En dag skal du bestemme

Jeg sto på Trondheims torg 18. april. Jeg hadde nettopp holdt en liten appell om demokrati og handelspolitikk. En guttegjeng med rullebrett kom bort. – Skal dere holde på lenge? Hva dreier dette seg om, spurte den ene. Litt utålmodige på å få plassen til yndlingssporten, litt nysgjerrige. - Vet dere hva en skralle er, spurte jeg.

En dag skal du bestemme

Helene Bank har skrevet en kronikk i Larm 04/2015, Redd Barnas ungdomsorganisasjon om hva frihandelsavtalene TTIP og TISA kan bety for deres rett til å velge en annen samfunnsutvikling. 

Jeg sto på Trondheims torg 18. april. Jeg hadde nettopp holdt en liten appell om demokrati og handelspolitikk. Jeg hadde en skralle i handa. En guttegjeng med rullebrett kom bort. – Skal dere holde på lenge? Hva dreier dette seg om, spurte den ene. Litt utålmodige på å få plassen til yndlingssporten, litt nysgjerrige. Jeg viste dem skralla. - Vet dere hva dette er, spurte jeg. Ikke alle vet hva en skralle er.

- Ja, det er han der som holder på med hjula, var svaret. - Vår regjering holder på å forhandle en avtale, en frihandelsavtale om tjenester. I denne avtalen er det regler som sier at dersom et medlemsland har privatisert eller markedsrettet en tjeneste, for eksempel skole eller helse, så kan vi ikke endre regler i retning mindre styring og mindre markedsretting, hvis det går ut over utenlandske selskapers inntjening. Vi kan ikke ta tjenestene tilbake igjen, fortalte jeg. Den første gutten tok det lynkjapt. – Betyr det at vi ikke kan gjør om på det dere driver på med nå? Etter sirka tjue minutters kryssforhør var meldingen klar. – Dette var dagens politiske leksjon. Vi er med dere, vi er imot. Skal dere gå snart? Rullebrettene var i gang igjen.

Handelspolitikk høres ut som noe de driver med i Storting og regjering. Litt kjedelig. Litt teknisk. Så lenge vi kan få tak i iPhone, klær og sko som vi trenger bryr vi oss lite om handelspolitikk.

Men den handelspolitikken som legger til rette for at billigere varer og tjenester kan nå våre butikker, har andre virkninger, både i Norge og i de landene som produserer varene. Det kan være virkninger på miljø og klimautslipp, på arbeidsforholdene til syerskene som syr klærne vi kjøper, og barna som henter ut farlige kjemikalier fra gamle mobiltelefoner.  Frihandelsavtalene kan legge hindre for at land kan lage nye regler for å sikre bedre fordeling og bedre regler for å beskytte barn, helse, miljø og arbeidere. Avtalene begrenser også framtidig politikk for å sikre at jord holdes i hevd, så det produseres mat der det er mulig.

I frihandelsavtalene forplikter våre regjeringer, og deretter Stortinget i hvert land, til å ikke lage regler som reduserer utenlandske selskapers markedsadgang eller framtidig inntjening. Fra å ha fokus på at vi ikke skulle øke avgifter på import, slik at billige varer skulle få markedsadgang, er fokus i dagens og nye avtaler på det de kaller «tekniske handelshindere». Et teknisk handelshinder kan være forbud mot farlige kjemikalier i leker, krav om miljømerking eller miljøfaremerking, eller for eksempel røykeloven. I nye avtaler som forhandles skal de utenlandske selskaper få anledning til å bruke en privat domstol, og å saksøke regjeringer for lover som hindrer deres framtidige inntjening. Hvis nye stortingsflertall ønsker å lage lover som kan sikre helse, miljø eller arbeidsplasser, da kan vi få bøter tilsvarende tapet for selskapene.

Handelskampanjen er en allianse av mange frivillige organisasjoner, noen fagorganisasjoner og jordbruksorganisasjoner med mere. Den har eksistert i 12 år, og har til formål å skape engasjement om hva dagens handelspolitikk betyr for dagliglivet for oss og for våre søstre og brødre i fattige land. Ikke minst for hva slike frihandelsavtaler gjør for vår rett til å velge en ny retning for våre samfunn. Handelskampanjen har laget 9 nye 10-minuters podcasts som kommer som adventskalender nå i desember. De kan du laste ned og lære litt mer.

En dag skal du bestemme. Gjennom valg eller som aktiv politikker i kommune eller Storting. Det som vi vet er at politikk ikke går av mote. Vi vil alltid ha bruk for å kunne endre retning på samfunnsutviklingen, for å kunne regulere Telenor, Statoil, DnB, Phillip Morris, Monsanto og de andre storselskapene som har som overordnet mål å tjene penger, til og med om det skader helse, demokrati og miljø. Derfor er det viktig å engasjere seg.

På hjemmesidene til Handelskampanjen.no, attac.no, og den nyoppstarta organisasjonen Folkeaksjonen mot TISA (avtalen med skrallen), som har en svært aktiv Facebook-side, kan du lese og lære mer.

Oversikt episoder:

  1. Innledning
  2. Matsikkerhet
  3. Demokrati
  4. Miljø
  5. Handel med mat
  6. Arbeid
  7. Offentlige tjenester
  8. Helse
  9. Avslutning/handlingsalternativ

 

Podcastserien legges ut på nettsidene våre: http://www.handelskampanjen.no/

 

 

 

 

 

 

 

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit