For velferdsstatens niende nyhetsbrev i 2010 ble sendt ut 29.oktober. Dette nyhetsbrevet har saker om NHO Service sitt siste privatiseringsfremstøt, velferdsmassakre i Europa, offentlige anskaffelser, fagbevegelsen krever rødgrønn politikk, sannheten om de svenske friskolene, kronikker og kommende konferanser.
Nyhetsbrev 9/10
(Vennligst videresend i egen organisasjon og andre aktuelle nettverk!)
Innhold:
- Se opp for kommunal privatiseringspropaganda fra NHO Service
- Velferdsmassakre i Europa
- Offentlige anskaffelser: All makt til leverandørene
- Fagbevegelsen krever rødgrønn politikk
- Sannheten om de svenske friskolene
- Kronikker fra For velferdsstaten
- Globaliseringskonferansen 2010
- Manifest årskonferanse 2011
- Velferdskonferanse 2011 – ta tjenestene tilbake 23.mai
1. SE OPP FOR KOMMUNAL PRIVATISERINGSPROPAGANDA FRA NHO SERVICE
NHO Service, tidvis med lokale medhjelpere fra Høyre eller Fremskrittspartiet, drar i disse kommunebudsjetteringstider land og strand rundt med renspikka privatiseringspropaganda. Med et egenprodusert notat med udokumenterte påstander, grov misbruk av brukerundersøkelser og svært ukritisk bruk av kommunale innrapporteringer (KOSTRA-tall) påstår NHO Service at kommunene kan tjene enorme summer på å konkurranseutsette kommunale tjenester. For eksempel hevder de at Bergen kan tjene 700 millioner, Sandnes 260 millioner og Skien 152 millioner kroner dersom de konkurranseutsetter kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold, samt forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger.
Det arbeides for tiden med å gjennomgå NHO Service sitt notat. I påvente av dette arbeidet anbefaler vi alle som kommer ut for NHO Service sin privatiseringspropaganda å lese Torstein Dahles gjennomgang av Bergensberegningene der han har funnet feil i 800-millionersklassen, eller Kommunaldirektøren for finansforvaltning i Trondheim sitt notat fra 2009 som radbrekker tallene og kvaliteten i en liknende rapport fra NHO Service, bestilt av Trondheim Høyre.
2. VELFERDSMASSAKRE I EUROPA
En rekke europeiske regjeringer pøste enorme summer inn i økonomien for å redde den fra finanskrisa i 2008 og 2009. Nå har de satt i gang massive nedskjæringer for å dekke inn den statsgjelden dette førte til. Det er imidlertid ikke finansinstitusjonene eller spekulantene som skal betale, men folk flest i form av økende arbeidsløshet, reduserte lønninger og pensjoner, dramatiske nedskjæringer i offentlige budsjetter og fortsatt privatiseringer.
I mange land er det nå ikke bare angrep på konkrete velferdstjenester, men en massakre av velferdsordninger som foregår. Sist ut var den nye høyreregjeringa i Storbritannia, som i forrige uke vedtok kutt som til sammen vil fjerne en halv million stillinger fra det offentlige (med den effekt at sannsynligvis like mange jobber vil forsvinne i privat sektor), i tillegg til at barnetrygda ble omgjort fra universell ordning til behovsprøvd og andre nedskjæringer. ”Den europeiske sosiale modell” som EU har snakket så pent om, er åpenbart forlatt, og heller enn regulering av finansmarkedene, benyttes krisa nå til ytterligere privatisering. 14 prosent av arbeidstakerne i Europa er nå såkalt ”arbeidende fattige”, og 25 prosent av arbeidsplassene regnes som utrygge. I hele seks EU-land er tariffavtaler satt til side uten forhandlinger med fagorganisasjonene, mens lønnskutt er gjennomført ved regjeringsdekret eller politiske beslutninger. Det betyr en dramatisk tilsidesettelse av fagbevegelsen.
Dette møtes nå med økende mobilisering i mange land. Generalstreiker er gjennomført i Hellas, Spania, Italia, Frankrike og Portugal. LOs nettmagasin aktuell.no har etablert egne temasider om utviklingen i Europa. Blant annet intervjues For velferdsstatens Asbjørn Wahl der om situasjonen i Europa. Tidligere i høst skrev han en lengre kronikk i Klassekampen om denne utviklingen. Nylig arrangerte alle de globale fagorganisasjonene en stor konferanse i Genève, der behovet for en felles kamp for gode offentlige tjenester sto sentralt. Det gir håp for økt mobilisering mot krise, markedsliberalisme, massearbeidsløshet og fattigdom i tida som kommer.
3. OFFENTLIGE ANSKAFFELSER: ALL MAKT TIL LEVERANDØRENE
EUs nye direktiv om Håndhevelse av offentlige anskaffelser ”er et uttrykk for styrking av leverandørrett på bekostning av politisk og demokratisk styring”, skriver Fagforbundet i sin omfattende og kritiske høringsuttalelse. Mens leverandørene skal få egen hurtigfil i rettssystemet, nektes innbyggere, ansatte og deres organisasjoner klagerett. Selv om direktivet ennå ikke er en del av EØS-avtalen, og det ikke er satt noen frist for innføring i norsk regelverk, er direktivet allerede fulgt opp gjennom en norsk offentlig utredning (NOU 2010:2) med forslag til nytt norsk lovverk for offentlige anskaffelser.
De nye reglene kan få dramatiske konsekvenser for samfunnet. Anbudskonsulenter, forretningsadvokater og de store leverandørene til offentlig sektor vil imidlertid kunne få flere oppdrag og økt inntjening. Interessekonfliktene avspeiles i høringsuttalelsene. Utvalget som har utarbeidet NOUen, uttrykker tydelig skepsis til konsekvensene av direktivet og foreslår for eksempel å holde innkjøp under en viss pris utenfor de nye reglene. Dette støttes stort sett av kommuner, fylkeskommuner, departement og etater, mens advokater og NHO mener at NOUens forslag ikke går langt nok. Fagforbundets grundige analyse konkluderer med at Norge har god tid til å foreta en bredere utredning. De krever også at innbyggerne og de ansattes organisasjoner skal få klagerett og innsyn, for eksempel på anbud som undergraver kvalitet eller lønns- og arbeidsbetingelser.
Se også For velferdsstatens Helene Bank sin gjestekommentar for Nei til EU om dette temaet og hennes tidligere artikler i serien ”Ta tjenestene tilbake”.
4. FAGBEVEGELSEN KREVER RØDGRØNN POLITIKK
Regjeringen må våge å konfrontere høyrekreftene! Slik lyder oppfordringen fra Rogalandskonferansen 2010, som ble arrangert 15.-17. oktober av LO Kommune Rogaland og LO i Stavanger og omegn. I en fellesuttalelse kom Rogalandskonferansen med tydelige krav til dagens regjering om ”en radikal reformpolitikk som skaper oppslutning og entusiasme blant regjeringens støttespillere”. De vedtatte kravene er:
– At veksten i offentlig forbruk blir minst like stor som veksten i privat forbruk, slik at de offentlige velferdsordningene holder tritt med standarden i privat sektor.
– At det innføres et regelverk som holder profittinstitusjonene ute av velferdsstaten.
– At offentlig eierskap brukes aktivt for å styre energi- og næringspolitikken.
– At markedsmodeller avvises som organisasjons- og ledelsesformer i det offentlige.
– At kampen mot konkurranseutsetting av kommunale velferdstjenester blir en hovedsak i kommunevalgkampen i 2011 – i tillegg til et nødvendig løft i kommuneøkonomien.
– At arbeidslivet tilpasses slik at det blir plass til alle som ønsker arbeid, i motsetning til arbeidslinjepolitikken, som legger ansvaret på den enkelte.
– At det legges opp til en fordelingspolitikk der økte sosialstønader til de fattige sikres gjennom en sterkere beskatning av de rike og de store kapitalinteressene.
– At nivået i dagens uføretrygd forsvares i tråd med vedtak på LO-kongressen 2009, slik at de som ikke er i stand til å arbeide, sikres en forsvarlig levestandard.
– At det innføres skatt på finanstransaksjoner.
– At reservasjonsretten i EØS-avtalen brukes mot EUs tredje postdirektiv og vikarbyrådirektivet.
5. SANNHETEN OM DE SVENSKE FRISKOLENE
I dagens Sverige går rundt 200.000 barn på private skoler, såkalte «friskoler», og søknadene for å åpne slike skoler er sterkt økende. 15. september i år sendte SVT dokumentaren ”Den nya skolan” (tilgjengelig til 15.januar). Denne dokumentaren, laget av SVTs Uppdrag granskning-redaksjon, viser fire klare utviklingstendenser i den svenske skolen: Større reproduksjon av sosiale forskjeller, at konkurransen om elever fører til triksing med karakterer i de private skolene, økt bruk av bonusbaserte lærer- og rektorlønninger og at de kommersielle skolekonsernene tjener store penger på skoledriften. Dokumentaren avslører også manglende kontroll med hvem som eier skolene og hvordan de drives, ettersom skolene kan selges videre uten at man trenger å søke ny driftstillatelse.
Flere saker om denne dokumentaren og de svenske friskolene ligger på For velferdsstatens temasider om privatisering. Der finner du også flere saker om de norske og nordiske velferdskonsernene, samt mulighet til å bestille og laste ned vårt nye gratishefte Private sugerør i fellesskapets kasser.
6. KRONIKKER FRA FOR VELFERDSSTATEN
For velferdsstaten har hatt flere kronikker og kommentarer på trykk den siste tiden. Vi legger alltid ut våre kronikker og kommentarer på hjemmesiden. Nedenfor finner dere lenker til våre siste bidrag i samfunnsdebatten.
Er fremtiden privat? (Av Linn Herning, publisert i Sykepleien 12/2010.)
Det foregår en stille revolusjon i helse- og omsorgsnorge. Nye kommersielle aktører får stadig markedsandeler gjennom privatisering, konkurranseutsetting, fusjoner og oppkjøp.
Trusselen fra middelklassen (Av Asbjørn Wahl, publisert i Dagsavisen 30.09.2010.)
Å framstille en troløs middelklasse som årsaken til velferdsstatens problemer, er å snu saken på hodet. Det er all grunn til å se nærmere på myten om middelklassens trussel mot velferdsstaten.
Den kommersielle velferdsstaten (Av Linn Herning, publisert i Fontene nr. 9/2010.)
Visste du at Norges største private leverandør av helse- og omsorgstjenester, Aleris AS, er et nordisk ”velferdskonsern” eid av den svenske investorfamilien Wallenberg, og at Norges største barnehagekjede, Espira, eies av et internasjonalt investeringsselskap registrert i skatteparadis?
Private sugerør i fellesskapets kasser (Av Linn Herning og Helene Bank, publisert i Klassekampen 16.09.2010.)
De kommersielle selskapene erobrer nå velferdsstaten. Deres produksjon av velferdstjenester er blitt et milliardmarked. Hvert år overføres millionbeløp fra fellesskapets kasser til private lommebøker. Vi foreslår tre tiltak for å stoppe lekkasjene.
7. GLOBALISERINGSKONFERANSEN 2010
Årets Globaliseringskonferanse/Norges sosial forum går av stabelen 18. -21. november på Folkets Hus i Oslo, og vil bestå av mer enn 100 små og store arrangementer. Informasjon om program og påmelding finner du på konferansen hjemmesider.
For velferdsstaten er medarrangør for eller har innledere på disse møtene: Klimakamp- en kamp om samfunnsmakt, Fra marked til demokratisk styring I, Fra marked til demokratisk styring II, Handel på 1-2-3, Kan vi få slippe mer veldedighet og Norske interesser innen fiskeoppdrett – konsekvenser for 3.verden.
8. MANIFEST ÅRSKONFERANSE 2011
Manifest Årskonferanse 2011 holdes 1. mars 2011 på Sentrum Scene i Oslo. Tema for konferansen vil være «Sannheten om den norske modellen». Hvordan Norge ble et av verdens beste land å leve i? Tvinger «eldrebølgen» oss til å stramme inn på velferden? Hva mener de rike og mektige om «Den norske modellen»?
I fjor deltok mer enn 600, i 2011 satser Manifest på enda flere. Det er nå åpnet for påmelding og du kan lese mer om konferansen og melde deg på her!
9. VELFERDSKONFERANSEN 2011 – TA TJENESTENE TILBAKE
Sett av dagen 23. mai 2011, for da arrangerer For velferdsstaten Velferdskonferansen 2011 i Folkets hus i Oslo. Velferdskonferansene skal framover arrangeres på våren, så merk deg tiden. Temaet for konferansen i 2011 er ”Ta tjenestene tilbake!”. Vi skal se på mulighetene til å ta offentlige tjenester tilbake fra markedet, utvide den politiske styringen og se hvordan vi kan organisere for å sikre universelle og utjevnende velferdsordninger.
Mer informasjon kommer, men sett av 23. mai 2011 allerede nå!
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Postboks 7003, St. Olavsplass
0130 Oslo
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no
Asbjørn Wahl, daglig leder
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Helene Bank
E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no
Mobil: 92667518
Linn Herning
E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no
Mobil: 93082714