- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

Skatt og velferd

Artikkel publisert i Verdens Gang  juli 2001 av
Asbjørn Wahl, daglig leder i For
velferdsstaten.

Aksjonen For velferdsstaten, som har støtte fra over 30
landsomfattende organisasjoner med over en million medlemmer,
kjemper for å opprettholde de velferdsgoder og rettigheter
som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i
landet. Vårt mål er å styrke, omstille og
videreutvikle velferdsstaten. Vi avviser undergraving,
kommersialisering og markedsorientering av våre
velferdsordninger. Vi aksepterer ikke at sosiale og
økonomiske forskjeller øker, at nyfattigdom vokser
fram og at stadig flere støtes ut av samfunn og arbeidsliv.
Dette skjer nå i et land som er rikere enn noen gang
tidligere i historien!
De offentlige tjenestene har sterk oppslutning i vårt land,
det viste ikke minst den store undersøkelsen som Norsk
Gallup offentliggjorde for et par uker siden. Vi er villige til
å betale vår skatt for å finansiere en
velferdsstat som gis oss sosial sikkerhet og økonomisk
trygghet, og som tar seg av de fellesoppgavene som vi solidarisk
har gått sammen om å organisere.

Folk forlanger selvfølgelig et rettferdig skattesystem,
der byrdene blir fordelt etter evne. Og så krever de å
få vite hva de får igjen for skattepengene sine, og at
de får det de betaler for. Da reagerer de selvfølgelig
mot stadig flere egenandeler i skolen, på helsesenteret,
på sykehjemmene og for alt annet som de allerede har betalt
over skatteseddelen.

I aksjonen For velferdsstaten krever vi ingen skattelettelser.
Vi krever derimot en rettferdig skatt! Vi krever at egenandelene
fjernes! Vi krever at det offentlige fortsatt påtar seg det
hele og fulle ansvar for å utføre og fordele
velferdstjenestene. Det er ikke skattenivået som
utgjør trusselen mot velferdsstaten, det er
nedskjæringene, alle de nye egenandelene, privatiseringen og
det kontinuerlige presset mot den offentlige velferden.

Skal man slå tilbake høyrepopulismens enkle
frierier om skattelette, kan man med andre ord ikke spille på
deres banehalvdel. Det som skal til for å forskyve det
politiske tyngdepunkt i debatten, er et offensivt velferdspolitisk
program som kan skape entusiasme og mobilisere støtte fra
alle oss som opplever at samfunnsutviklingen har gått i
revers.

Ordet velferd i seg selv hjelper lite i en slik situasjon, det
må fylles med konkret innhold, med dristige mål om
å bekjempe nyfattigdom, økende sosiale og
økonomiske forskjeller og en tiltakende markedsorientering
av den offentlige velferd. Disse spørsmål, som er helt
avgjørende for folks hverdag, bør derfor være
de sentrale sakene i årets valgkamp. Uforpliktende
formuleringer, løfter som ikke holdes og krangler om
uvesentligheter bidrar kun til enda mer maktesløshet og
apati.

Følgende velferdspolitiske program i seks punkter tilbys
derfor gratis og til fri avbenyttelse til alle dem som måtte
ønske å møte populistiske løfter om
skattelette med noe annet enn defensivt forsvarsspill:

1. Nei til velferd på børs!
Markedet er usosialt. Derfor er vår velferd etablert som
heloffentlige ordninger under politisk styring og kontroll. Vi vil
ikke ha en utvikling der det offentlige presses til å senke
kvaliteten på tjenestene gjennom stadig strammere
økonomiske rammer. Dette baner veien for private
alternativer der de velstående kan kjøpe seg bedre
tilbud utenfor de offentlige køene. Vi ønsker ikke et
slikt todelt samfunn. Vi krever stans i privatisering og
konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester, og motsetter
oss at sykehus og høyere utdanning skal åpnes for
markedskreftene!

2. Omfordeling – fra profitt til velferd!
Kommunene utfører store deler av våre
velferdstjenester. Gjennom de senere år har de blitt
pålagt stadig flere oppgaver, uten at det har fulgt
tilstrekkelig midler med til å gjennomføre disse.
Kommune-Norge går årlig med 10 milliarder kr i
underskudd. Resultatet er nedskjæringer, rekrutteringskrise
innen helse-, omsorgs- og utdanningssektoren og dermed en
undergraving av velferdsstaten. Vi avviser en utvikling der privat
rikdom og offentlig fattigdom utvikler seg side om side i et
samfunn som er rikere enn noen gang. Vi krever omfordeling slik at
gamle, syke og barn prioriteres framfor luksusforbruk for de
rikeste!

3. Avskaff fattigdommen!
At titusenvis av barn lever under fattigdomsgrensen i Norge, er en
skam. Det er meningsløst at det utvikler seg nyfattigdom i
et av verdens rikeste land. Vi krever omfordeling. Hovedmålet
må være at alle kan forsørge seg gjennom sitt
arbeid. Retten til arbeid må derfor gjøres reell for
alle. De som likevel blir avhengige av trygd, må få
høye nok ytelser til at de ikke trenger supplering av
sosialhjelp. Det må etableres nasjonale minstenormer for
sosialhjelp på et nivå det går an å leve
av. Barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad ved
fødsel må unntas ved beregning av sosialhjelp.

4. Gratis og likeverdig utdanning!
I valgkampen konkurrerer partiene om å satse på
utdanning. I praksis ser vi derimot nedskjæringer i
skolebudsjettene og nedleggelser av skoler. Vi krever at alle
tilbud som gis i det 13-årige skoleløpet skal
være gratis – uten at det undergraves av egenandeler eller
går på bekostning av kvalitet! Det må også
gjelde skolefritidsordningen (SFO). Det må settes en
maksimumsgrense på 1200 kr pr. måned for
foreldrebetaling i barnehagen. Vi sier nei til kommersialisering av
videregående opplæring for voksne. Fylkeskommunens
merkostnader ved innføring av voksnes rett til
videregående opplæring må fullfinansieres av
staten – det skjer ikke i dag!

5. Slå ring om Folketrygden – forsvar våre
pensjoner!

Mange føler utrygghet for Folketrygdens framtid. Private
forsikringsselskaper er ute etter bevisst å undergrave
tilliten til den for å fremme sine egne interesser.
Folketrygden må opprettholdes som et viktig fundament i
velferdsstaten – på et nivå som er tilstrekkelig til at
de som ikke lenger er yrkesaktive, kan leve et fullverdig liv uten
å måtte basere seg på private tilleggspensjoner.
De siste 20 årene har grunnbeløpet, som er grunnlaget
for de ytelsene vi mottar fra Folketrygden, ikke fulgt
lønnsutviklingen. Vi krever en oppjustering og at ytelsene
reguleres i takt med lønnsutviklingen.

6. Ikke rør
sykelønnsordningen!

Sykelønnsordningen er en bærebjelke i velferdsstaten.
Den betyr mest for dem som har minst fra før, for dem som
har de fysisk og psykisk mest krevende arbeidsforhold og som sliter
med kroniske helseproblemer. Sterke krefter, blant dem flere
politiske partier, mobiliserer nå for å svekke
ordningen. Vi krever en garanti for sykelønnsordningen og at
politikerne heller angriper årsakene til at vi får et
stadig mer brutalt arbeidsliv!