Nyhetsbrev 4/2019

I denne månedens nyhetsbrev skriver For velferdsstaten om kampanjen "Velferd uten profitt", som har startet opp på ny! Vi kommenterer også regjeringens flikking fremfor reparasjon i forslaget om endringer i barnehageloven, og om neste Politiskt pub i Oslo.

Innholdsfortegnelse:

  1. Kampanjen «Velferd uten profitt» har startet igjen!
  2. Barnehager: Flikking fremfor reparasjon
  3. Kommersielle i velferden – et demokratisk problem
  4. Trenger mer innsyn i velferdsprofitørenes økonomi
  5. Arbeiderernes internasjonale kampdag 1.mai
  6. Politisk pub: For en inkluderende boligpolitikk
  7. Abonnerer du på For velferdsstatens podcast?

 

1. Kampanjen «Velferd uten profitt» har startet igjen! 

Kronikken Nå skal vi sette en stopper for Velferdsprofitørene! i Dagbladet 26. april markerer starten for årets kampanje for velferd uten profitt. Kampanjens budskap er at våre skattepenger til barnehage, barnevern, skole, sykehjem og omsorgstjenester skal gå til felles velferd, ikke privat profitt. Disse velferdstjenestene bør drives av offentlige og ideelle aktører, ikke av aktører med kommersielle motiv for sin virksomhet.

Målet med kampanjen «Velferd uten profitt» er å sette en stopper for velferdsprofitørene i kommunevalget 2019. Flertallet av velgerne ønsker velferd uten profitt. Dette ønsket burde følges opp av flertallet av politikerne. Årets kommunevalg er første anledning. Følg med på kampanjen på FacebookInstagram og på hjemmesiden www.velferd-uten-profitt.no.

Kampanjens avsender er en aksjonsgruppe, hvor alle har erfaringer med, eller spesiell kunnskap om, konsekvensene av å slippe kommersielle aktører inn i velferdstjenestene. Medlemmene av aksjonsgruppa 2019 er: Annika Sander, Asbjørn Sagstad, Linn Herning, Lina Aas-Eng, Eirik Riis Mossefinn, Elin Myrekrok Skrede, Royne K. Berget, Heidi Simensen, Linda Hægdahl, Renie Engeseth, Thomas Johansen og Kenneth Arctander Johansen. I forbindelse med oppstarten av kampanjen ble Lina og Elin intervjuet av FriFagbevegelse om sine erfaringer med konsekvensene av kommersiell barnehagedrift.

 

2. Barnehager: Flikking fremfor reparasjon

Regjeringen har sendt på høring et forslag til endringer i barnehageloven med ny regulering av private barnehager. Høringsfristen er 26. juli. I regjeringens pressemeldinggis det beskrivelser av utfordringene i sektoren som ligner den motstandere kommersialisering av barnehagene har gitt i årevis. At denne virkelighetsbeskrivelsen kommer fra en Høyreregjering er en seier for fakta og kunnskap i den norske barnehagedebatten. Enigheter i virkelighetsbeskrivelse er imidlertid ikke det samme som enighet om hva som må gjøres. 

Regjeringens forslag er flikking på et system som trenger full reparasjon. Vi vil advare mot regjeringens åpning for å gjeninnføre fri etableringsrett. Å bøte på problemene med kommersialiserte velferdsmarkeder med mer marked, er en dårlig løsning, men viser godt at enighet om problemer ikke nødvendigvis gir enighet om løsningene. Forslaget om å innføre et nasjonalt økonomisk tilsyn viser også en av de grunnleggende utfordringen med kommersielle velferdstjenester. Fordi disse «markedene» krever kontrollapparater som ofte virker sentraliserende og er byråkratiske. Istedenfor flere ansatte i barnehagene vil vi få flere ansatte i Utdanningsdirektoratet. 

For velferdsstaten har skrevet en foreløpig kommentar og kommer tilbake med mer informasjon før høringsfristen. Vår oppsummering av det nye kunnskapsmaterialet som regjeringen bygger sitt nye lovforslag på kan leses her.

 

3. Kommersielle i velferden – et demokratisk problem

Når kommunene driver velferd i egen regi er de forpliktet av lover som sikrer åpenhet og demokrati. Forvaltningsloven regulerer likebehandling, habilitet og at offentlig ansatte skal handle til innbyggernes fordel. Offentlighetsloven regulerer rett til innsyn i sakspapirer, kommunikasjon og økonomi, så lenge det ikke går ut over personvernet. Arkivloven skal sikre at historiske data om oss ikke blir borte, så om feil har skjedd skal det offentliges egne arkiver også kunne brukes mot det offentlige selv. 

Disse lovene gjelder ikke for kommersielle selskap som driver tjenester på vegne av det offentlige. Kommersielle aktører som er organiserte som aksjeselskap følger derimot aksjeloven med rett til forretningshemmeligheter. Dette gjelder også når de leverer tjenester som er fullt og helt finansiert av fellesskapet og eventuelle egenandeler. 

Denne problemstillingen var gjenstand for et forslag om lovendring på Stortinget i 2017 (Dok 8 32S «Om å sikre åpenhet i helse og omsorgsinstitusjoner som utfører tjenester i kommunal regi). Til dette forslaget – som ble nedstemt av stortingets flertall – skrev NHO i et høringsbrev blant annet «…private tjenesteleverandører ikke er underlagt samme krav om å følge forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven. Dette er lover som er ment å regulere helt andre forhold enn det offentliges forhold til næringslivet». I følge NHO er altså offentlige tjenester som leveres av velferdsprofitører mer å regne som ordinær kommersiell virksomhet enn noe som er beskyttet av våre viktigste demokratilover. Vi merker oss NHOs syn på saken, og sier oss grunnleggende uenig.

 

4. Trenger mer innsyn i velferdsprofitørenes økonomi

Organisasjonen Tax Justice Network– Norge (TJN) argumenterer for at flere enn skatteetaten må ha innsyn i velferdsprofitørenes økonomi. I kronikken Innsyn for flere en skatteetaten i Dagens Næringsliv 4. mars, beskriver Gregar Berg-Rollnes og Ingrid Hjertaker problemene med velferdsprofitører med eiere i skatteparadis. 

De bruker eksemplet at svenske skattemyndighetene i 2018 idømte eierne til Aleris (nå Stendi), en bot på 740 millioner SEK for å ha trikset med rentefradrag i sin internasjonale konsernstruktur. Aleris, den gangen eiet av Investor AB, måtte i 2018 også betale 17 millioner kroner til Skatt Øst for å ha skjult ansatte som «konsulenter» for å redusere skatt og avgifter. TJN takker varslere, journalister og sivilsamfunn for at flere smutthull i skattelovene er blitt tettet i senere år. Åpenhet er en styrke for demokratiet. Skattebetalingen til multinasjonale konsern bør være et tema for et offentlig ordskifte, ikke bare en internsak i Skatteetaten.

 

5. Arbeiderenes internasjonale kampdag 1.mai

For velferdsstaten gratulerer alle med årets 1.mai! Vi håper dagen gir inspirasjon og kamplyst. I år holder For velferdsstatens daglige leder Linn Herning hovedtalen på 1. mai-arrangementet i Tromsø. I fjor var hun blant talerne på Youngstorget i Oslo. Hennes tale fra 2018 kan leses her.

 

6. Politisk pub: For en inkluderende boligpolitikk

Oslos boligmarked blir stadig mer klassedelt. Forskjellene mellom øst og vest øker. Kjøp av nye boliger er umulig selv med helt vanlige inntekter. Leiemarkedet er dyrt og dårlig. «Gjengs leie» gjør at brukere av sosialboliger ofte må ty til sosialhjelp for å bli boende. Løsninger på disse problemene er tema for Politisk pub på Kulturhuset i Oslo 23.5. 2019, kl 18-19.30.

Debattpanelet består av Rasmus Reinvang, byrådssekretær for boligområdet i Oslo; Maren Oddvang, Fagforbundet Ung; Petter Vellesen, Oslo Bygningsarbeiderforening; Lars Aasen, Leieboerforeningen og Johann Engen, beboer. 

Politisk pub er et samarbeid mellom LO i Oslo, DeFacto kunnskapssenter for fagorganiserte og For velferdsstaten. For velferdsstaten publiserer lydopptak fra pubene som podcasts så at andre kan lytte og la seg inspirere.

 

7. Abonnerer du på For velferdsstatens podcast?

I For velferdsstatens podcast kan du høre spennende og inspirerende debatter, taler og intervjuer. Podcasten oppdateres jevnlig med nye episoder. I de siste to episodene kan du høre opptak fra Samantha Masons innledning Kan arbeiderklassen forandre verden? og Sean Sweeneys innledning om Fagbevegelsen og klimakrisa fra Wahl-konferansen.

Du finner For velferdsstatens podcast på ItunesSpotify og SoundCloud. God lytting!

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit