Rapport: Barnevern som profittarena

I denne rapporten viser De Facto at barnevern nå er noe av det mest lønnsomme man kan investere i, og at sektoren domineres av kommersielle konsern.

Last ned rapporten Barnevern som profittarena (De Facto 7/2016)


Omtale av rapporten:

Barnevernsselskaper kontrolleres fra skatteparadis. Artikkel i VG 07.09.2017
Stor lønnsomhet i privat barnevern. Artikkel i Dagbladet 02.09.2017

Sammendrag av rapporten:
* Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommuner. Mesteparten skjer i kommunene, som i 2015 brukte totalt 11,8 milliarder kroner på området. Av dette brukte kommunene kun 450 millioner kroner til kjøp fra private (ideelle og kommersielle). I dette notatet skal vi derfor konsentrere oppmerksomheten mot det statlige barnevernet, som er pådriveren for en omfattende kommersialisering av sektoren. Det statlige barnevernet brukte i 2015 brutto 6,3 milliarder kroner, hvorav 2,3 milliarder kroner var kjøp fra private (kommersielle og ideelle)

* Det statlige barnevernet har økt sine innkjøp fra private leverandører med 40-50 prosent i løpet av de siste fire-fem årene. Ifølge årsrapportene fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utgjorde kjøp av private barnevernstjenester 1 629 millioner korner i 2011 og 2 327 millioner kroner i 20153. Anslagsvis 70 prosent av de statlige kjøpene i 2015 skjedde fra kommersielle selskaper4. Det var en kraftig økning fra året før (se figur 1, s. 5). Om lag to tredjedeler ble brukt til å kjøpe plasser i private institusjoner og en tredjedel til fosterhjem knyttet til private tiltak5. Utgiftene til statlige institusjoner og tjenester har i perioden 2011-15 blitt redusert med omlag 10 prosent. Det pågår med andre ord en systematisk privatisering av sektoren.

* Rundt tre firedeler av kommersielle barnevernstjenester leveres av fem store konsern (se nedenfor), som har gjort barnevern til en særdeles lukrativ næring. I alle de fem (tre svenske og to norske) har eierne hatt en avkastning på investert kapital på 22-23 prosent de siste årene6. Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikter7 finnes det ingen andre næringer som er så lønnsomme.

* De regnskapsførte årsresultatene i de fem konsernenes mange norske datterselskaper summerer seg (etter skatt) til mer enn 600 millioner kroner over årene 2011-2015. I 2015 summerte årsresultatene seg til 128 millioner kroner (se tabell 1, s 8). Handel og overføringer mellom selskap i samme konsern gjør at de reelle overskuddene sannsynligvis er større. Barnevern utgjør bare en liten del av den totale virksomheten i disse omsorgskonsernene, som også driver stort innenfor hjemmetjenester, flyktningmottak, bo- og omsorgstjenester, sykehjem, rehabilitering, mm.

* De kommersielle selskapenes profitt stammer i stor grad fra lavere lønns- og pensjonskostnader enn i offentlige institusjoner. Et unntak fra Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser åpner for langturnuser uten at det inngås avtale med tillitsvalgte, hvor folk lever og arbeider på institusjonene opp til 96 timer i strekk. På årsbasis er arbeidstida i den turnusen som benyttes i kommersielle institusjoner minst 33 prosent lengre enn den som benyttes i statlige institusjoner. Merarbeidet blir ikke lønnet som i statlige institusjoner, og tillitsvalgte mener dette representerer om lag 100 000 kroner pr år i mindre lønn (se s. 11).

* Statlige Bufdir hevder at det ikke kan påvises forskjeller i kvalitet på barnevernstjenester fra offentlige, ideelle eller kommersielle leverandører. Påstanden underbygges ikke med forskning eller studier. Kommersielle selskaper bruker flere ufaglærte i sine institusjoner enn i offentlige og ideelle.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit