Aleris/Stendi-dommen ankes

Demokratisk velferd

Blir dommen stående innebærer den alvorlig svekkelse av arbeideres vern og rettigheter.

Fagbladet skriver at det er spesielt konklusjonene Aleris-dommen gir om arbeidstakerbegrepet som vekker oppsikt; det vil si hvem som skal være å anse som arbeidstaker beskyttet av arbeidsmiljøloven og hvem som kan anses som oppdragstaker uten rett på verken overtid, feriepenger, oppsigelsesvern og annen beskyttelse som loven gir ansatte. Jan Tormod Dege, arbeidsrettsekspert, sier at «Blir Aleris-dommen stående, vil det endre både arbeidsrett og arbeidsliv.» Dege sier samtidig at han føler seg trygg på et annet resultat i Lagmannsretten.

Fagforbundets leder Mette Nord uttalte etter dommen at: – Vi er skuffet over at retten ikke har vært tydelig på arbeidstakerbegrepet og arbeidsgivers ansvar. Denne dommen bidrar ikke til et ryddig arbeidsliv.

I et innlegg i Aftenposten skrev arbeidsrettsekspert Dege at «Aleris- dommen er på rettslige avveier.» Deges konklusjon er at samtlige av saksøkerne er arbeidstagere i lovens forstand. Dege anfører at Arbeidsmiljøloven ikke legger vekt på den enkeltes subjektive oppfatning, slik dommen gjør. Det er ikke den enkelte som bestemmer om man er arbeidstager eller ikke, men lovens kriterier.

Saksøkere kjenner seg ikke igjen i «frivilligheten» retten legger vekt på

Dege stiller også spørsmålet. «Hva med vernet av dem han skulle ha omsorg for?» Dege bruker eksempel med en enkeltperson som jobber 2900 timer pr. arbeidsår, mot normal arbeidstid på 1850 timer (eksempel fra dommen).

Saksøkerne har i tidligere intervjuer og i retten fortalt om hvordan overbelastning førte til at man ikke kunne yte sitt beste på jobb. En beskrev det slik: – Man begynner frisk og optimistisk og har lyst å gjøre en forskjell for beboerne, men så tar det ikke lang tid før man blir gående rundt som en zombie.

Blant saksøkerne har flere uttalt at de ikke kjenner seg igjen i rettens beskrivelse av «frivillighet». I et intervju med Dagsavisen sa saksøker «Anne» blant annet dette om dommen: – Det ble lagt masse vekt på frivillighet. Men jeg kjenner faktaene på gulvet, sier hun.

«Anne» sikter til argumentasjonen om at konsulentene selv valgte å være selvstendig næringsdrivende, og ønsket seg lange vakter på flere våkne døgn i strekk.

Hennes opplevelse var at Aleris var preget av en bruk og kast-holdning ovenfor konsulentene. Siden de ikke var ansatt, kunne de miste jobben på dagen uten å engang ha krav på en begrunnelse.

– Både jeg og min samboers inntekt var avhengig av Aleris. Jeg ble veldig redd for å våkne opp og ikke ha jobb neste dag, spesielt som ufaglært, sier hun.

Politisk oppfølging: må loven endres?

Etter at Aleris/Stendi-dommen falt i august uttalte Ap, Sp, SV og Rødt at dommen kan føre til lovendringer i Stortinget for å presiserer arbeidstakerbegrepet og sikre at flere faller inn under vernet i Arbeidsmiljøloven.

– Dette er en mørk dag for norsk arbeidsliv. Det kan ikke være slik at en velferdsgigant kan drive rovdrift på folk for å tjene mest mulig penger, uten at de er omfatter av vernet som arbeidstakere har, uttalte SV-leder Audun Lysbakken til Fagbladet etter dommen falt.

Aps nestleder Hadia Tajik uttalte. – Vi i Arbeiderpartiet kommer til å sette oss grundig inn i dommen fra Oslo tingrett. Hvis dommen blir stående, kan det være all grunn til å gjøre lovendringer for å sikre alminnelige arbeidsfolk sine rettigheter bedre enn i dag

– Hvis dagens lovverk ikke er sterkt nok til å sikre ansatte i omsorgen fast jobb, må lovverket endres, uttalte Rødt leder Bjørnar Moxnes.

– Dommen viser at arbeidsmiljøloven må strammes opp slik at det blir et klart skille mellom ansatte kontra sjølstendig næringsdrivende. Sp vil ta tak i dette krevende og viktige arbeidet, uttalte Sps Per Olaf Lundteigen.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.