Ideologi og interessekamp om kommersiell velferd

Virke og Oslo Economics setter to streker under sparetallet «4 milliarder kroner» uten rot i en dokumentert virkelighet eller i et teoretisk regnestykke. Det kommer ut av en antakelse. Estimatet er ikke koplet til private. De forutsetter innsparing og derfor finner de innsparing. Skriver Helene Bank denne kommentaren

Av Helene Bank, For velferdsstaten

Publisert i Klassekampen 21. juli 2017

 «Å slippe private til handler ikke om ideologi», skriver Virkes Harald Andersen. Han viser med sitt innlegg i Klassekampen 19. juni at interessekampen til velferdsprofitører skal tilsløres med å klistre et ideologimerke på all kritikk.

Min kritikk av rapporten fra Oslo Economics/ Virke er at intet i rapporten sannsynliggjør at kommersielle aktører bidrar til verken sparing eller mangfold i omsorgstjenestene. Det er ikke nok å påstå det, som Virke gjør.

Det gis et sparetall uten regnestykke, for når Virke og Oslo Economics setter to streker under sparetallet «4 milliarder kroner», har det verken rot i en dokumentert virkelighet eller i et teoretisk regnestykke. Det kommer ut av en antakelse. Estimatet er ikke koplet til private, og som jeg skrev – de forutsetter innsparing og derfor finner de innsparing.

Oppkjøp og «konsolidering» fører til monopoler, ikke mangfold. Velferdsprofitører kjøper opp andre aktører og skaper monopol og kjedemakt. Deres metoder er forretningshemmeligheter som resten av samfunnet ikke lærer av.

Sparemetodene skaper kapitalavkastning og blir bare synlige når for eksempel ansatte melder om tap av pensjon eller utilstrekkelig bemanning, eller Arbeidstilsynet ser på arbeidslister og arbeidsforhold.

Ideelle aktører har vært og er pionerer og representerer et åpent mangfold som er nyttig for samfunnet. Velferdsprofitørene klistrer seg på de ideelle som en klegg, under samlebegrepet «private» – eller som Virkerapportene skriver «god miks av ideelle og kommersielle virksomheter». Virke bør presentere ideelle på deres premisser.

«Velferdsprofitør» er et faktabasert ord. Jeg skal medgi at det er et sterkt retorisk uttrykk, men det er faktabasert. Det er aktører i det noen selv kaller «public pay-market». De søker profitt i et trygt marked.

Formålet er ikke velferd – selv om de naturligvis gir velferd. Annet ville jo være både lovbrudd og kontraktsbrudd. Formålet er kapitalavkastning – profitt.

Mens udokumenterte sparetall florerer fra interesseorganisasjoner får vi ikke tilsvarende estimater på konkurransens kostnader. Det er tallene som mangler.

Konsulentene Oslo Economics har riktig nok skrevet «For at man kan realisere positive effekter kreves det imidlertid ressurser og kompetanse for å utforme gode kontrakter, etterprøve at den bestilte kvaliteten blir levert og følge opp leverandørene på andre måter» (Virke-rapport, om private sykehjemstjenester (2017-20)). Men å gjette på transaksjonskostnader, tør ikke Oslo Economics å prøve seg på.

 

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit