Astrid Søgnen må gå!

Av Asbjørn Wahl, spesialrådgiver i For velferdsstaten
Trykket i Klassekampen 26.04.2018.

Det er stor uro i Oslo-skolen, og det har det vært lenge. Oslo-skolen har blitt en arena for noen av de mest ekstreme former for styring og ledelse som knytter seg til den såkalte New Public Management-ideologien, der man styrer offentlige samfunnsinstitusjoner som om de var spikerfabrikker på 1800-tallet. I Oslo-skolen har sentrale verktøy vært et omfattende testregime og former for autoritær ledelse som vi knapt nok har maken til i norsk arbeidsliv. Denne utviklingen var igangsatt av det borgerlige byrådet, men har siden år 2000 vært ledet av direktør i utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen.

Takket være en hvileløs innsats fra lektor Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole har stadig mer av denne destruktive ledelsesformen – og en medfølgende fryktkultur – blitt avslørt. Gjennom skrift og tale har han gjort et imponerende arbeid for å blottlegge autoritære arbeidsmetoder og de test- og konkurransebaserte styringsmetodene i Oslo-skolen. Likevel har det vært hans, og ikke Søgnens, stilling som har blitt truet.

På tross av forsiktige antydninger fra Oslo-politikere om en ny politisk retning for skolene i hovedstaden, får direktør Søgnen ture fram med sine metoder og sin fryktkultur. Derfor må det nå statueres et eksempel på hvorvidt det er politikerne eller byråkratiet som skal ha den overordnete styringen av Oslo-skolen. Vi har sett nok, vi har hørt nok, vi har fått nok. Søgnen, med sin styringsform og sin avvisning av politiske signaler, har vist oss at det ikke er mulig å humanisere Oslo-skolen, enn si bygge opp en tillitskultur, slik det sittende byrådet sier at de vil, så lenge hun sitter i sin stilling. Nå må politikerne i Oslo vise handlekraft. Søgnen må gå!

 

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.