I boka, Kunnskapsbløffen,
viser Marsdal at testregimet henger sammen med en mer omfattende
kamp om skolens innhold og rolle i samfunnet. Testene er med andre
ord ikke bare tester, men redskap for mer omfattende endringer av
skolen, der sterke økonomiske og politiske krefter
står bak – for å omdanne skolen i sitt bilde.
Boka utgjør et svært solid grunnlag for et
oppgjør med den markedslogikken som nå forsøker
å erobre skolen. Lærerprofesjonen er et av ofrene i
denne kampen for å forme skolen etter forretningslivets
resultatmoral. Lærernes samfunnsoppdrag settes under et
sterkt press av det innsnevrede kunnskapsbegrep som fremmes gjennom
den testbaserte målstyringen (se intervju med Marsdal i
bladet
Utdanning).
I debatten har skolebyråd Torger Ødegaard i Oslo
avvist kritikken. Han møter motstand i bladet
Utdanning, der begrunnelsene for Osloskolens testregime
avvises. Men Osloskolen er bare spydspissen i en mer omfattende
trend. Internasjonalt foreligger det omfattende kritikk av og
motstand mot den nyliberale utdanningspolitikken og testenes rolle
i denne. Den amerikanske professoren Michael Apple, som vi hadde
på Velferdskonferansen 2010, er en av dem (se en presentasjon
av ham
her). USAs utdanningsreform, ironisk nok kalt No Child Left
Behind, har, i følge Apple, ført til økt
reproduksjon og produksjon av ulikheter i samfunnet, bl.a. gjennom
økt ensretting av utdanninga, mer tester og konkurranse.
Motstanden øker imidlertid også. Ved fjorårets
nasjonale prøver i Storbritannia boikottet rektorene ved 26
prosent av barneskolene prøven. Nå er
spørsmålet om den oppmerksomhet
Kunnskapsbløffen har skapt, kan brukes til å skape
reell endring også i den norske skolen.