Innlegg: De skjulte kostnadene

av | jul 26, 2017 | Privatisering

Lag kommunal plan mot profitt på velferdstjenester

Av Helene Bank
Publisert i Klassekampen 24.07.2017

Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom ønsket om å spare på konkurranseutsetting, og viljen til å finne ut om man faktisk sparer noe eller får bedre tjenester. I 2013 undersøkte forskningsstiftelsen FAFO norske kommuner som hadde mye erfaring med konkurranseutsetting: Ingen av dem hadde oversikt over det totale kostnadsbildet. Slike undersøkelser gjøres ikke.

Det er ingen holdepunkter for at omsorgstjenester drives billigere eller bedre av private, ifølge undersøkelser i våre naboland, Sverige og Danmark om nytten av å bruke konkurranse mellom offentlig og privat.

Private tjenester kan ofte se billigere ut på papiret. Vi kan stadig vekk lese sitater som «Besparelsespotensialet i størrelsesorden 4 milliarder kroner» på å bruke private i omsorg, av Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen i VG (11.7.17) eller «Det offentlige har spart i gjennomsnitt 2,15 milliarder kr hvert år de siste 9 årene på å tilby barnehageplasser i privat regi …», av Private barnehagers landsforbund. Men verken tall eller påstander er dokumenterte. Tvert imot.

Selve anbudsprosessen koster penger. I tillegg kommer det andre kostnader – til omstilling, til kontroll, til å holde på fagfolk som kan utforme neste anbudskrav og så videre. Det må også regnes med store kostnader knyttet til ekstratjenester, altså alle de tjenestene som er glemt eller ikke forutsett da anbudet ble lagt ut.

Disse transaksjonskostnader presenteres sjelden for beslutningstakerne. De få estimater som er forsøkt gjort ligger i spennet mellom 5 prosent og 30 prosent av kontraktsverdien. Dyrere for omsorg, barnevern, helse. Men heller ikke her har vi dokumentasjon.

Tjenestene i snever forstand kan altså bli noe billigere, men da er ikke transaksjonskostnadene tatt med, og heller ikke andre kostnadene for samfunnet, ansatte og brukere. I tillegg finnes det stadig eksempler på at aktører er beredt til å bryte kontrakt og drive ulovlig. Og DA blir det i hvert fall dyrt.

Ikke at alle kommersielle driver ulovlig eller med kontraktsbrudd, men for å hindre at det skje trengs omfattende tilsyn og kontroll. Det koster. Det innrømmer også konsulentene Oslo Economics i rapport om private sykehjemstjenester for Virke (2017-20): «For at man kan realisere positive effekter kreves det imidlertid ressurser og kompetanse for å utforme gode kontrakter, etterprøve at den bestilte kvaliteten blir levert og følge opp leverandørene på andre måter». Men å gjette på transaksjonskostnader tørr ikke Oslo Economics å prøve seg på.

La oss se på noen eksempler:

Veireno AS så billigere ut for Oslo kommune på papiret enn det å drive avfallshenting i offentlig regi. Men hva ble den reelle kostnaden? Titusenvis av klager på søppel som ikke ble hentet med fare for helse og rotteplage, omfattende brudd på arbeidsmiljøloven, søppelbiler tatt med opp til tre tonn for mye vekt, noe som også ødelegger veiene og er risiko for trafikanter. Oslo kommune måtte sette inn egne mannskaper inkludert å ta imot klager.

Da Veireno-eier Jonny Enger til slutt tømte selskapet, kjøpte seg en leilighet på Tjuvholmen til 45 millioner kr og slo selskapet konkurs, startet oppryddingen. Kommunen tok over biler og ansatte og måtte lære opp og sørge for anstendige arbeidsvilkår. Kommunen får fortsatt klager på manglende henting, men har valgt å ikke bryte arbeidsmiljøloven. Om prisen noen gang blir kjent, kan vi nok regne med at regnskapet ikke går i pluss, ikke kvaliteten heller.

Bærum kommune valgte kommersiell leverandør – Vitale-gruppen AS –  til hjemmetjeneste og botilbud til noen av sine svakeste innbyggere. Etter varsler ble det klart at leverandøren ikke leverte etter kontrakten. Revisjon (BDO 16.3.17) kunne avsløre manglende politiattest, vesentlige brudd på arbeidstidsbestemmelser, ikke kompetanse etter kontrakt, vesentlig lavere bemanning (for en bruker), fakturert for flere timer enn levert, bruk av underleverandører uten godkjenning av kommunen.

 – Vi …… er avhengig av redelighet og seriøsitet hos våre leverandører, da vi ikke har anledning til å overvåke tjenestene i brukerens bolig, sa kommunalsjef Svarverud i Bærum ( 21.3.17), da kommunen anmeldte leverandøren. I verste fall kunne det samme ha skjedd som i den private institusjonen Små Enheter AS på Vollen i Asker, der en pleier ble drept 28.10. 14, med for lite bemanning på plass.

I møte med velferdskonsern med profitt som formål har privatisering også politiske konsekvenser. Kommersielle selskaper gir ikke samme innsyn og demokratisk kontroll, de kutter i lønn og pensjon, og ofte i bemanning. Færre skattekroner går til det egentlige formålet – bedre velferd –mens velferdsprofitørene blir stadig rikere. Kjedemakt påvirker demokratiske valg og risikoen ligger igjen hos det offentlige, dersom de kommersielle slår seg konkurs som Veireno AS, John Bauer-skolene i Bergen og Oslo, eller ikke får profitt nok, som Orange Helse i Ålesund.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.