Kommersielle i velferden – et demokratisk problem

Når kommunene driver velferd i egen regi er de forpliktet av lover som sikrer åpenhet og demokrati. Disse lovene gjelder ikke for kommersielle velferdsaktører.

Forvaltningsloven regulerer likebehandling, habilitet og at offentlig ansatte skal handle til innbyggernes fordel. Offentleglova regulerer rett til innsyn i sakspapirer, kommunikasjon og økonomi, så lenge det ikke går ut over personvernet. Arkivloven skal sikre at historiske data om oss ikke blir borte, så om feil har skjedd skal det offentliges egne arkiver også kunne brukes mot det offentlige selv.

Disse lovene gjelder ikke for kommersielle selskap som driver tjenester på vegne av det offentlige. Kommersielle aktører som er organiserte som aksjeselskap følger derimot aksjeloven med rett til forretningshemmeligheter. Dette gjelder også når de levere tjenester som er fullt og helt finansiert av fellesskapet og eventuelt egenandeler.

Denne problemstillingen var gjenstand for et forslag om lovendring på Stortinget i 2017 (Dok 8 32S «Om å sikre åpenhet i helse og omsorgsinstitusjoner som utfører tjenester i kommunal regi).

Til dette forslaget – som ble nedstemt av Stortingets flertall – skrev NHO i et innspillsbrev der de blant annet skrev «…private tjenesteleverandører ikke er underlagt samme krav om å følge forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven. Dette er lover som er ment å regulere helt andre forhold enn det offentliges forhold til næringslivet». I følge NHO er altså offentlige tjenester som leveres av velferdsprofitører er mer å regne som ordinær kommersiell virksomhet, enn noe som beskyttet av våre viktigste demokratilover. Vi merker oss NHOs syn på saken, og sier oss grunnleggende uenig.  

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit