Menneskene underordnes markedene i ny regjeringsplattform

Fasit etter fire år med Solberg- regjeringer er at demokratiet svekkes til fordel for markedsstyring. De som kontrollerer markedene og rikdommen har fått økt makt, gjennom skattepolitikken, strukturelle og holdningsskapende grep. Dette videreføres og forsterkes i Granavolden-plattformen.

Analyse av deler av regjeringsplattformen:

(Se oppsummeringen nederst i artikkelen med noen av de viktigste punktene innen skatt, arbeidsliv og velferdstjenestene det må fremmes politiske alternativer til.)

Granavolden-plattformen viser at for regjeringen er mer liberalisering av markedene, individualisme og vekstfilosofi overordnet andre politiske mål. Konsekvensen av dette er at  fellesskapet og naturens tåleevne blir enda mer presset. Myndiggjøring av enkeltmenneskene, felleskapene og demokratisk deltakelse er ikke prioritert. Tvert imot «anerkjenner regjeringen at mange arbeidstakere velger å være uorganisert.» (s.7)                            

Regjeringen vil overstyre kommunenes handlefrihet  med konkurransetvang og reduksjon i inntekter gjennom skattepolitikk.

Ytterligere kommersialisering av velferdstjenestene

Det blir tydeligere at å viske ut skillet mellom forretning og forvaltning, mellom næringsliv og fellesskapsgoder, er et  hovedmål i regjeringsprosjektet. Regjeringen skriver: «Regjeringen vil gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver. Klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen.» (s. 37)

Hjelmeng-utvalget leverte rapport til regjeringen i 2018. Utvalgets flertallsforslag vil innebære ytterligere kommersialisering av offentlig sektor og kraftig svekkelse av det lokale selvstyret. Kommunene har i dag handlefrihet til å velge egenregi. Regjeringen vil det annerledes. 

Arbeidslinja blir enda hardere

Regjeringen skriver: «Et velfungerende arbeidsmarked er også avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner. Det må alltid lønne seg å jobbe, slik at den enkeltes arbeidsevne kan bidra både til egen utvikling og samfunnets nytte. Flere må stå i arbeid lenger.» (s. 5)

Regjeringsplattformen etterlater ikke tvil om at regjeringen ønsker å begrense «hver enkelts drømmer og ambisjoner» til det regjeringen mener er «samfunnets nytte». Samfunnets nytte betyr økonomisk vekst, men ikke rettferdig fordeling. «Det skal lønne seg å jobbe», betyr en hardere arbeidslinje (bla. strengere arbeidsplikt, reduserte ytelser og vanskeligere tilgang til ytelser). De som alt sliter skal slite hardere. De som allerede lykkes godt, skal få utvidet sine markeder og muligheter (mer kommersielle velferdstjenester) og inntekter/ formuer (mindre skatt). 

Menneskets verdi måles i arbeidskraft

Regjeringsplattformen gir inntrykk av at menneskets viktigste verdi er vår potensielle, fremtidige eller nåværende arbeidskraft og dermed bidrag til vekstøkonomien. Som regjeringen skriver: «Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil derfor prioritere å styrke arbeidslinjen og investere i kompetanseheving. I tillegg er det viktig å investere i barns trygghet, utvikling og læring.» (s. 28)

Sammenstillinger som denne over sier mye om denne regjeringens politiske ståsted. Regjeringens menneske- og verdisyn er reduserende, det snevrer inn menneskelivets betydning ved å opphøye bare noen sider ved det (den enkeltes arbeidskraft). Barns trygghet må selvsagt være viktig helt uavhengig av deres fremtid som arbeidskraft.  Et samfunn med plass til alle må holde fast ved et menneskeverd der befolkningens trygghet har en verdi i seg selv. Menneskelig aktivitet utenfor de økonomiske sonene er selvsagt også viktig. I  mange sammenhenger er vår ikke- økonomiske aktivitet viktigere enn vårt bidrag til økonomisk gevinstrealisering og vekst.

Med regjeringens fokus på å gjøre oss alle til arbeidskraft i vekstøkonomien kan det virke som et paradoks at effekten av nyliberal skolepolitikk og hardere arbeidslinje er at flere presses ut av skole og arbeidsliv, ikke inn. En oljesmurt økonomi og sosial dumping i arbeidsmarkedene bidrar imidlertid til at et stort samfunnsproblem (utstøting) kan fremstilles som individuelle problemer. Under fanen «det skal lønne seg å jobbe» sås en mistanke over alle som ikke selv klarer å skaffe seg en jobb. Det tilslører at et stadig hardere arbeidsmarked med betydelig lønnspress, innslag av midlertidige ansettelser og høye krav, er hovedforklaringen. Med høy gjeldsgrad i husholdningene og mye penger i omløp holdes forbruksmønstre oppe, men forskjellene mellom folk øker. 

Forskjellene mellom landene er store i EU/EØS-arbeidsmarkedet og reguleringene svake. De som kjøper arbeidskraft har gode tider og de som allerede hadde sterk kjøpekraft har fått økt denne. Uten anledning til å regulere fordelingen arbeid/kapital gjennom sterke lover og tariffavtaler, tvinges Norge til et  kappløp mot bunnen. Regjeringen vil ikke treffe tiltak mot dette. Det taper alle arbeidere over hele Europa på og kapitalinteressene vinner. SSB har dokumentert gjennom skattemeldingene og andre kilder at det er stor ulikhet både i fordelingen av boligformue og annen formue i Norge. Ulikheten har økt de siste årene.

Tilslørende maktspråk

Regjeringens maktspråk forsøker å skjule en politikk som vil gi mer utrygghet for lønnsmottakere og dermed familiene. En hardere arbeidslinje og ytterligere svekkelse av Arbeidsmiljøloven beskrives som «realisering av drømmer og ambisjoner» og  «arbeidstakernes ønsker». Regjeringen skriver: «Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet for å gjøre det enklere å kombinere jobb og privatliv. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven til det arbeidslivet som både arbeidstakere og arbeidsgivere ønsker.» (s.7) Dette er et maktspråk som tilslører interessekampene i samfunnet og mellom lønnsmottagere og arbeidsgivere. At kommersielle konsern profitterer på offentlig finansierte velferdstjenester blir på samme måte i regjeringens språk til «tiltak som styrker kvinnelig gründerskap og velferdsinnovasjon» (s. 16)

Alternativet til regjeringens politikk er å styrke Arbeidsmiljøloven. Det er selvsagt ingenting som tyder på at den norske befolkningen ønsker seg et mer utrygt arbeidsliv.

Skattekutt til de med høye inntekter/formuer og de usosiale kuttene fortsetter

Fra 1. januar 2016 endret de daværende regjeringspartiene (med KrFs støtte) barnetillegget for uføre. Uføretrygden og barnetillegget kan etter dette til sammen ikke være høyere enn 95 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør. Mange hadde lav inntekt før de ble uføre og mange barn vokser opp i fattige familier som et direkte resultat av regjeringens politikk. Dette er et eksempel på hva regjeringens politikk innebærer.

Det er nye formuleringer om menneskeverd i denne plattformen. Formuleringer en kjenner igjen om en har fulgt Krf og deres programmer. Krfs problem er at de tiltakene de har fått tilslutning til og gode formuleringer, ikke kan bøte på at regjeringen fører en politikk for økte forskjeller og økt fattigdom blant barn i Norge. Krf har nå gått om bord i et markedsliberalistisk prosjekt der veldedighetstiltak blir svaret på strukturell utvikling av fattigdom i barnefamilier og for syke.

Må utfordres med en alternativ politikk

Kommunevalget 2019 blir en kamp om å få størst mulig oppslutning om de partiene som vil en annen samfunnsutvikling enn regjeringen. Tjenestene må tas tilbake i offentlig regi. Det må utarbeides alternativer til mål- og resultatstyring og liksom-markeder (bestiller- utfører modeller) i offentlig sektor. Skoler, sykehus, barnehager og eldreomsorgen skal kunne velge bort New Public Management og markedstvang. Årets kommunevalg blir første steg mot stortingsvalget 2021. Dette valget må vinnes med en tydelig og positiv alternativ politikk.

 

Utdrag fra Granavoldenplattformen

Utdragene er gjort for å markere noen av de viktigste punktene innen skatt, arbeidsliv og velferdstjenestene det må fremmes gode politiske alternativer til.

(For Velferdsstaten understreker at ikke alle utvalgte formuleringer er selvforklarende og at de må tolkes med bakgrunn i erfaringene som er gjort med Solberg-regjeringene til nå, regjeringspartienes politikk og dermed hva en kan forvente at formuleringene innebærer. Oppsummeringen er kun utdrag av det som faktisk står i Granavoldenplattformen og tar ikke for seg politikk regjeringen ikke har berørt.)

To eksempel:

Regjeringen skriver: «Bedre betingelsene for ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører slik at de kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, særlig ved å få flere inn i arbeidslivet». Formuleringen om ideelle organisasjoner er god, men dette må ses i sammenheng med at regjeringspartiene vil ha flere kommersielle selskaper inn i velferdstjenestene og at begrepet «sosiale entreprenører» er uklart og også kan bety «kommersielle aktører».

Regjeringen skriver: «Videreføre og styrke effektive ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.» Lønnstilskudd er i utgangspunktet en god ordning, men tilbakemeldingene tyder på at ordningen stadig oftere misbrukes av arbeidsgivere, noe som hindrer at folk får ordinært arbeid. Denne utviklingen må derfor følges nøye.

Arbeid og sosial

Et velfungerende arbeidsmarked er også avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner. Det må alltid lønne seg å jobbe, slik at den enkeltes arbeidsevne kan bidra både til egen utvikling og samfunnets nytte. Flere må stå i arbeid lenger. (s. 5)

Arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedspolitikken bør, sammen med den øvrige økonomiske politikken, støtte opp om verdiskaping, vekst og høy sysselsetting

Regjeringen vil ha et bedre samarbeid mellom arbeidsgivere, NAV, bemanningsbransjen, attføringsbedrifter og andre aktører for å få flere i arbeid.

Det er en viktig oppgave å legge til rette for at flere kommer inn i arbeidslivet. Regjeringen vil vurdere om det bør gis økonomiske insentiver til personer som ønsker å utføre enkle tjenester for andre, og hvordan det kan gjøres enklere for kunden å betale for og skatte av dette i tråd med lover og regler. Samtidig må den som utfører arbeidet oppnå trygderettigheter som arbeidstaker.

Regjeringen vil:

  • Videreføre og styrke effektive ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
  • Innrette trygde- og skattesystemet for å stimulere til arbeid.
  • Utrede et system med fast aktivitetsplikt, arbeid for trygd eller sosiale ytelser for unge som står i fare for å falle permanent ut av arbeidslivet.
  • Utvide aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere til også å gjelde mottakere over 30 år, med klare unntak.
  • Sikre at NAV håndhever aktivitetskravet for sykmeldte, eksempelvis i tråd med «Hedmarksmodellen», og sikre bedre oppfølging av og aktivitet for personer som mottar arbeidsavklaringspenger.
  • Stille strengere krav til NAVs tiltaksleverandører og sørge for at oppnådde resultater tillegges vekt ved tildeling av oppdrag.
  • Jobbe for tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.
  • Bedre betingelsene for ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører slik at de kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, særlig ved å få flere inn i arbeidslivet.
  • Vurdere endringer og insentiver som gjør det enklere å få utført tjenester i hjemmet på lovlig vis, og hvor skattereglene følges. (s. 5-6)

Arbeidsliv

Regjeringen vil videreutvikle det beste i den norske modellen og mener at det er en konkurransefordel for Norge med et likestilt og inkluderende arbeidsliv med høy organisasjonsgrad. Samtidig anerkjenner regjeringen at mange arbeidstakere velger å være uorganisert.

Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet for å gjøre det enklere å kombinere jobb og privatliv. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven til det arbeidslivet som både arbeidstakere og arbeidsgivere ønsker.

Sykefraværet i Norge er fortsatt for høyt og langt høyere enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen vil derfor fortløpende vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet, særlig langtidsfraværet. (s. 7-8)

Regjeringen vil:

  • Vurdere anbefalingene fra NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget – Regulering av arbeidstid - vern og fleksibilitet i samarbeid med partene i arbeidslivet.
  • Tilpasse lovverket til at flere skifter arbeid og arbeidsforhold oftere og at mange har andre tilknytningsformer til arbeidslivet enn det som tidligere var vanlig
  • Vurdere tiltak for harmonisering og forenkling av trygdesystemet.
  • Vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner som får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde besparelsen dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.

Pensjon

Det er også viktig å stimulere til privat pensjonssparing. Det er positivt både for samfunnet og for husholdningene at den enkelte bidrar til å sikre sin egen økonomiske trygghet i pensjonisttilværelsen.

Regjeringen vil:

  • Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at offentlig tjenestepensjon må gi gode insentiver til arbeid, og legge til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor.
  • Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven.
  • Følge opp nye avtaler om avtalefestet pensjon, og videreføre statens bidrag til AFP i privat sektor, men ikke øke utover dagens nivå når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen.
  • Gjennomføre en evaluering av pensjonsreformen, herunder utviklingen av den reelle pensjonsalderen og kjøpekraften, for å sikre et bærekraftig pensjonssystem for fremtiden.
  • Gjennomgå alle særaldersgrenser for å vurdere om de fremdeles er hensiktsmessige å opprettholde.
  • Vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid, herunder vurdere ytterligere heving av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven.
  • Legge til rette for trygge og forutsigbare rammer for privat pensjonssparing og private tjenestepensjonsordninger. (s. 8)

Regjeringen vil ha et bedre samarbeid mellom arbeidsgivere, NAV, bemanningsbransje, attføringsbedrifter og andre tiltaksleverandører for å få flere i arbeid. (s. 11)

Barnevern og familievern

Regjeringen vil:

  • Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
  • Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å øke andelen ideelle tilbydere av institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 prosent innen 2025.

(Forklaring: I Stortingsvedtaket fremgår det at det ikke skal skje på bekostning av offentlige plasser)

  • Sikre åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet og styrke godkjennings- og kontrollordningene med kvalitetskriterier for institusjonene.
  • Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket. (s. 15)

Likestilling

Regjeringen vil også prioritere tiltak som kan bidra til kvinnelig gründerskap og til et mangfold av løsninger innen velferd og velferdsinnovasjon.

Regjeringen vil:

  • Fremme tiltak som styrker kvinnelig gründerskap og velferdsinnovasjon. (s. 16) 

Økonomi, skatt og bærekraft

Gjennom å legge til rette for økt verdiskaping og produktivitet, både i næringslivet og i det offentlige, vil regjeringen sikre grunnlaget for fremtidens velferd.

Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser, i tråd med formålet som ble fastsatt i handlingsregelen.

Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil derfor prioritere å styrke arbeidslinjen og investere i kompetanseheving. I tillegg er det viktig å investere i barns trygghet, utvikling og læring.

Skattesystemet skal være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft og at det skapes flere nye og lønnsomme arbeidsplasser.

Folk investerer i bolig og hytter av hensyn til egen families velferd. Derfor bør de ikke ses på som skatteobjekter på lik linje med andre investeringer. Eiendomsskatt er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Regjeringen vil derfor fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.

Regjeringen vil:

  • Iverksette tiltak for økt verdiskaping og økt produktivitet.
  • Senke det totale skatte- og avgiftsnivået.
  • Redusere eiendomsskattesatsen med ytterligere én promilleenhet for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille.
  • Arbeide for gjensidig reduksjon i tollsatsene for å bidra til økt frihandel.
  • Sikre de nest fattigste utviklingslandene bedre tollbetingelser enn øvrige mellominntektsland ved å redusere tollsatser for alle varer som omfattes av den norske tollpreferanseordningen.
  • Fastholde fjerningen av arveavgiften. (s. 28)

(Grønt skatteskift S 29-30 er ikke gjennomgått.)

Bedre konkurranse og en mer effektiv offentlig sektor

Regjeringen vil arbeide for målretting av overføringer til private og for at offentlige investeringer i større grad brukes på samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Samtidig må offentlig sektor fortsatt vise omstillingsevne og -vilje, og tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjennomføres.

Konkurransepolitikken står sentralt i regjeringens arbeid for økt produktivitet, en mer effektiv økonomi og bedre ressursbruk. Konkurranse i markedene bidrar til et bedre tilbud av varer og tjenester med høyere kvalitet og lavere priser. Konkurranse stimulerer norske bedrifter til å bli mer produktive og innovative samtidig som de blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder.

Ny teknologi gir nye muligheter for tjenester og kontakt mellom innbyggerne og det offentlige, og vi må tilpasse organisering og tilbud av offentlige tjenester i takt med endringer i samfunnet. Regjeringen vil fortsatt modernisere offentlige virksomheter med utgangpunkt i et best mulig tjenestetilbud til den enkelte innbygger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.   

Gjennom omfattende reformer og strukturtiltak har regjeringen de siste årene lagt grunnlaget for å få bedre tjenester og mer ut av ressursene i årene som kommer. Regjeringen vil fortsette dette arbeidet. 

Regjeringen vil:

  • Øke produktiviteten gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter og tiltak for å effektivisere offentlig sektor.
  • Hindre at offentlige økonomiske virksomheter gis særfordeler som fører til konkurransevridning.
  • Legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.
  • Vurdere om Nye Veier-modellen bør prøves ut i andre statlige sektorer enn i samferdselspolitikken.
  • Vurdere og eventuelt følge opp anbefalingene fra sysselsettingsutvalget (Holden-utvalget)
  • Videreføre ABE-reformen, men samtidig vurdere hvordan den kan målrettes bedre for å oppnå målene om avbyråkratisering og effektivisering. (s. 30)

Finansmarkedene

Regjeringen vil:

Legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere, og vurdere å etablere et eget regelverk for folkefinansiering i lys av utviklingen internasjonalt, blant annet i EU. (s. 32)

Konkurranse

Virksom konkurranse bidrar til effektiv bruk av samfunnets ressurser, holder kostnadene nede, fremmer innovasjon og reduserer ulikhetene i samfunnet. En velfungerende markedsøkonomi forutsetter et klart regelverk og tiltak mot misbruk av markedsmakt. 

Konkurransemekanismer og markeder er viktig for å sikre maktspredning i samfunnet og bidrar til innovasjon både i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil føre en politikk der offentlig sektor i større grad samarbeider med næringslivet der privat sektor har kapasitet og kompetanse til å bidra med nye løsninger og bedre tjenestetilbud.   

Regjeringen vil:

  • Gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.
  • Klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen. (s. 37)

Eierskap i norsk næringsliv

Regjeringen vil:

  • Styrke det private, norske eierskapet. 
  • Gjennomføre en gradvis reduksjon i statlige eierandeler i bedrifter med forretningsmessig avkastning som hovedmål. 

Handel

Norge skal være en pådriver for åpne markeder og frihandel, både gjennom multilaterale og bilaterale avtaler.

Regjeringen vil:

  • At Norge skal være en aktiv pådriver for frihandel. 
  • Arbeide for et rettferdig, globalt handelsregelverk under WTO som bygger ned tollbarrierer og sikrer like muligheter for utvikling, også mellom utviklingsland og industriland.
  • Arbeide for multilaterale handelsavtaler gjennom WTO, for å skape stabile rammevilkår og like konkurranseforhold globalt.
  • Gjennomgå det samlede apparatet som fremmer norske næringsinteresser i utlandet.
  • Øke bruken av bilaterale investeringsavtaler (BIT) der dette er mulig og hensiktsmessig. (s. 38)

Ideell sektor

Regjeringen vil:

  • At helseforetakene skal inkludere ideelle aktører i sitt plan- og utviklingsarbeid som likeverdige parter. 
  • Sikre at regelverket for anskaffelse av helse- og sosialtjenester utnytter handlingsrommet til å sikre ideelle aktører.
  • Stille de samme faglige krav til ideelle og private som leverer tjenester til det offentlige.
  • Arbeide for å innføre flere langsiktige driftsavtaler i barnevernet.
  • Styrke ideelles posisjon i foretaksmodellen og sikre like vilkår mellom offentlige og ideelle tilbud.
  • Sikre at RHF-ene og HF-ene ikke bygger og utvikler konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos private, ideelle aktører.
  • Konkretisere Stortingets vedtak om 40 prosent ideell andel i institusjonsbarnevernet innen 2025.
  • Invitere ideelle leverandører på arbeids- og velferdsfeltet for å utvikle en strategi som sikrer utvikling av ideell sektors rolle og tilbud. · Bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører for å styrke innovasjon og nyskaping på velferdsområdet.
  • Bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører for å styrke innovasjon og nyskaping på velferdsområdet. (s. 39-40)

(Punktene over forholder seg ikke til den kommersielle velferdssektoren. Stortingets vedtak om opptrapping i barnevernet innebar at offentlige plasser ikke skulle reduseres, det nevnes ikke her. Tilsvarende står det at de offentlige sykehusene (RHF og HF) ikke kan bygge ut konkurrerende tilbud til de ideelle. Det står ikke at de kommersielle ikke kan gjøre det.)

Helse og omsorg

Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle. Regjeringen vil sørge for et godt samarbeid med ulike private og ideelle aktører som bidrar til innovasjon, mangfold, kvalitet og valgfrihet i tjenestetilbudet. (s. 47)

Omsorg for eldre og pleietrengende

Regjeringen vil:

  • Bidra til at kommuner i større grad legger til rette for fritt brukervalg innen hjemmetjenesten.
  • Utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige.
  • Legge til rette for å utvide bruken av objektive kvalitetsindikatorer og målinger av brukertilfredshet i kommunene, og sikre åpenhet om denne kunnskapen.
  • Styrke både kommunal og privat utbygging av trygghetsboliger, sykehjemsplasser, hospice, demenslandsbyer og private bofellesskap.
  • Utvide prøveordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester, både i tid og i antall kommuner. (s. 49)

Spesialisthelsetjenesten

Fritt behandlingsvalg er viktig for å korte ned sykehuskøene. Både ideelle og private tjenester er viktige, likeverdige partnere og kan avlaste og redusere helsekøene i det offentlige. Det er fortsatt for store variasjoner i kvaliteten ved sykehusene, og regjeringen vil derfor jobbe for bedre kvalitet og økt åpenhet om kvaliteten i tilbudene

Regjeringen vil:

  • At avtalespesialistene skal kunne rettighetsvurdere pasienter, delta i utdanning av nye spesialister og omfattes av innsatsstyrt finansiering.
  • · Utvide fritt behandlingsvalg til nye områder
  • Øke bruken av private avtalespesialister, uten at dette skal svekke de mindre sykehusene.
  • Videreutvikle aktivitetsbasert finansiering til å omfatte mer sammenhengende pasientforløp og videreføre 50 prosent aktivitetsbasert finansiering. (s. 50)

Rus

Regjeringen vil:

  • Forsterke samarbeidet med frivillige aktører og sosiale entreprenører. 
  • Utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene, som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten. (s. 52)

E-helse og digitalisering

Regjeringen vil:

  • Etablere en ny finansierings- og styringsmodell for økonomisk bærekraftige nasjonale e- helseløsninger med sikte på innføring fra 2020.
  • Legge til rette for samfunnsøkonomisk effektiv konkurranse og innovasjon i leverandørindustrien for e-helseløsninger. 
  • Gjøre finansieringssystemet av spesialisthelsetjenesten teknologi- og stedsnøytralt for å bedre legge til rette for nye digitale løsninger og nye måter å jobbe på i helsetjenesten. (s. 54)

(Uklart hva regjeringen legger i punktene om e- helse, men viktig at det utvikles løsninger som ivaretar nasjonalt behov for sikkerhet, beredskap og kompetanse i Norge.)

Kommunal og modernisering

(Oppgavefordeling mellom stat og kommune behandles her i plattformen, men er ikke tatt med i utdragene, s. 57)

En brukerorientert, moderne og effektiv offentlig forvaltning

Arbeidet med innovasjon i offentlig sektor må forsterkes for å sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Tjenestene må ta utgangspunkt i den enkeltes behov og bli mer samordnet på tvers av nivåer og sektorer. Det skal legges til rette for et større mangfold og mer valgfrihet i offentlige tjenester. 

Regjeringen vil:

  • Utarbeide en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor
  • Sørge for at veksten i antall ansatte i statsforvaltningen er lavere enn den generelle sysselsettingsveksten og at antall ansatte i sentralforvaltningen er lavere i 2021 enn i 2017. (s. 62)

Arbeidsgiverpolitikk i staten

Regjeringen vil:

  • Bidra til at statens virksomheter i samarbeid med lokale tillitsvalgte har mest mulig handlingsrom til å fordele lønnsmidler i tråd med lokale behov. (s. 63)

Kunnskap og integrering

Barnehager

Regjeringen ønsker et mangfoldig barnehagetilbud og vil legge til rette for at alle barn får mulighet til å gå i barnehage. Mangfoldet i barnehagesektoren har vært avgjørende for full barnehagedekning og utviklingen av kvalitet og ulike pedagogiske profiler.

Regjeringen vil:

  • Gjennomgå reguleringen og finansieringen av private barnehager for å sikre god kvalitet, likebehandling av barn og mangfold i barnehagesektoren
  • Sikre en mangfoldig eierstruktur og barnehager med ulike profiler.
  • Videreføre likebehandlingen av offentlige og private barnehager. (s. 70)

Skole

Regjeringen vil sikre retten til å etablere og drive friskoler, beholde dagens friskolelov, og legge til rette for friskoler med alternativ pedagogikk, livssynsmessig grunnlag og en egenart som representerer et alternativ til den offentlige skolen. Integreringshensyn skal tillegges vekt ved godkjenning av friskoler.

Regjeringen vil:

  • Videreføre kartlegging av læringsresultater gjennom hele skoleløpet, med sikte på avdekke elevenes behov for individuell tilrettelegging og oppfølging.
  • Videreføre åpenhet om kartleggingsresultater på skolenivå.
  • Gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet i etterkant av fagfornyelsen, i samarbeid med partene.
  • Følge opp arbeidet med nedre grense for skolekvalitet og systematisk oppfølging av skoleeiere med vedvarende svake resultater på læringsmiljø og faglig utbytte
  • Øke kapitaltilskuddet til friskolene.
  • Legge til rette for at friskolene har mulighet til å gi undervisning av samme kvalitet som den offentlige skolen. (s. 71-72)
Videregående opplæring

Regjeringen vil:

  • Beholde en reell mulighet til å drive friskoler som supplement og alternativ til den offentlige videregående skolen.
  • Utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur.
  • Utrede muligheten for å etablere et hurtigløp for privatister, til selvkost, i starten av juni hvert år, med mulighet for å få endret vitnemålskarakter innen hovedopptaket til høyere utdanning. (s. 75)

(Granavolden-plattformen innebærer mål om å knytte forskning og utdanning tettere til det private næringslivet. Under formuleringer som «undervisningskvaliteten i høyere utdanning må styrkes», skaffer regjeringens seg handlingsrom. Samme strategi ble brukt i grunnskolen for å innføre dagens målstyringsregime. Denne delen av plattformen er ikke tatt med i utdragene som er gjort i denne oppsummeringen.)

En effektiv integreringspolitikk

Legge til rette for at sosiale entreprenører, ideelle organisasjoner og andre private aktører kan bidra til god integrering. (s. 79)

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit