PBL, barnehageprofittørenes våpendrager

I dag er om lag halvparten av norsk barnehagesektor privat og sektoren lider under det økonomene kaller «markedssvikt». Kunnskapsminister Sanner har fått fasit på sitt bord i en rekke rapporter: kommersiell barnehagedrift har en årlig egenkapitalavkastning tre ganger høyere enn gjennomsnittet på Oslo Børs. Markedsandelen til de seks største aktørene målt i antall barn har økt fra rundt 11 prosent av det private barnehagemarkedet i 2007 til nærmere 32 prosent i 2016. Samme rapport viser at samlet opptjent egenkapital har vokst fra under 500 millioner kroner i 2007 til nesten fire milliarder kroner i 2016. (Revisorfirmaet BDO). De store kommersielle kjedene har flere barn per ansatt, og i disse barnehagene fører økte kommunale tilskudd først og fremst til økte overskudd i konsernene. (Telemarksforskning). Private barnehager sparer om lag en milliard mindre i pensjon enn de får i tilskudd (Telemarksforskning) og overskuddet for private barnehager i 2017 endte på til sammen 1,2 milliarder kroner (SSB).

På bakgrunn av dette har regjeringen sendt forslag til endringer av Barnehageloven ut på høring. At det er uenigheter om hvordan situasjonen best skal håndteres er rimelig ettersom det er store interesseforskjeller internt i PBL og i det politiske landskapet, men PBLs holdning om å benekte helt grunnleggende fakta om situasjonen er dypt problematisk. Faktaene viser at de store kommersielle barnehagene har brukt tilskudd og foreldrebetaling til å øke eiernes profitt, framfor å ansette flere i barnehagene. Nå når bemanningsnorm er innført mener PBL likevel at den skal dekkes ved økte tilskudd til alle private barnehager. Barnehager som ikke har egenkapital til å oppfylle bemanningsnormen blir satt i en skvis, mens de kommersielle kjedene ser en anledning til å øke sin inntjening.

Medlemmer av PBL som har forsøkt å bringe de faktaene alle andre enn PBL forholder seg til, inn i PBL s diskusjoner beskyldes for å drive med eventyrhistorier og for å være en illojal minoritet. Det er ganske stygt. Når man i tillegg angriper de som rapporterer som denne interne debatten, slik som Klassekampen gjorde den 31. mai, fremstår det hele som ganske virkelighetsfjernt. PBL må være desperate om de tror at å sable ned egne medlemmer som tør å påpeke at keiseren ikke har klær vil få faktaene til å forsvinne.

PBL må forholde seg til at alle barnehager drives på vegne av fellesskapet, finansiert av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Barnehagene er ikke «våre barnehager» slik PBL-direktør Anne Lindboe stadig uttrykker det. Barnehagene er hele Norges barnehager, eierne eier kanskje bygningen, men barnehagedriften er fellesskapets. Det er Stortinget og kommunene som står ansvarlig for befolkningens barnehagetilbud, ikke PBL. De enkeltstående barnehagene som nå tørr å si ifra står på fellesskapets side, mens PBL er barnehageprofittens store forsvarer.