Nyhetsbrev 5/2017

For velferdsstatens siste nyhetsbrev inneholder flere saker om kampen mot profitt i velferden, analyse av EØS-debatten etter LO-kongressen, konkurranseutsetting i Danmark, utfordring til det nye Helsepartiet og nye verktøy innen handelspolitikken.

Innholdsfortegnelse:
 
1.     Stans velferdsprofitørene på 1-2-3
2.     Ny rapport om kommersialisering av attføringsfeltet
3.     Samlet LO kongress for profittfri velferd
4.     Slik lager vi profittfrie barnehager
5.     EØS-debatten: Hva nå etter LO-kongressen?
6.     Omsorgskonkurser og krav om konkurranseutsetting i Danmark
7.     Kronikk: Spørsmål til Helsepartiet
8.     Ny rapport: Alternativer til investor-stat tvisteløsninger
9.     Animasjonsfilm fra Attac: TISA på fem minutter

1. Stans velferdsprofitørene på 1-2-3

Spørsmålet om profitt i velferden kommer til å bli et viktig tema i høstens valgkamp. Den nye pamfletten Stans velferdsprofitørene på 1-2-3 gir deg faktaene og argumentene du trenger for å ta debatten om velferdsprofitørene - og vinne den!

Pamfletten er en del av kampanjen Velferd uten profitt. Sjekk ut hjemmesidene der du kan be stortingskandidater ta stilling til prinsippet om at «våre skattepenger til barnehage, barnevern, skole, sykehus og omsorgstjenester skal gå til felles velferd, ikke privat profitt.» Om noen allerede har stilt spørsmålet til en kandidat, kan du bidra med å øke presset på at personen må svare ved å sende en påminnelse. Kampanjen sender ut en epost i uka til de kandidatene som ikke har svart. Desto flere som påminner, jo flere underskrifter på eposten stortingskandidatene får. Du kan også registrere deg her, og få all informasjon om kampanjen inn på epost.

2. Ny rapport om kommersialisering av attføringsfeltet

I 2014 besluttet Høyre/Frp-regjeringen å sette attføringstilbudet rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne ut på anbud. Rapporten Milliarder – ikke mennesker. En historie om velferdsprofitører på attføringsfeltet undersøker resultatene av denne konkurranseutsettingen og gir en kort innføring til attføringsfeltet. Rapporten er skrevet av For velferdsstatens Linn Herning sammen med Johan Martin Leikvoll, politisk rådgiver i LO-forbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).
Hovedfunnene i rapporten er at blant regjeringens argumenter for å ta i bruk anbud på dette feltet er det lite som holder mål i møte med de konkrete resultatene. Det er stor avstand mellom retorikk og realitet. Regjeringen lovet mer mangfold, men resultatet er en dramatisk konsentrasjon på få aktører. Regjeringen lovet muligheter for nye ideelle leverandører eller sosiale entreprenører, resultatet er dramatisk kommersialisering.

I tillegg til en systematisk gjennomgang av resultatene av regjeringens lovnader, undersøker rapporten også andre konsekvenser av anbudsutsettingen. Dette gjelder særlig fremveksten av velferdsprofitører på attføringsområdet, med tilhørende konsekvenser som eierskap i skatteparadis, forretningsmodeller basert på løsarbeidere og nedprioritering av innovasjon og kompetansebygging i fagfeltet. Dessuten drøfter rapporten faren for at kommersialiseringen fører til at de svakeste gruppene er skjøvet ut til fordel for «enklere» brukere (såkalt fløteskumming), noe internasjonale erfaringer og forskning viser at har skjedd andre steder der attføringsfeltet er anbudsutsatt og kommersialisert. Les mer om sammendrag, hovedfunn og pressedekning her.

3. Samlet LO-kongress for profittfri velferd

En samlet LO kongress gikk inn for at LO skal «jobbe for å fjerne muligheter til å ta ut profitt på velferdstjenester». Formuleringen står i det nye handlingsprogrammets del om Velferd, ikke marked, og utdypes i uttalelsen En sterk offentlig sektor i hele landet. Der står det blant annet: «Det er bred oppslutning om en sterk offentlig sektor i Norge. Samtidig utfordres velferdsstaten av kommersialisering og krefter som ønsker økt privat profitt fra drift av offentlig finansierte tjenester og infrastruktur. Denne utviklingen har ført til at offentlige midler som skulle gått til barnehage, skole, barnevern, sykehus, omsorg og andre offentlige oppgaver ender opp som privat profitt. Forskning viser at dette skjer på bekostning av ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

LO mener at offentlige tjenester i all hovedsak må drives i offentlig regi. Også i årene framover vil det imidlertid være nødvendig at det offentlige samarbeider med ideelle og ikke-kommersielle aktører. Dette gjelder for eksempel innenfor attføring, barnevern, barnehager og omsorg. En forutsetning er at tilbyderne har fast ansatte medarbeidere med skikkelige lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår.»

4. Slik lager vi profittfrie barnehager

På noen områder, slik som barnehage, favoriserer lovverket velferdsprofitører og begrenser handlingsrommet for kommunene til å planlegge og styre til beste for innbyggerne. Derfor må det ny nasjonal politikk og nytt lovverk til for å sikre at felles skattepenger går til formålet. En ny politikk for profittfrie barnehager vil åpenbart møte stor motstand fra velferdsprofitørene. Det må man være beredt på. Men ny politikk er både rettferdig og legitim, overfor ungene og skattebetalerne, de som ikke driver kommersielt – og ansatte.  Det er fellesskapet som har betalt barnehagene, og de kommersielle eierne har hentet profitt i femten år. For velferdsstatens Helene Bank, som har skrevet om temaet i pamfletten Profittfri velferd, har laget et konkret forslag til hvordan vi kan avkommersialisere barnehagene. Hun har delt forslaget inn i nasjonale strakstiltak, og mer langsiktige tiltak i stat og kommune, for å sørge for at fellesskapets bevilginger går til formålet.

5. EØS-debatten: Hva nå etter LO-kongressen?

Nok en gang fikk vi en LO-kongress med et sterkt fokus på EØS-avtalen og dens betydning for norsk arbeidsliv. Nok en gang fikk vi et kompromissvedtak. Lite tyder imidlertid på at EØS-debatten vil forstumme etter dette. Snarere tvert imot, utfordringene står i kø, og kommende begivenheter vil snarere skjerpe enn dempe debatten. Da kan vi nok også vente oss større oppmerksomhet omkring et underkommunisert tema i dagens debatt. Det gjelder den indirekte virkningen den totale EU/EØS-politikken har på styrkeforholdet mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne. Denne virkningen, som for tida er gjenstand for omfattende debatt innad i EU, kan på sikt være vel så alvorlig som de direkte angrepene på lov- og avtaleverk og ILO-konvensjoner, som vi har opplevd de siste årene. Asbjørn Wahl analyserer og oppsummerer situasjonen etter LO-kongressen. Les artikkelen her.

6. Omsorgskonkurser og konkurranseutsetting i Danmark

Danske kommuner får nå varsel om at de vil bli underlagt konkrete måltall for konkurranseutsetting. Økonomi- og innenriksminister Simon Emil Ammitzbøll mener at «konkurranseutsettingen i kommunene er for lav og vokser for langsomt. Vi må være langt mer ambisiøse. Derfor bør vi fastsette konkrete måltall for konkurranseutsettingen.» Les mer om saken her.

Tre uker senere kom beskjeden om at det største private omsorgsfirmaet i Aarhus går konkurs. Resultatet var at 1000 brukere sto uten hjelp og kommunen måtte ta over på kort varsel. Danmark har de senere årene opplevd en bølge av konkurser i private omsorgsfirmaer. I følge fagforbundet FOA er over 12.000 eldre rammet av slike konkurser de senere årene. FOA har også laget en egen konkursindeks.

7. Kronikk: Spørsmål til Helsepartiet

Vi har fått et nytt parti her i landet – Helsepartiet. Med et par viktige unntak har partiet utviklet en aldeles utmerket helsepolitikk. Å danne nytt politisk parti er imidlertid en krevende oppgave, og partiets første prinsipprogram inneholder både overraskelser, problematiske standpunkter og uklare posisjoner – til så viktige spørsmål som privatisering, skattepolitikk og virkningene av EU/EØS-politikken på så vel helsesektoren som på arbeidsmarkedspolitikken. Asbjørn Wahl utfordret partiet i en kronikk i Dagsavisen – og fikk svar samme sted. Debatten vil fortsette.

8. Ny rapport: Alternativer til investor-stat tvisteløsninger

Da Egypt forsøkte å øke landets minstelønninger, truet det svenske kraftselskapet Vattenfall med å saksøke landet og kreve økonomisk erstatning. Vattenfalls mulighet til å saksøke Egypt var befestet gjennom en investeringsavtale som inneholdt en såkalt investor-stat tvisteløsning som gir selskaper (investorer) en direkte adgang til å saksøke stater.

Investor-stat tvisteløsning (ISDS) er en kontroversiell mekanisme som er inkludert i flere tusen internasjonale handels- og investeringsavtaler. ISDS gjør det mulig for utenlandske selskaper å saksøke stater for politikkendringer – selv om dette kan være politikk som beskytter miljø, arbeidsbetingelser og folkehelse – hvis endringene påvirker selskapets fortjeneste. Saken føres i lukkede tvistefora – en slags privatisert domstol – og advokatene må ikke ta hensyn til nasjonale lovverk. Solberg-regjeringen ønsker denne mekanismen inn i Norges nye investeringsavtaler, men motstanden er stor. Noe som blant annet ble vist i NRKs utenriksmagasin Urix (19.5.2016).

I den nye publikasjonen Alternativer til investor-stat tvisteløsning har Anniken Storbakk i Handelskampanjen beskrevet ulike alternativer fra land som har reformert sine investeringsavtaler. Konklusjonen er at politikken på dette området bør  basere seg på at investeringer fra selskapenes side er del av en kalkulert risiko, som bør håndteres gjennom forsikringsordninger, ikke ved å binde demokratiet og på den måten hindre ny politikk i framtida.

9. Animasjonsfilm fra Attac: TISA på fem minutter

En del kontroversielle handels- og investeringsavtaler er lagt på is etter presidentvalget i USA. Det gjelder ikke tjenesteavtalen TISA. Tvert imot, president Trump ønsker fri handel med blant annet elektroniske data. Attac Norge har laget denne korte animasjonsfilmen, «Det du trenger å vite om TISA».

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit