Ulike nyanser av barnevernsblått

VG og Dagbladet har avdekket alvorlig svikt i systemene som skal ta seg av de mest sårbare barna i barnevernet. Mange har lest sakene, men det er høyst ulikt hva vi får ut av dem. Det ble svært tydelig da NHO Service og Handel 13. november innkalte til det de kalte et spontant seminar for «å nyansere og reflektere om hvorfor enetiltak kan være rett tiltak for noen».

I fjor kjøpte staten plasser for barn i enetiltak hos private for 650 millioner, i all hovedsak hos medlemsbedrifter i NHO. Det var på vegne av disse NHO kalte inn til spontansseminar for å «nyansere».

Det må aldri være tvil om at faglige vurderinger av barnets beste ligger til grunn ved valg av tiltak innen barnevernet. Slik er det ikke i dag. Kommersielle selskap som tjener penger på at barn bor i enetiltak, har vært med på beslutninger om enetiltak. Dette er antagelig bare toppen av isfjellet. Kommersielle selskap har også dype sugerør i fosterhjemsomsorgen og institusjonsbarnevernet. I tillegg kommer utstrakt bruk av private konsulenttjenester. Kommersielle interesser er inne i alle deler av barnevernet. Medienes graving oppfattes som en trussel mot deres pengesekk.

På NHOs spontanseminar ble vi lovet at alle nyanser og perspektiver på feltet skulle fram, men det viste seg raskt at de lovet for mye. Tonen ble satt av bransjedirektør Morten Nybakk, administrerende direktør i Team Olivia Norge AS. Den milde sørlendingen med lang fartstid i barnevernsbusinessen startet med å si at «Det som blir sagt i media og blant politikere (om enetiltak) er; det er ikke samme krav til kvalitet, det er alvorlig omsorgssvikt, det er økt utagering, vi kan ikke bygge relasjon i denne type tiltak, det skader rettsikkerheten, vi føler oss ikke trygg i disse type tiltak, dette er som isolasjon, de som har disse tiltakene tjener millioner av kroner og det er brudd på menneskerettighetene.» Han opplyste så om at han ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, generaliseringa, dette svart hvitt bildet.

Med denne åpningen var NHO ferdig med de alvorlige sakene som er avdekket for denne gang. Tilhørerne ble forsikret om at det alltid er et mål å bli bedre og at det finnes triste historier i alle type tiltak. Historiene må tas på alvor, men de er anekdoter, hilsen NHO.

NHO presenterte så et annet perspektiv: «en som har følt dette på kroppen», som Olivia-direktøren uttrykte det, og som nå selv jobber i enetiltak drevet av en medlemsbedrift i NHO. Han fikk forklare hvorfor dette i sin tid hadde vært riktig for han. Hans historie er viktig, men selvsagt ikke noe mindre anekdotisk enn andres. Smått absurd ble det også da det viste seg at årsaken til enetiltaket var et barnevern som gang på gang hadde feilet i andre tiltak som var blitt forsøkt for gutten. Dette er jo nettopp kjernen i mye av kritikken mot bruk av enetiltak, de brukes feil og for ofte, fordi det ikke finnes gode nok tilbud i helsevesenet eller barnevernet for øvrig.

For ordens skyld var Barne-  og familiedirektoratet (Bufdir) invitert og de ga klar beskjed om at bruk av enetiltak skal ned. Det ga nok litt dårligere nattesøvn for direktørene i salen som har ulike eiere - noen på børser, noen i investeringsfond og noen i skatteparadis - som alle forventer god avkastning på investert kapital. Så langt har de levert, nå krøller medias lys på enetiltak i barnevernet det til for dem.

Høyres James Stove Lorentzen avrundet det hele med å understreke at han som politiker på området var lekmann og at det var viktig å møte de som jobber i «bransjen» når en skal gjøre seg opp en mening. Mon det. Så gikk deler av forsamlingen til rundbord der ulike kommersielle barnevernsselskap fra «bransjen» (Stendi, Aberia, RUFS og NHO Service og Handel) ledet «dialogen». Nok «nyansering» for en dag. Det var på tide å gå hjem.

 

Av Cathrine Strindin Amundsen, rådgiver i For velferdsstaten, og Annika Sander fra kampanjen Velferd uten profitt.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit