Det forslaget som nå har vært på
høring, er regjeringens andre forslag til finansiering av
ikke-kommunale barnehager. Det første forsøket endte
som kjent med at regjeringen høsten 2010 trakk sitt forslag
om forbud mot utbytte. Regjeringen ga med andre opp å sikre
at alle pengene skulle komme barna til gode (se Helene Banks
kronikk om dette
her). Høringsfristen på det nye lovforslaget gikk
ut 1. februar. Noen elementer går igjen i mange av
høringssvarene, spesielt fra en del kommuner og
fylkeskommuner som allerede har erfaringer med de nye, sterke og
velorganiserte kommersielle aktørene innen
barnehagesektoren. Det er verdt å merke seg at kommuner med
høyst ulike politiske flertall uttrykker skepsis til
regjeringens forslag.
Ny mulighet for regjeringen
Ønsker regjeringen å begrense de kommersielle
aktørenes økende makt i barnehagesektoren, så
har den gjennom høringsrunden fått en mengde gode
forslag til hvordan dette kan gjøres. Ikke minst fra
kommuner, fylkeskommuner og fagorganisasjoner, som bygger sine
forslag på konkrete erfaringer. Her er åtte av de mest
grunnleggende innspillene for å oppnå regjeringens
uttalte mål med forslaget, nemlig at alle pengene skal komme
barna til gode:
- Private barnehager bør få tilsvarende rammer som
privatskoler, der det ikke er lov å overføre verdier
til eiere eller nærstående (Utdanningsforbundet,
Skolenes landsforbund og Fagforbundet), og der det ikke er
tilskudd til kapitalkostnader. - Kommuner bør ha forkjøpsrett dersom private eiere
ønsker å selge eller legge ned barnehager. - Det bør kreves faste avtaler mellom barnehage og
kommune, med tilskuddsforvaltning og kommunal revisjon (Horten). - Barnehager må organiseres som ett rettssubjekt (Horten),
eventuelt må det være regnskapsplikt og innsyn i
nærstående eller morselskap sine regnskaper (Bamble).
Statistisk sentralbyrå støtter et slikt syn. For
å kunne lage statistikk for framtida om kostnader og
kostnadsfordeling innen barnehagesektoren, må hver barnehage
rapportere individuelt, inkludert fakturering fra morselskap og
nærstående selskaper (mer
om det her), fastslår de. - Det bør stilles krav om lønn og pensjon i samsvar
med eksisterende tariffavtaler. - Utdanningsdirektoratet må ha kompetanse og ressurser til
å hjelpe og veilede kommunene praktisk, økonomisk og
juridisk, med å håndtere de uklare reglene. - Kommunene må få tilstrekkelige bevilgninger for
å kunne dekke kostnader knyttet til kontroll og behandling av
klagesaker. - Det må skilles mellom kommersielle og ikke-kommersielle
barnehager. Både Norges Kvinne- og Familieforbund, og
Kanvas-barnehagene
er bekymret over at både kommunale og ikke-kommersielle
aktører skvises i det nye systemet.
Private barnehagers landsforbund (PBL) slår derimot i sin
høringsuttalelse på stortromma og mener at
begrensninger på utbytte er i strid med Grunnlovens paragraf
105 og allmennhetens rettsoppfatning. Betaling for leverte
tjenester må kunne disponeres etter eget ønske, mener
de. Dessuten fastslår de bramfritt at ”kommunene har
dokumentert at de ikke har oversikt over hva det koster å
drive egne barnehager. At de samme kommunene nå skal gis
ansvar for vurdering av og kontroll av enkeltstående
kostnadselementer hos private barnehager er noe de verken er
kompetente til, eller bør bruke verdifull tid
på.”
Økt makt til de kommersielle
Det er mulig at regjeringen opprinnelig ikke hadde forutsett
hvor oppfinnsomme kommersielle aktører er når det
gjelder å hente ut profitt og bygge opp private verdier
gjennom å drive for fellesskapets regning. Mange har nok
også vært overrasket over hvor raskt det kommersielle
eierskapet konsentrerte seg i få store konsern, og på
få enkeltpersoner. At Private Barnehagers Landsforbund skulle
bli en såpass sterk, profesjonell og aggressiv aktør
overfor både departement og kommuner, var muligens også
vanskelig å forutsi. Prosessene rundt regjeringens to forslag
til finansiering av barnehagene er nettopp et levende eksempel
på at de kommersielle aktørenes trykk mot
Kunnskapsdepartementet har gitt resultater. Trusler mot kommunene
om plassoppsigelse dersom ikke bevilgningene økes, er et
annet eksempel på de nye maktforholdene i
barnehagesektoren.
Den siste tiden har eksempelvis flere kommuner blitt avkrevd
detaljerte rapporter om kostnadsberegninger i de offentlige
barnehagene. Dette likner på en omvendt tilsyns- og
kontrollfunksjon, der de kommersielle aktørene, med
advokathjelp, kontrollerer kommunene. Foreløpig har dette
skjedd i både Verdal og
Lillehammer.
En av de største kommersielle aktørene på dette
området, Espira barnehager AS, har i sitt høringssvar
beskrevet sitt syn, og det regimet de kommer til å utsette
kommunene for, gjennom å kreve helt like kontrollkrav til
private og offentlige barnehager.
Regjeringens forslag innebærer at kontrollen med private
barnehager i all hovedsak legges til kommunene, men uten et klart
og entydig regelverk. Likevel ”forutsettes det” at
kontroll-, advokat- og administrasjonskostnadene ikke vil
øke. Majoriteten av kommuner har kommentert nettopp dette.
De legger til grunn at de må få økte
bevilgninger nettopp for å følge opp. Noen kommuner
viser også til at når fylkesmannen er ankeinstans, vil
det bli vanskeligere for kommunen å få nødvendig
veiledning. Fylkesmannen i Rogaland har allerede omfattende
erfaringer med Espira barnehager AS og har derfor
fremmet detaljert kritikk og forslag til forbedringer. Time
kommune tar til orde for at Utdanningsdirektoratet må bygge
opp kompetanse og kapasitet til å bistå kommunene i
disse sakene som kan bli svært kompliserte både
økonomisk, juridisk og skjønnsmessig.
Ikke ”vesentlig lavere
lønn”
Det nye lovforslaget aksepterer i utgangspunktet utbytte,
dårligere lønn (bare den ikke er ”vesentlig
lavere”), dårligere pensjonsordninger, fakturering fra
morkonsern og nærstående selskap, men bare innenfor
”rimelighetens grenser”. Dette vil sikkert bli
advokatmat. For hva er rimelig utbytte? Hva er vesentlig lavere
lønn? Hva er markedsleien på en barnehage (som kanskje
til og med er betalt gjennom offentlig investeringsstøtte)?
Mange både små og store kommuner og fylkeskommuner
(Buskerud, Rogaland, Finnmark, Vest-Agder) utfordrer regjeringen
på dette og krever et lovverk som er håndterbart og
mindre basert på skjønn. Flere kommuner viser
også til at det i dagens finansieringssystem er en
overfinansiering av pensjonskostnader. I og med at de private kan
gi dårligere pensjon enn de offentlige, som subsidiene er
beregnet ut fra, diskrimineres offentlige barnehager.
Stavanger kommune skiller seg ut med en svært ideologisk
høringsuttalelse.
De ser på barnehageløftet som
næringspolitikk og gir uttrykk for at de private
må kunne få ta ut overskudd, samt kunne konkurrere med
dårligere lønnsbetingelser. Dermed går kommunen
lenger enn det de kommersielle aktørene turde foreslå.
Mange høringsinstanser anbefaler imidlertid å forby
utbytte på samme måten som i privatskoleloven.
Kontroll uten revisjonskrav
I fjor la regjeringen fram et lovforslag som i praksis fjernet
krav om revisjon for små selskaper – med omsetning
mindre enn 5 millioner kroner, balanse under 20 millioner kroner og
gjennomsnittlig antall ansatte på maksimum 10 årsverk.
I og med at regjeringen vegrer seg for å regulere
eierskapsformer og organisering innen barnehagesektoren, er det
mange barnehager som nå faller inn under unntaket for
revisjonsplikt – eller begrenset revisjon, som det er kalt.
Selv om mange kommuner har forståelse for at små
barnehager kan få slippe revisjon, men heller ha enklere
rapporteringskrav, er det andre som mener at det vil redusere
kontrollmuligheten.
Regjeringens forslag til å regulere barnehagesektoren
bidrar til å legitimere heller enn å begrense de
kommersielle selskapenes inntog i barnehagesektoren. De mange
kritiske høringsuttalelsene som har kommet inn, gir
imidlertid regjeringen en ny mulighet til å regulere på
en slik måte at alle pengene går til barna. Med alle de
nye skandalene vi i tillegg har fått kjennskap til fra
kommersialiseringen av omsorgssektoren i Sverige, har argumentene
mot en slik utvikling styrket seg atskillig. De nye rapportene fra
Telemarksforskning (lenke til artikkel) peker i samme retning. Det
er derfor all grunn til å holde presset mot regjeringen oppe
i månedene som kommer.