Markedsretting

Offentlig sektor har blitt gjenstand for en bred reformbølge som tar utgangspunkt i å overføre styringsmekanismer fra det private næringsliv til offentlig sektor. Fra 1980-tallet opplevde alle land i verden en voldsom offensiv for å privatisere og konkurranseutsette offentlig sektor. Store transnasjonale selskap ønsket innpass i de offentlige budsjetter som dekket basistjenester til befolkningene. Slike selskap ønsket også å få eierskap til og drifting av offentlig eiendom. Ikke minst, søker finansaktørene stadig nye inntektsmuligheter ved å overføre framtidige sikringsordninger, slik som pensjon og syketrygd til forsikringsbransjen. I land med sterke fagorganisasjoner og sterk sans for å ivareta også de svakeste, gikk ikke reformene så langt som storselskapene ønsket. "De trege reformistene" tvinges langsomt til konkurranseutsetting og privatisering gjennom trinnvise reformer med innføring av ulike markedsstyringsprinsipper, også kjent som New Public Management (NPM).

Bare med omfattende mobilisering, kunnskap og gode alternativ får vi etablert bolverk mot denne markedsretting og privatisering som holder på å undergrave viktige offentlige tjenester innen transport, helse, arbeid og utdanning, med mer.

Under finner du alle artikler relatert til markedsstyring. Du kan også sortere artiklene ved å velge underkategoriene offentlig styring eller privatisering.

Velferdsprofitører tar ikke utbytte

Velferdsprofitører tar ikke utbytteTjener kommersielle selskaper penger på å drive skattefinansierte velferdstjenester, eller drives de av ren idealisme? Spørsmålet stilles av Asbjørn Wahl i denne kronikken som tar for seg velferdsprofitørenes forsøkt på manipulasjon av den offentlige debatten. Les kronikken her.

Ny rapport om veien til profittfri velferd

 Ny rapport om veien til profittfri velferdOslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø har alle tatt politiske grep for å begrense kommersielle drift og privat profitt for skattefinansierte velferdstjenester.DeFacto har kartlagt hva som er gjort i de ulike byene, og hvilke erfaringer sentrale aktører har gjort seg. Les mer

Ideologi og interessekamp om kommersiell velferd

Ideologi og interessekamp om kommersiell velferdVirke og Oslo Economics setter to streker under sparetallet «4 milliarder kroner» uten rot i en dokumentert virkelighet eller i et teoretisk regnestykke. Det kommer ut av en antakelse. Estimatet er ikke koplet til private. De forutsetter innsparing og derfor finner de innsparing. Skriver Helene Bank denne kommentaren Les mer

Å ha tall er ikke nok

Å ha tall er ikke nok Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har fått konstruert et sparetall som brukes i valgkampens om velferdsprofitt. For velferdsstatens Helene bank svarer PBL at sparetallet er 2,15 milliarder er framkommet ved å bruke fiktive anslag slik at sparetall kommer ut i den andre enden. Les mer

Innlegg: De skjulte kostnadene

Innlegg: De skjulte kostnadene«Hva koster det egentlig å sette ut tjenester i privat regi?, spør Helene Bank i dette innlegget og forklarer hvordan de som ønsker å privatisere og konkurranseutsette offentlige tjenester, ofte snakker om at konkurranse fører til innovasjon og mangfold, men at fokus på å spare penger vanligvis er avgjørende, Les Helene Banks innlegg her

Sparer vi milliarder på private?

Sparer vi milliarder på private?«Sparer 4 mrd på å bruke private», melder NTB. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke og konsulentene i Oslo Economics har konstruert et tall helt uten rot i virkeligheten. Men tall fungerer og får overskrifter. Les Helene Banks kommentar til innsparingsrapporten her

Profitørene skyver ideelle barnehager foran seg

Profitørene skyver ideelle barnehager foran segEt av triksene til Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og de store kommersielle barnehagekjedene er at de skyver små og ideelle aktører foran seg i sin jakt på profitt. Sist med brev fra Nettverk for natur- og gårdsbarnehager til Senterpartiet etter landsmøtevedtak om profittfrie barnehager. Les mer

Regjeringens barnehagedekret for profitt

Regjeringens barnehagedekret for profittKunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) overstyrer både Stortinget og kommunal råderett når det gjelder spørsmål om kommunal egenregi og samarbeid med ikke-kommersielle aktører om framtidig barnehageutbygging. Les mer

EØS-debatten: Hva nå etter LO-kongressen?

EØS-debatten: Hva nå etter LO-kongressen?Nok en gang fikk vi en LO-kongress med et sterkt fokus på EØS-avtalen og dens betydning for norsk arbeidsliv. Nok en gang fikk vi et kompromissvedtak. Lite tyder imidlertid på at EØS-debatten vil forstumme etter dette. Les Asbjørn Wahls analyse her

Valget 2017: Slik skaper vi profittfrie barnehager

Valget 2017: Slik skaper vi profittfrie barnehager  Hvis barnehage-sektoren skal bli profittfri, må det nasjonale barnehagelovverket og finansieringsmodellen endres, men det er også mulig å gjøre lokale tiltak i kommunen. Se våre forslag til tiltak her

Arkiv

smartedit