Attføringsanbud: En gavepakke til profitører

I hurtigtogsfart tvang den første Solberg-regjeringen igjennom anbudsutsetting av attføringstjenester. Kritikken var massiv, men ble ikke hørt. Nå er evalueringsrapport her.

Av Linn Herning, daglig leder i For Velferdsstaten og Johan Martin Leikvoll, politisk rådgiver i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). Innlegget stod på trykk i Klassekampen 01.06.2018.

Da Høyre/Frp-regjeringen våren 2014 ville sette store deler av attføringsfeltet ut på anbud, var nærmere 80 prosent av høringsinstansene negative. Blant de kritiske røstene var borgerlig styrte kommuner som Oslo og Bergen. Til og med NHO rettet advarende pekefingre mot forslaget fordi man var redd for «utilsiktede og uheldige effekter for svake grupper». I hurtigtogsfart tvang den første Solberg-regjeringen likevel dette gjennom. Det eneste kritikerne fikk gjennomslag for, var at konkurranseutsettingen skulle evalueres.

Nå er evalueringsrapporten kommet. Proba Samfunnsanlyse (rapport 2018/07) slår fast at anbudene stort sett er gjennomført på en korrekt måte og at flere er kommet i jobb. Men de positive resultatene kan ikke uten videre knyttes til bruk av anbud, ettersom arbeidsmarkedstiltak som ikke er anbudsutsatt, også har fått flere i jobb.

Forklaringen på at flere nå kommer i jobb er heller bedre metodikk i hele fagfeltet og bedrede konjunkturer på arbeidsmarkedet.

Rapporten er uansett meget kritisk til hva anbud betyr for særlig utsatte grupper på arbeidsmarkedet: «På den negative siden er det en ganske unison tilbakemelding fra informantene, og vårt inntrykk fra leverandørenes evalueringsrapporter, at det er et dårligere tilbud til de brukerne som har svakest forutsetninger».

For ett år siden skrev vi rapporten «Milliarder – ikke mennesker – en historie om velferdsprofitører på attføringsområdet» på oppdrag fra fagforbundet FLT. Vi hadde ikke materiale på dette tidspunkt til å dokumentere at svake grupper hadde fått et dårligere tilbud. Vi nøyde oss derfor med å peke på forskning og internasjonale erfaringer som viser en sterk sammenheng mellom åpning for kommersielle aktører og «fløteskumming», altså en prioritering av de minst ressurskrevende brukerne. For hvorfor skulle Norge være annerledes? Også her til lands skal kommersielle selskap først og fremst tjene penger. Nå er vi der.

Det vi derimot allerede i fjor kunne dokumentere, var manglende samsvar mellom regjeringens honnørord for å selge anbudsutsettingen, og det som faktisk skjedde. Regjeringen lovet innovasjon, mangfold, valgfrihet, flere og nye ideelle leverandører og sosiale entreprenører. Ingenting av dette har skjedd. Store kommersielle leverandører har derimot vunnet fram, hvorav to er særlig kontroversielle. En på grunn av eierskap i utenlandske skatteparadis. Den andre på grunn av sin brutale forretningsmodell.

Sistnevnte er selskapet Din Utvikling AS, som vant kontrakter på over en halv milliard kroner. Deres forretningsmodell var å ikke ansatte folk i faste stillinger. De som jobbet for selskapet måtte istedenfor opprette enkeltpersonforetak for så å bli leid inn for å jobbe for selskapet. Slik slapp Din utvikling AS unna arbeidsgiverforpliktelser og sosiale utgifter. Dette kan kanskje kalles for innovasjon på attføringsområdet som tidligere ikke har hatt så mye anbud. Det er ikke nytenkning å drive ulovlig i arbeidslovgivningens forstand. De fleste vil nok også si seg enig i at det heller ikke er ønskelig.

Etter mye press tok Nav tak i dette og bestilte en utredning fra advokatfirmaet Wiersholm. De slo fast at personene som jobbet under slike vilkår var å regne som arbeidstakere og dermed skulle ansettes i selskapet. Din Utvikling AS har altså drevet ulovlig og må endre dette. Nok en gang ser vi at store ressurser brukes på å rydde opp i konsekvensene av anbud for velferdstjenester. Finnes det gode grunner for å sløse med samfunnets midler på denne måten?

Statsminister Erna Solberg skrev i 2011 boken «Mennesker – ikke milliarder», hvor hun påpekte at det var mennesker som skulle hjelpes av Høyres politikk. Og da særlig personer som sliter i møte med helsevesenet, ikke får seg jobb, med mer.

I vår rapport, «Milliarder – ikke mennesker», dokumenterer vi at anbud på attføringsfeltet tvert imot er en gavepakke til velferdsprofitører som tjener store penger som heller burde vært brukt til å hjelpe de mest utsatte gruppene i jobb. Til alt overmål har de mest utsatte gruppene har fått et dårligere tilbud etter anbudsutsettingen.

Regjeringen har altså reklamert for og solgt «et produkt» som ikke er i nærheten av det de lover. Heller tvert imot. Nå er ikke politikk å regne som kjøp og salg i kjøpslovens forstand, men hadde det vært det finnes det nå mer en nok dokumentasjon til å heve kjøpet med bakgrunn i vesentlige og omfattende mangler.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har på spørsmål fra Rødt svart at departementet vil legge fram sin vurdering av anbudene til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Om ikke regjeringen vil se virkeligheten i øynene og fravike sin ideologiske kurs, må stortingsflertallet (Ap, KrF, SV, Sp, MDG og Rødt) sørge for å reversere denne kommersialiseringen. Fakta taler i alle fall til deres fordel.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit