For velferdsstatens nyhetsbrev 3/09
Innhold:
1. Politisk retrett om New Public Management (NPM)
2. Kvalitetskommunene – et alternativ til NPM
3. NPM i skolen stjeler tid fra lærerne
4. LO-kongressen avviste markedsmodeller i det offentlige
5. Kvinner på tvers-konferansen 2009
6. Nok en forsker bekrefter mytene sine
7. TØI med tvilsomme påstander om anbud
8. Kan hende det gjelder å redde vår jord
———————————————————————-
1. POLITISK RETRETT OM NEW PUBLIC MANAGEMENT
Debatten om New Public Management (NPM) har gått hett i Klassekampen de siste ukene (dere finner flere av bidragene her). Sammen med et sterkt vedtak mot NPM på LO-kongressen (se nedenfor), førte dette til at finansminister Kristin Halvorsen slo delvis retrett i et innlegg i Klassekampen 24.6.09 (se her). Gjennom en rekke kronikker, intervjuer og reportasjer har det vært en kanonade mot regjeringas markedsorienterte modeller for offentlig sektor. Arbeidet til Senter for statlig økonomistyring (SSØ), blant annet med å fremme privat sektors lønnsomhetsregnskaper også i offentlige virksomheter, har vært et av angrepsmålene. Regjeringas Forvaltningsmelding representerte ikke noe oppgjør med NPM og markedsreformene (slik Helene Bank viser i sin kronikk i Klassekampen, se her). Dette var imidlertid ikke nok for Stortingets opposisjon, som oppskriftsmessig krevde større plass for private tjenesteytere. Regjeringspartiene sammen med KrF og Venstre ba på sin side «Regjeringa legge økt vekt på kvalitative mål i styringen av statlige virksomheter» samt «vurdere tiltak som kan bidra til samarbeid, innovasjon, kompetanseutvikling og ansatte- og brukermedvirkning, som middel til effektiv ressursbruk». Dette representerer en forsiktig kritikk og utfordring i forhold til regjeringas og SSØs markedsmodeller. Gjennom sitt innlegg i Klassekampen har nå finansministeren klargjort at statlig sektor skal beholde sin regnskapsmodell. Dermed forventer vi at SSØs prøveprosjekter med lønnsomhetsregnskaper avvikles. Det vil vi få vite når regjeringen legger fram statsbudsjettet til høsten.
———————————————————————-
2. KVALITETSKOMMUNENE – ET ALTERNATIV TIL NPM
I synet på markedsmodeller i styringen av offentlig sektor har vi sett tydelige ulike tendenser i den rødgrønne regjeringen – blant annet mellom Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Førstnevnte har, gjennom Senter for statlig økonomistyring (SSØ), kjørt et program med regnskapssystem i offentlig sektor som styrker muligheten for sammenligning (og dermed også konkurranse) mellom privat og offentlig sektor. Kommunaldepartementet satser derimot på utviklingsprogrammer som tar et oppgjør med markedsrettingen. I kvalitetskommuneprogrammet er konkurranseutsetting byttet ut med en utviklingsmodell der de ansattes og organisasjonenes medvirkning står sentralt, der bestiller-/utførermodeller og målstyring er byttet ut med kvalitative mål, og der brukertilfredshet er et viktig element. Kvalitetsprogrammet setter «den direkte kontakt, dialogen og samhandlingen mellom ansatt og innbygger i sentrum». I motsetning til SSØs prøveprosjekt i staten blir Kvalitetskommuneprogrammet fulgt av forskere som evaluerer prosessen, og som blant annet har dokumentert mer tilfredse brukere. Det er derfor overraskende at erfaringene og modellene fra dette arbeidet ikke søkes overført til statlige virksomheter, heller enn de markedsmodellene som er presset fram gjennom SSØ. For velferdsstaten vil fortsette å arbeide for ei fornying i offentlig sektor som bryter med NPM og SSØs lønnsomhetsmodeller. En omdanning av de delene av SSØ som arbeider med disse sakene, til et statlig Senter for offentlig utvikling (SOU), som lansert av For velferdsstatens Asbjørn Wahl på Velferdskonferansen 2009, hadde vært å foretrekke.
———————————————————————-
3. NPM I SKOLEN STJELER TID FRA LÆRERNE
Utdanningsreformene i Norge og resten av verden går i samme retning: Økt byråkratisering og kontroll på bekostning av primæroppgavene til lærerne. Det er karakteristisk for New Public Management (NPM). Dette var også et av temaene på Velferdskonferansen 2009 (se bl.a. innleggene på seminar A1 her). Rapporten Tidstyvene er utarbeidet av FAFO på oppdrag av Utdanningsforbundet. Der heter det blant annet: «Produksjonen av informasjon og dokumentasjon om kvaliteten på opplæringen trekker likevel i seg selv tid/ressurser i skolene bort fra kjerneoppgaver som undervisning, forberedelse og vurdering. Tester og målinger vil også trekke lærernes undervisningsfokus mot det som måles, noe som kan begrense det profesjonelle handlingsrommet. Sett fra et profesjonsperspektiv, kan økte dokumentasjonskrav også tolkes som en svekket tillit til kompetansen og profesjonaliteten i lærernes arbeid, noe som kan oppleves som demotiverende. Særlig vil lærerne oppleve slikt som tidstyver hvis man føler at informasjonen fra tester og dokumentasjonsarbeid ikke brukes til konkret forbedringsarbeid». -Vi må la lærerne få være lærere, og la de få tid til å være lærere. Dette er det beste kvalitetstiltaket en kan gjøre for å få en bedre skole, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet.
———————————————————————-
4. LO-KONGRESSEN AVVISTE MARKEDSMODELLER I DET OFFENTLIGE
I en sterk uttalelse gikk en samlet LO-kongress i rette med markedsmodellene som også den sittende regjeringen gjør omfattende bruk av i det offentlige: I uttalelsen het det blant annet: «Offentlig sektor har vært gjenstand for omfattende reformer de siste tiårene. Område etter område har blitt omorganisert, og styringen og forvaltningen av velferdsstaten er endret. New Public Management er en måte å organisere og styre offentlig sektor på, etter modeller fra privat sektor. (…) LO krever at regjeringen tar et oppgjør med et styringssystem som svekker den politiske styringen og medbestemmelsen og som fremmer privatisering av offentlige fellestjenester. Styring og forvaltning av offentlig sektor er et politisk ansvar og må fortsatt være underlagt demokratisk kontroll. (…) LO mener at informasjons-, budsjett-, regnskaps- og styringssystemer som er utviklet for å underbygge demokratisk styring og kontroll må videreutvikles og ikke erstattes med systemer som er basert på markedstenkning og lønnsomhetsregnskaper.» Hele uttalelsen finnes her.
———————————————————————-
5. KVINNER PÅ TVERS-KONFERANSEN 2009
Nettverket Kvinner på tvers arrangerer sin årlige konferanse i Oslo lørdag 19. og søndag 20. september 2009. Retten til arbeid, kampen mot sosial dumping, likelønn, effektene av den økonomiske krisa, framtida for uføretrygden og situasjonen i skolen er blant temaene som tas opp. Forbundsleder Erna Hagensen fra Arbeidsmannsforbundet og representanter fra en rekke fagorganisasjoner innleder til debatt. Det gjør også kjente kvinneforkjempere som Berit Ås og Harriet Bjerrum Nielsen. Helene Bank fra For velferdsstaten innleder til diskusjon om krisas virkninger på kvinnenes situasjon. Ytterligere informasjon, programmet og påmeldingsblankett finner dere her.
———————————————————————-
6. NOK EN FORSKER BEKREFTER MYTENE SINE
Folk velger uføretrygd framfor arbeid, meldte mediene nylig. Med andre ord: Uføretrygden er for sjenerøs og bør kuttes. Påstanden er velkjent, og denne gangen var det forskeren Christian Brinch fra Statistisk Sentralbyrå som hadde stilt seg til disposisjon. Gjennom omfattende såkalte økonometriske analyser regner forskeren seg fram til at slik er det. En av forutsetningene i Brinchs rapport er nettopp at spørsmålet om uføretrygd eller arbeid er et rasjonelt og åpent valg som den enkelte står overfor, og hvorvidt man velger det ene eller det andre er avhengig av trygdens størrelse. Ingen steder i rapporten tester han sin hypotese mot andre forklaringsmodeller. For eksempel at uføretrygding kan ha noe med sykdom eller utslitthet å gjøre, at det foregår en brutalisering i arbeidslivet, med økende krav og større press, at stadig flere arbeidstakere presses ut av arbeidsgivere som vil bli kvitt folk som ikke lenger klarer å yte 110 prosent. Heller ikke har Brinch fått med seg de tilstrammingene som har skjedd i forhold til å bli innvilget uføretrygd, den massive kontrollen og det mistenkeliggjørings-regimet folk må gjennom for å bli tilkjent trygd – i en uverdig prosess som gjerne tar flere år. Det er nok derfor først og fremst sine egne myter Brinch «bekrefter» i denne rapporten – samt NHOs virkelighetsforståelse.
———————————————————————-
7. TØI MED TVILSOMME PÅSTANDER OM ANBUD
Transportøkonomisk institutt (TØI) utga nylig en rapport om erfaringene med anbud i kollektivtrafikken (bl.a. presentert i en kronikk i Klassekampen 27.05.09). Der maler de et rosenrødt bilde av anbud som virkemiddel. De hevder at det offentlige har spart penger – uten at det har gått vesentlig ut over de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Fagforbundets Stein Guldbrandsen svarte i Klassekampen 10.06.09 (dere finner linker både til kronikken og svaret på vår hjemmeside). Der viste han til at lønnsutviklingen blant bussjåfører i Oslo har sakket langt etter sammenlignbare grupper på T-bane og jernbane, som ikke har hatt anbud. Rapporten har for øvrig tre alvorlige svakheter. For det første regner den ikke inn de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at en rekke selskaper jevnlig bruker store ressurser på å utarbeide sine anbud (mens bare ett selskap vinner). For det andre gjør forskerne det kunststykket å ta fagorganisasjonenes iherdige innsats for å begrense de negative virkningene av anbud, til inntekt for anbudssystemet! For det tredje hevder de at arbeidsmiljøet ikke er svekket, fordi sykefraværet ikke har økt. Det sier de uten å vite noe om langtidsvirkningene (det har ikke gått så lang tid siden anbud ble tatt i bruk). Dessuten, har det blitt slik her i landet nå, at folk må bli syke av det før forskerne blir i stand til å oppsummere at virkningene er negative? Da er vel sunt bondevett å foretrekke. Med det som utgangspunkt skjønner man at arbeidsvilkårene forringes dersom man for eksempel går over fra sammenhengende tjeneste til såkalte delte skift, der en sjåfør må gå og vente i 2-3-4 timer midt på dagen, uten lønn, mens han/hun venter på den andre delen av sitt skift – uten å kunne bruke dette til reell fritid.
———————————————————————-
8. KAN HENDE DET GJELDER Å REDDE VÅR JORD
Dette er tittelen på ei ny bok fra forlaget Manifest, om venstresida og miljøpolitikken. Boka flytter debatten over fra den rent naturvitenskapelige og markedsbaserte banehalvdel til spørsmål om politiske valg. Dette er et rom der også fagbevegelsen i mye større grad kan være med og sette dagsorden. Norges sosiale forum inviterte til debattmøte med samme tittel. For velferdsstatens Helene Bank var en av innlederne. Hun slo fast at klimakamp uten sosial rettferdighet og omfordeling er dømt til å feile. Uten fagbevegelsens makt og mobilisering vil miljøtiltak og miljøpolitikk forbli snever og overflatisk. Den vil svinge i takt med medias skiftende interesse og miljøbevegelsens manglende maktperspektiv. Utfordringen blir å forene miljøkampen med den sosiale kampen. Asbjørn Wahl har utviklet dette i en artikkel i magasinet Transport International (som dere finner på norsk her). Julia Maliszewska og Helene Bank skrev kronikk om dette perspektivet i Dagsavisen 1.4.09 (her). Boka kan skaffes her.
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Postboks 7003, St. Olavsplass
0130 Oslo
Fax: 23064523
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no/
Asbjørn Wahl, daglig leder
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Helene Bank
E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no
Mobil: 92667518