TISA og TTIP: Politisk sprengkraft i detaljene

Handelspolitikk er ikke lenger for spesielt interesserte. Stadig flere innser at de internasjonale avtalene om handel og investeringer (slik som TISA, TTIP og TPP) som nå forhandles kan svekket både demokratiet og de nasjonale rettssystemene.

Av Helene Bank

Folkelig engasjement over hele verden tvinger nå politikere på banen for å diskutere de nye kontroversielle handelsavtalene som forhandles i hemmelighet. Selv om forhandlingene holdes unna offentligheten, lekker det nå sentrale dokumenter ut fra forhandlingsrommene, blant annet gjennom WikiLeaks. Motvillig må EU-kommisjonen, den norske regjeringen og toppene i ulike samfunnsinstitusjoner legge fram hva de driver med, samt klargjøre sitt syn på en politikk de lenge har akseptert på autopilot. (Les om bakgrunnen for avtalene her.)

«Den mest skremmende handelsavtale ingen vil snakke om», skrev David Dayen i New Republic (4.6.2015) da WikiLeaks publiserte sytten nye dokumenter fra de strengt hemmelige TISA-forhandlingene (en ny tjenesteavtale – Trade in Services Agreement). Dokumentene inkluderte 11 fulle kapitler som det forhandles om, herunder tema som er svært kontroversielle og som tidligere har bidratt til å stanse forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Disse tekstene var planlagt klassifisert som hemmelige i fem år etter at avtalen skulle tre i kraft. Det er altså en kamp om demokratiet som utspiller seg, på helt nye arenaer og på helt nye måter. De store lovnadene om vekst, sysselsetting og rett til å regulere, står seg ikke mot fakta i de lekkede dokumentene.

«De virkelig gode tjenestekameratene» som deltakerne i TISA-forhandlingene kaller seg, omfatter ikke de såkalt BRIKS-landene, altså de store framvoksende økonomiene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Kina har uttrykt en viss interesse, men USA har avslått. I India er de skremt over innretningen på avtalen. Det er tre elementer i TISA som India mener er ødeleggende for utviklingsland: Frys, som binder land statisk til dagens reguleringsnivå og hindrer reversering av markedsretting. Skralle–klausulen som automatisk gjør ny nasjonal politikk i et land til en TISA-forpliktelse, og MFN (Bestevilkårsprinsippet) – at en konsesjon gitt til et land automatisk gis til alle TISA-medlemmer. –India kan ikke binde seg til en situasjon der muligheten til å drive innenlands politikk er fullstendig tatt vekk, forteller en anonyme indisk tjenestemann.

I Norge er nå KS bekymret for lokaldemokratiets stilling i møte med de nye handelsavtalene og skriver i sitt saksdokument at det «er politisk sprengkraft i detaljene, dette kommer nå også til syne i Norge». Blant annet er KS bekymret for at frihandels- og investeringsavtalen mellom EU og USA (TTIP) gjennom utvikling av «standarder og forskrifter for helse, arbeid og miljø kan også påvirke kommunene. Det samme kan gjelde beskyttelse av utenlandske investorers interesser overfor offentlige aktører». Og videre, at hvis «forhandlingene lykkes, kan Norges mulighet til å påvirke relevant lovgivning i EU indirekte reduseres, fordi EU i økende grad må forholde seg til USA når nye regler og standarder utformes».

KS sin europeiske paraplyorganisasjonen, CEMR – Council of European Municipalities and Regions – er sitert i KS sitt styredokument. CEMR er svært kritisk til de forhandlingene som EU-kommisjonen har initiert gjennom TTIP og TISA. I TTIP vil USA og EU på byråkratnivå og i dialog med sine næringslivsaktører lage nye standarder for politikkutforming. CEMR frykter at det er byråkratiet og kapitalen som da vil legge rammene for politikken, ikke omvendt.

Også internt i EU-parlamentet strides de om TTIP. Parlamentet diskuterer vanligvis ikke handelsavtaler på forhånd, men nå har parlamentarikerne engasjert seg sterkt på grunn av det voldsomme folkelige presset. «Eit av dei kritiske punkta er den såkalla investor-stat-tvisteløysingsmekanismen (ISDS) som flyttar konfliktar mellom statar og bedrifter ut av rettsapparatet», melder NRK nett (11.6.2015).

EFTAs Ministermøte og parlamentarikerforsamling har også engasjert seg i de nye handelsforhandlingene. I et åpenhjertig saksdokument (22.6.2015) beskrives de omfattende endringer EU-parlamentet har krevd i forhandlingene, spesielt knyttet til ISDS, og at dette «kan komme til å legge føringer på regelverksutviklingen i EØS». Mest oppsiktsvekkende ærlig er EFTA-parlamentarikerne om den virkelige hensikten bak TTIP, nemlig at det geopolitiske aspektet er viktigere enn handels- og vekstaspektet. Særlig ser amerikanerne ut til å ville styrke sin posisjon vis-a-vis Kina gjennom prosesser som TTIP og TPP (Trans-Pacific Partnership – hvor Kina ikke har adgang). Det er ikke avgjort om tredjeland vil kunne tilslutte seg TTIP etter at den er framforhandlet. At såkalte likesinnede land kan tilslutte seg uten reforhandlinger, passer imidlertid godt inn i den geopolitiske tenkning til EU og USA. USAs president har imidlertid også problemer med å få de mandater han trenger for å ferdigstille de to store handels- og investeringsavtalene: den transatlantiske (TTIP) og den som strekker seg over Stillehavet (TPP).

Også forskere har nå begynt å engasjere seg i realitetene bak de voldsomt optimistiske veksttall som EU-kommisjonen har presentert som en effekt av TTIP. «Vi vet ikke og kan ikke vite, hvordan frihandelsavtalen vil påvirke sysselsettingen. Det eneste, vi vet med sikkerhet, er at TTIP vil føre til mer handel og omstrukturere det arbeidsmarked vi har i dag. Men vil det være en bevegelse vekk fra lavt betalte til bedre betalte jobber, eller fra velbetalte jobber i produksjonen til dårligere jobber med dårligere lønn i tjenesteindustrien? Det er meget vanskelig at forutsi» forteller Ferdi de Ville, lektor ved Ghent University i Belgia til det danske Ugebrev 2015/4.

Hans kollega, lektor Gabriel Siles-Brügge fra University of Manchester i England, understreker i samme artikkel at EU-kommisjonen allerede selv har gått tilbake på løftene om nye arbeidsplasser: «TTIP er blitt EU-kommisjonens prestisjeprosjekt. Man har prøvd å brande det som et prosjekt som kan føre til økt sysselsetting og økt vekst ut fra beregninger man selv er herre over. Nå har Kommisjonen innsett at den ikke kan garantere arbeidsplasser, så derfor fremhever den nå, at små og mellomstore virksomheter vil få det lettere med en frihandelsavtale, der EU og USA aksepterer hverandres produktstandarder.»

LO har nylig behandlet sitt forhold til TISA og TTIP. I sitt posisjonsdokument (vedtatt 15.6.2015) stiller Landsorganisasjonen tydelige betingelser til avtalene. Betingelsene er klarere enn hva LO har krevd ved tidligere handelsavtaler: «LO ser det som en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med tjenester i offentlig sektor og velferdstilbudet slik det er definert i Norge. Det må ikke legges hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter» skriver organisasjonen. Videre stiller LO som forutsetning at det skal være mulig å «gjennom politiske vedtak gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert». LO krever konsekvensutredning, inkludert konsekvenser dersom Norge ikke tilslutter seg TISA.

Når det gjelder TTIP er også LO skeptisk til både EU-kommisjonens anslag om positive effekter, og til hvorvidt avtalen kan føre til svekket mulighet for økonomisk styring. LO understreker også at det store hemmeligholdet rundt forhandlingene har skapt bekymring for at det ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på viktige hensyn. Dette kan også gå ut over hardt tilkjempede rettigheter som har gitt Norge våre høye standarder, heter det. LO avviser fullstendig bruk av investor-stat-tvisteløsning (ISDS).

Både i EU og i USA har det oppstått en ny form for folkelig aktivisme omkring disse avtalene. EU-Parlamentarikere nedlesses i telefoner og e-postmeldinger der innbyggere klager over at deres rettigheter vil bli undergravet med de nye handelsavtalene. Det samme gjelder for kongressmedlemmer i USA. «Er dette et tegn på at folk våkner opp mot globale selskaper som tilraner seg makt over lokale regjeringer? Illustrerer dette en type demokratisk opprør, som kan bidra til å påvirke politikken?» spurte redaktøren av det amerikanske Feature News i sin leder (16.6.2015) . At debatten nå tas inn i såpass mange fora, med såpass kritiske perspektiver, kan tyde på det.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit