Nyhetsbrev 1/2018

I årets første nyhetsbrev fra For velferdsstaten kan du blant annet lese om privatiseringstvang i den nye regjeringsplattformen, hvordan EU jobber for fri flyt av energi innen EU/EØS og en kronikk om sosialdemokratiets krise.

 

Innholdsfortegnelse:

  1. En plattform for konkurranse- og privatiseringstvang
  2. Nasjonal kontroll over energipolitikken!
  3. Enstemmig i Stortinget for å utrede velferdsprofitt
  4. Kronikk: Sosialdemokratiets framtid
  5. WTO-møte i Argentina 2017: Demokrati til besvær
  6. Flertall sier nei til kommersielle i velferden
  7. Førde brukte forkjøpsrett mot barnehageoppkjøp
  8. Trondheimsresolusjonen 2018

 

1. En plattform for konkurranse- og privatiseringstvang

I plattformen for den nye Høyre-, Frp- og Venstre-regjeringen står det mye om valgfrihet, innovasjon og mangfold. Bak disse honnørordene finner vi imidlertid økt privatisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor. «Velferdsprofitørene kan juble» mener For velferdsstatens Helene Bank, som i denne artikkelen konstaterer at regjeringens tidligere formuleringer om å åpne for og tilrettelegge nå har blitt byttet ut mot at det skalog bør konkurranseutsettes. 

«Den nye regjeringen dekker bordet for velferdsprofitørene. De kaller dem ’kvinnelige gründere’, men i realiteten gir de bort skattepengene våre til kommersielle konserner», skriver Lina Aas-Eng i en kronikk i Dagsavisen, som handler om at kvinnekamp ble brukt som brekkstang for velferdsprofitørene i valgkampen og hvordan denne valgkampbløffen nå har blitt formalisert i den nye regjeringsplattformen.

I den nye plattformen skriver regjeringen blant annet at de vil innføre «tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.» Det vil bety statlige reguleringer som også vil føre til kommunal konkurransetvang, og det vil få større konsekvenser enn kommunereformen når det gjelder å omforme norske kommuner og det offentlige i markedets bilde, skriver Helene Bank i kronikken En plattform for konkurranse- og privatiseringstvang.

Også Hege Ulstein i Dagsavisen gir en god analyse av hvordan Jeløya-plattformen legger til rette for økt bedriftsøkonomisk styring i offentlig sektor, samt hvilke konsekvenser dette vil få for det norske samfunnet. I kronikken Nei til likestilling konkluderer hun med at «Bedriftsøkonomisk tenkning ikke er enn sunn måte å styre et samfunn på – rett og slett fordi et godt samfunn er noe helt annet enn en lønnsom butikk.»

 

2. Nasjonal kontroll over energipolitikken!

Innen EU arbeides det nå hardt for å skape et felles energimarked («en femte frihet»), med felles regulering gjennom energibyrået ACER og innføring av overnasjonal myndighet på enkelte områder. Målet er fri flyt av energi innen EU/EØS innen 2020. Dette kan få store, negative virkninger for norsk energipolitikk og -priser. En bred allianse av organisasjoner er derfor i ferd med å samordne seg i en kamp mot at Norge skal underlegge seg denne politikken. Asbjørn Wahl analyserer og oppsummerer situasjonen i denne artikkelen, mens De Facto har utarbeidet denne mer omfattende rapporten om EUs energiunion og problemene omkring denne.

 

3. Enstemmig i Stortinget for å utrede velferdsprofitt

Den 12. desember stemte et samlet Storting for følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres.»

Forslaget om en slik utredning ble først fremmet av SV i 2015, da det ble nedstemt, og igjen i 2017 som en del av et representantforslag om barnevern uten profitt. (Se alle dokumenter knyttet til Stortingssaken her.) At et slikt vedtak nå ble enstemmig vedtatt, forteller at debatten om velferdsprofitt er flyttet langt i løpet av to år. Det er ikke lengre mulig for tilhengerne av kommersielle velferdstjenester å benekte at dette også åpner for private sugerør i velferdskassa og at det finnes et behov for offisiell kunnskap om dette.

Likevel er det grunn til å avvente selve utredningen før jubelen slippes løs. Det er tidenes mest velferdsprofittvennlige regjering som skal nedsette utvalget, og det finnes nok av kommersialiseringstilhengere til å fylle et helt utvalg. Det er derfor fare for at en slik utredning kan ende som et forsvarsskrift for kommersiell velferd. Skulle det skje, blir det i det minste en god anledning til å fremme andre analyser og politiske forslag. Vi venter i spenning.

 

4. Kronikk: Sosialdemokratiets framtid

Sosialdemokratiske partier over hele Europa befinner seg i en dyp krise, hvor flere av de tradisjonelt store og sterke partiene har opplevd katastrofale valgresultater. I Norge har Arbeiderpartiet gjort to av sine dårligste valg siden 1920-tallet - men dette dreier seg verken om Giske-krise eller Støres klassebakgrunn, skriver Asbjørn Wahl i kronikken Sosialdemokratiets framtid i Klassekampen 11.1.2018. For å finne kimen til dagens krise i sosialdemokratiet, må vi se tilbake på det historiske klassekompromisset som nå er i ferd med å brytes ned, mener Wahl.

 

5. WTO-møte i Argentina 2017: Demokrati til besvær

Verdens handelsorganisasjon avholdt ministermøte i Buenos Aires i desember 2018. Det var store forventninger om å få i gang nye nyliberale avreguleringer innen digital økonomi, fiskerisubsidier, men også spørsmål om rett til mat- og jordbruk som kan fø verden og ivareta miljøhensyn. Maktspillet ble imidlertid for tydelig, og det ble ingen nye avtaler. Lovnader til verdens fattige om mer politisk handlingsrom for utvikling, ble heller ikke fulgt opp. Les en oppsummering i 6 punkter her.

 

6. Flertall sier nei til kommersielle i velferden 

Enda en meningsmåling viser at et flertall er mot at kommersielle skal drive, og profittere på, velferdstjenester i Norge. Denne gang er det Sentio som på oppdrag av Klassekampen har spurt 1000 personer over hele landet hvorvidt de er enig eller uenig i følgende påstand: «Det bør bli vanskeligere for private selskaper å ta ut profitt fra drift av offentlige velferdstjenester som sykehjem, barnevern og barnehager.» Til sammen 68 prosent av de spurte svarte at de er helt eller delvis enig i at det bør bli vanskeligere.

Forrige gang Klassekampen med hjelp av Sentio undersøkte spørsmålet, var en uke før Stortingsvalget 2017. Da var 61 prosent litt eller helt enig i påstanden at «private selskaper bør ikke få ta ut privat profitt fra velferdstjenester som sykehjem, barnehage og skole.» I forkant av valgkampen 2017 gjennomførte også Ipsos på oppdrag av SV en meningsmåling med spørsmålet om «eiere av virksomheter som driver velferdstjenester kan ta ut utbytte.» I den målingen svarte 51 prosent at det er galt, mens kun 26 prosent mente at det er rett.

Resultatene er helt i tråd med tidligere lignende målinger. I februar 2016 gjorde Ipsos en undersøkelse på oppdrag av Manifest Tankesmie, som viste at 45 prosent helt vil forby og til sammen 88 prosent vil begrense profitt i velferden. Alle disse meningsmålingene viser (litt avhengig av utvalg og spørsmålsformuleringer) at et fast stort flertall av befolkningen er imot at selskaper med profittmotiv skal kunne drive og ta ut verdier av velferdstjenester i Norge.

 

7. Førde brukte forkjøpsrett mot barnehageoppkjøp

Avtale om forkjøpsrett med individuelle eiere er en måte kommunene kan sikre at store barnehagekjeder ikke får makt over barnehagedrift og barnehagestruktur lokalt. Dette har skjedd i Førde kommune.

I desember 2017 vedtok kommunestyret i Førde med 14 mot 13 stemmer å bruke den kontraktfestede forkjøpsretten mellom kommune og barnehageeiere. Det var barnehagekjeden Læringsverkstedet AS som hadde avtalt kjøp med eierne av Nærleiken barnehage i Førde sentrum – en sentrumsnær og populær barnehage bygget på offentlig festet tomt. Læringsverkstedet AS har i 2016 og 2017 gjennomført store oppkjøp av barnehager over hele landet og i Sverige, og har dermed blitt Norges største barnehagekjede. Nærleiken barnehage gikk med overskudd på 921 000 kroner i 2016.

Arild B. Olsen, direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) gikk umiddelbart ut i media (Firda 18.12.2017) og hevdet at forkjøpsretten ikke var gyldig slik kommunen tolket den. I januar 2018 ble imidlertid avtalen mellom kommune og eierne av Nærleiken barnehage klar. «Vi hadde en klar forståing frå begge sider at det eksisterte ein forkjøpsrett, men vi var ikkje interessert i at det skulle gå juss i det», sa majoritetseieren i barnehagen til avisa Firda (15.1.2018.)

Læringsverkstedet og PBL har akseptert dette, men det viser at store aktører har stor politisk makt og fort kan skremme både administrasjon og lokale politikere fra å gjøre vedtak og tiltak som de mener er best for kommunen.  

 

8. Trondheimsresolusjonen 2018

Den tradisjonelle Trondheimskonferansen 2018, i regi av LO i Trondheim, samlet også i år mer enn 600 faglige aktivister fra hele landet. Pensjonssaken i offentlig og privat sektor, kamp mot bemanningsbransjen og kamp mot norsk suverenitetsavståelse til EUs Energibyrå - ACER, sto sentralt i Trondheimsresolusjonen 2018. Men også andre uttalelser ble vedtatt som grunnlag for faglige kamper i 2018. Tilleggsuttalelsene og alle innledningene finner du på hjemmesiden til LO i Trondheim.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit