SVK2016: Arbeidslivets brutalisering

Brutaliseringen av arbeidslivet gjør seg gjeldende på en rekke ulike sektorer, så vel innen privat som i offentlig sektor. Samtidig ser vi en utvikling der meldinger om avvik og vanskelig arbeidsmiljø blir sett på som illojalt, og der arbeidsgiverne forsøker å bagatellisere situasjonen.

Av Asbjørn Wahl
Kampen om arbeidslivet er et av de sentrale temaene på Skandinavisk Velferdskonferanse som arrangeres i Oslo den 14. og 15. november i år. Se mer informasjon om program og påmelding her.

Presset i arbeidslivet er økende. Utleie av arbeidskraft har blitt et ekspanderende forretningsområde, og tallet på midlertidig ansatte vokser. Et felles europeisk arbeidsmarked med enorme lønnsforskjeller utnyttes grovt av kyniske arbeidsgivere. Økt konkurransepress skaper et utålelig arbeidsmiljø for mange, mens underbemanning og stoppeklokkementalitet tærer hardt på andre. Mindre kontroll over eget arbeid, økt stress, økt kontroll og mistillit ovenfra, mer utrygghet, grov utnytting av arbeidskraft og tvilsomme ansettelsesforhold florerer.

Denne brutaliseringen av arbeidsforholdene gjør seg gjeldende på en rekke ulike sektorer, så vel innen privat som i offentlig sektor. Innen store deler av det offentlige protesteres det stadig sterkere mot detaljkontroll og utviklingen av mistillitsregimer. Samtidig ser vi en utvikling der meldinger om avvik og vanskelig arbeidsmiljø blir sett på som illojalt, og der arbeidsgiverne forsøker å bagatellisere situasjonen.

«Upersonlig og autoritært system»
Nylig meldte NRK Hordaland om en nyutdanna sykepleier, Silje Helen Sæterdal, som brøt sammen etter bare et halvt år i arbeid som hjemmesykepleier i Bergen. Kravene ble for store.

Sykepleieren fra Bergen forteller at hun har grått på jobb – fordi hun ble stresset og utmattet av lange arbeidslister og underbemanning. Sæterdal måtte forlate pasienter uten å få gitt dem den omsorgen og pleien som hun mente at de trengte. Ofte var det ikke tid til å ta matpauser.

Hun får støtte fra forskeren Heidi Gautun, som er tilknyttet NOVA velferdsforskningsinstitutt ved Høyskolen i Oslo og Akershus. «Gautun er uroa over det ho ser. Høgt arbeidspress gjer at fleire rett og slett bryt saman på jobb. – Dei klandrar seg sjølv for at dei ikkje gjer ein god nok jobb for pasienten, fortel Gautun.» (NRK Hordaland, 17.4.2016.)

Professor i ledelse ved Norges Handelshøyskole, William Brochs-Haukedal, viser til at de organisasjons- og ledelsesformene som har blitt så dominerende i offentlig sektor, nemlig New Public Management (NPM), har et stort ansvar for den negative utviklingen. NPM «fører til de alvorligste frustrasjoner blant de ansatte. Det er et upersonlig og autoritært system av budsjetter, rutiner og mål, som tar fra de ansatte motivasjon og arbeidsglede. (…) Med den autoritære NPM har de ansatte måttet gi fra seg å involvere seg i sine kunder, klienter, pasienter og elever. NPM har ingen parametere for alle møtene mellom mennesker som gir mening i hverdagen. Å involvere seg teller ikke. Det blir bare ekstra slitsomt. Da forsvinner også den indre motivasjonen», sier Brochs-Haukedal. (Ukeavisen Ledelse, 28.8.2009.) På politisk nivå, der disse organisasjons- og ledelsesformene er vedtatt innført, stiller de seg i hovedsak helt uforstående når vi påpeker de ødeleggende konsekvensene for arbeidsforholdene.

Ikke sykepenger, gratis overtid
Områder med få fagorganiserte er blant de særlig utsatte for den pågående brutaliseringen av arbeidslivet. Renholdsbransjen er en av dem. Nylig rapporterte Dagbladet (20.3.2016) fra situasjonen blant renholdere i hotellbransjen i Oslo. «Vi gråter hver dag på jobb», uttalte en renholder ved Radisson Blu Plaza Hotell (Oslo Plaza). Dette kom som reaksjon på at «de har fått langt flere rom å rengjøre, at de har blitt presset av de nye mellomlederne, og at de får advarsler når de klager på arbeidsforholdene».

 «-Vi blir kjeftet huden full hvis vi ikke rekker rommene, og blir kalt inn på kontorene én etter én, forteller Ho» [en av de ansatte] til Dagbladet. Hun forteller videre at flere har blitt syke, og at mange «ikke rekker å vaske alle rommene i løpet av en arbeidsdag, og at dette betyr at de må jobbe gratis overtid.» I en felles erklæring skrev flere renholdere ved Oslo Plaza at «akkurat nå lever vi i frykt for å miste arbeidet vårt». I tillegg påpeker de at «flere jenter har ikke fått sykepenger (…) Det er også fremdeles mange som ikke får betalt for overtidsarbeid.»

Det er ISS som har overtatt renholdet på Oslo Plaza og Radisson Blu Scandinavia. Dette er et internasjonalt dansk-registrert konsern med over en halv million ansatte og en omsetning på 78 milliarder kroner. I følge Dagblad-reportasjen bekrefter ISS selv at arbeidsmengden har økt etter at de tok over renholdet i april 2015. De har redusert antallet renholdere fra 184 til 149. Det representer en reduksjon av antall ansatte på 23 prosent, mens det fortsatt er like mye arbeid som skal utføres. Altså en formidabel økning av arbeidsintensiteten – av arbeidspresset.

Brutalisering – og bagatellisering
Dette er imidlertid ikke første gang arbeidsforholdene for renholdere på de to nevnte og andre hoteller i Oslo har fått medias søkelys på seg. Dagbladet har nærmest hatt en føljetong om renhold ved Oslo-hoteller, særlig Oslo Plaza – med skandaløse reportasjer både i 2011, 2013 og 2014. Problemstillinga har vært den samme hele veien, brutale arbeidsforhold for renholderne når ISS har økt arbeidsmengden massivt etter hvert som selskapet har overtatt renholdet ved ulike hoteller.

«Protokoller, legeerklæringer og bekymringsmeldinger Dagbladet har fått tilgang til viser at situasjonen stadig har blitt verre. Før fikk de bonus hvis de klarte mer enn 15-16 rom, nå må de vaske 24 rom på en arbeidsdag. Tidligere skulle de ansatte bruke gjennomsnittlig 30 minutter på hvert rom, men etter at ISS tok over har tiden blitt redusert til 19 minutter.» (Dagbladet, 5.12.2011.)

Dagbladets avsløringer ser imidlertid ikke ut til å gjøre særlig inntrykk på arbeidsgiverne, som etter årets nye avsløringer fortsatt fastholder at: «Dette kjenner vi oss overhodet ikke igjen i. Vi mener vi har fulgt avtaleverket, og vi har jevnlig økning i medarbeidertilfredsheten, sier kommunikasjonsrådgiver i ISS, Jan Bjørnebo, til Dagbladet (20.3.2016). Slik nærmest idiot-forklarer han de over 50 ansatte som gikk ut med sitt desperate rop om hjelp gjennom Dagbladet.

Brutalisering som konkurransefortrinn?
«Dette er ikke hyggelig lesning. Vi tar det som Dagbladet skriver veldig alvorlig, sier konserndirektør Jan Bjørneboe i ISS til Dagbladet. (…) Bjørneboe sier det stemmer at de ISS-ansatte har en større arbeidsmengde enn hotellbransjens egne faste ansatte renholdere. –Det er fordi vi er spesialister på renhold og noe vi er stolte av. Dette er vårt konkurransefortrinn, sier Bjørneboe. Han viser til at ISS scorer høyt på trivselsindeksen blant servicemedarbeidere.» Dette var allerede i 2011 (Dagbladet, 5.12.2011).

Administrerende direktør for Radisson Blue Plaza Hotel, Tarje Hellebust, uttrykte at: «-Vi er glad for at Arbeidstilsynet har gjennomført dette tilsynet, og vi kommer til å gjennomføre tiltakene Arbeidstilsynet har pålagt oss.» (Dagbladet, 24.7.2013.) Gleden over Arbeidstilsynet og direktørens løfter stakk imidlertid ikke dypere enn at da Arbeidstilsynet en del måneder senere gjennomførte tilsyn igjen, fant de få forbedringer. Derfor krevde de at hotellet «gjennomfører tiltak for å ‘bedre arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd’». Da det fortsatt ikke var noen forbedringer et halvår senere, ble hotellet ilagt dagbøter. (Dagbladet 29.1.2014.)

 

Årets vellykkede streik i hotell- og restaurantbransjen representerer nok en større inspirasjonskilde og utgjør et viktigere lærestykke om hvordan man kan forbedre renholdernes og andre yrkesgruppers arbeidsvilkår i et stadig mer brutalisert arbeidsliv.

---

Kampen om arbeidslivet er et av de sentrale temaene på Skandinavisk Velferdskonferanse som arrangeres i Oslo den 14. og 15. november i år. Se mer informasjon om program og påmelding her.

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit