Blåblå regjering-spesial: Stikkord er markedsideologi, privatisering, forskjeller og byråkratisering. Det skaper behov for både verktøy, strategi og allianser. Vi har også saker om blå skolepolitikk både i Norge og Sverige, samt uttalelsen fra Rogalandskonferansen.
INNHOLD:
- Behov for allianser og felles strategi under de blåblå
- Verktøy mot regjeringas markedsideologi
- Utsalg og nedsalg: Slik skal landet bygges ned og forskjellene opp
- Blåblå tiltak for å byråkratisere Norge
- Skolepolitikken: Intet frislipp?
- Ny dokumentar om den kommersielle skolefesten i Sverige
- Uttalelse fra Rogalandskonferansen 2013
1. BEHOV FOR ALLIANSER OG FELLES STRATEGI UNDER DE BLÅBLÅ
Den blåblå regjeringa har tiltrådt. Før det la de to regjeringspartiene fram sin politiske plattform. Hvis noen hadde trodd at den dempede tonen særlig Høyre la seg på i valgkampen, ville komme til uttrykk også i denne plattformen, så har de nok fått seg en overraskelse. Plattformen inneholder nemlig en rekke høyst konkrete og vidtgående planer, som, dersom de gjennomføres, vil bidra til dyptgående endringer av det norske samfunn. I sakene 2-5 nedenfor har vi identifisert og beskrevet en rekke av de varslede tiltakene. I korthet består de i sterkt økende markedsmakt og sentralisering av det norske samfunn, massiv privatisering av offentlig velferd, omfattende utsalg av statlig eierskap, dramatisk omlegging av landbruket, økende sosiale forskjeller og en svekking av de ansattes rettigheter i arbeidslivet.
Dette vil utfordre store grupper i det norske samfunnet. Vi må derfor forvente at konfliktnivået vil øke på mange områder. Dette vil imidlertid også bety, at for oss som ønsker å forsvare fellesskapsløsningene, solidariteten, lokaldemokrati og politisk styring, samt den frihet og trygghet som ligger i et godt regulert arbeidsliv, så åpner situasjonen for omfattende alliansebygging. Følgende områder vil stå sentralt (med viktige stikkord i parentes):
* Arbeidslivet (sosial dumping, arbeidstidsregulering, svekket jobbtrygghet, en enda mer brutal arbeidslinjepolitikk, tariffavtalenes/-oppgjørenes rolle).
* Offentlig organisering (økende privatisering, utsalg av statlig eierskap, mer stykkprisfinansiering, videreføring og forsterking av New Public Management-inspirerte kontroll- og mistillitsregimer).
* Næringspolitikk (langsiktig verdiskaping contra kortsiktig finansinvesteringer, kapitalisering av landbruk og fiske, energi- og industripolitisk styring).
* Sentrum/periferi (ta hele landet i bruk, tvangssammenslåing av kommuner, økt makt til sentraliserende markedskrefter, sentralisering av offentlige institusjoner (politi), lokaldemokrati).
* Fordeling (økende økonomiske og sosiale forskjeller, kutt i trygder og stønader, ’lønne seg å jobbe’-ideologien (=de som står utenfor arbeidslivet skal straffes), boligpolitikk, pensjonssystemet).
I tillegg vil selvfølgelig områder som klimapolitikk, EU/EØS, skattepolitikk, innvandringspolitikk og rasisme være gjennomgående tema gjennom flere av de ovenfor nevnte områdene.
På dette grunnlaget finnes det store muligheter til å bygge allianser og utvikle felles mål og strategier. I For velferdsstaten har vi allerede vedtatt at Velferdskonferansen 2014 (7. oktober neste år) vil være viet til nettopp å fremme disse alliansene og utvikle vår politikk for fellesskap og solidaritet. Arbeidet har allerede startet, og nå trenger vi å få alle gode krefter med!
2. VERKTØY MOT REGJERINGAS MARKEDSIDEOLOGI
Regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ, og slippe flere til også innen velferdstjenesten. Det vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et mer variert tilbud til et mangfold av brukere. (…) Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet.
Disse to sitatene fra regjeringsplattformen viser Solberg-regjeringas grunnleggende tenkning om offentlig sektor, nemlig en gjennomgående markedsideologi med innføring av ulike former for markedskonkurranse og storstilt privatisering av offentlige tjenester. Det er verdt å merke seg at offentlig sektor er et av de få områder i regjeringsplattformen hvor regjeringa argumenterer for tiltakene, og at denne argumentasjonen er grunnleggende ideologisk. Den baserer seg på troen på at det kun er konkurranse, markedstenkning og kommersielle velferdsselskaper som skaper innovasjon, variasjon, verdiskaping, kvalitet og effektivitet. Omfattende dokumentasjon av det motsatte fra land etter land har åpenbart prellet av som vann på gåsa. Virkeligheten er altså noe som vedtas hos de nye regjeringspartiene.
For velferdsstaten har siden etableringen i 1999 arbeidet mot markedsideologien, og de grunnleggende tankene den baserer seg på, uavhengig av hvem som sitter i regjering. I For velferdsstatens politiske plattform står det: «Vi står (derfor) foran en avgjørende kamp om offentlig sektor og den demokratiske styringen av vårt samfunn.» Denne erklæringen har vært aktuell helt siden den ble skrevet i 1999, men aktualiseres ytterligere av den eksplisitte markedsideologien som ligger til grunn i H/Frp-regjeringas politiske plattform. Derfor har vi samlet en del av våre tidligere tekster og publikasjoner i en Verktøykasse mot markedsideologi. Vi har også laget en kortversjon av regjeringsplattformen der vi har klippet ut de formuleringene som åpner for privatisering, konkurranse og markedsretting.
3. UTSALG OG NEDSALG: SLIK SKAL LANDET BYGGES NED OG FORSKJELLENE OPP
I valgkampen var høyresidas retorikk heller avmålt og moderat. I regjeringsplattformen finner vi igjen mye av dette, men også et mye klarere og gjenkjennelig språk, samt vidtgående konkrete tiltak som forteller om klassisk høyrepolitikk. Regjeringa varsler at den vil ”redusere statens direkte eierskap i norsk økonomi for å sikre maktspredning og styrke det private eierskapet”. Samtidig vil regjeringa ”redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået”, og ”åpne for konkurranse blant annet innen skinnegående transport, utvikling, drift og veldikehold av flyplasser og drift av fergestrekinger”. Den samme tankegangen ser vi når det gjelder forvaltningen av naturressurser, hvor sterke kapitalinteresser skal slippe til i større grad gjennom avregulering og subsidiepolitikk.
Plattformen er med andre ord et kraftfullt manifest mot offentlig eierskap og styring, og representerer et frontalangrep på den offentlige velferden i sin helhet. Den fellesskaplige forvaltningen av samfunnets verdier skal bygges ned; infrastruktur, naturressurser, statlig eierskap og velferdstjenester skal privatiseres, konkurranseutsettes og legges ut på anbud. Gjennom Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) skal private stå for bygging og vedlikehold – for så å leie bygninger og veier tilbake til det offentlige til en høyere kostnad. Konkurranseutsetting av jernbane, post og flyplasser vil flytte ansvaret for drift fra det offentlige og over på private. Det private eierskapet skal med andre ord styrkes med offentlige midler.
I samme vending som omfanget av det private eierskapet utvides, skal også bedriftenes styringsrett over ansattes arbeidstid og ansettelsesforhold styrkes gjennom svekking av Arbeidsmiljøloven. Slike grep forflytter makt i arbeidslivet. Såkalte skatteinsentiver skal tas i bruk for ytterligere å stimulere det private eierskapet, noe som vil akselerere forskjellsutviklingen og føre til sterkere og mer sementerte klasseskiller. Dette er verken ”nye ideer” eller ”bedre løsninger”, men markedsliberalisme av gammelt merke – og det bidrar først og fremst til å endre maktforholdene og øke forskjellene i samfunnet.
Les vår gjennomgang av de ulike strukturendringene og den skattepolitiske omfordelingen her.
4. BLÅBLÅ TILTAK FOR Å BYRÅKRATISERE NORGE
Den nyvalgte regjeringa mener at samfunnet må bli mindre byråkratisk. Departementer, direktorater, landbruket, arbeidsinnvandringen, barnevernet, NAV, skolen, sykehusene og forskningen er områder som nevnes spesielt i regjeringsplattformen med tanke på såkalt avbyråkratisering. I lærersatsingen skal regjeringa forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav, mens den i sykehusene skal redusere byråkratiet for å frigjøre mer tid og kapasitet til pasientbehandling, heter det.
Det er ikke vanskelig å si seg enig i slike ambisjoner eller formuleringer som at ”mindre byråkrati vil føre til at eksempelvis lærere og sykepleiere får mer tid til elever og pasienter”. Å kutte unødvendig rapportering og byråkrati er viktig, men regjeringen viser ingen forståelse for hva som faktisk skaper det stadig økende papirarbeidet i offentlig sektor. De store rapporteringsprodusentene i offentlig sektor er den kontrollbaserte mål- og resultatstyringen, liksommarkeder som bestiller-utførermodeller, internfakturering og stykkprisfinansiering, eller etablering av reelle markeder med tilhørende krav til rangeringssystemer, kvalitetsindikatorer, produksjonsoversikter, sertifiseringssystemer og brukerundersøkelser.
Dette vil regjeringa ha mer av. Den mener det er ”helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet”. Blant tiltakene er gjennomgående introduksjon av kommersielle velferdsleverandører (gjerne omtalt som ”alle gode krefter”), offentlig tilgjengelige ”kvalitetsindikatorer” med mulige rangeringer for barnevern, sykehus, barnehage, skole, pleie- og omsorg, økt bruk av stykkprisfinansiering i sykehusene gjennom mer innstatsstyrt finansiering og i høyre utdanning ved at den resultatbaserte andelen av finansieringen øker. Disse tiltakene kommer til å øke rapporteringsbyrden og målemanien. Samtidig har vi allerede erfaring nok for at slike tiltak bidrar til å bryte ned et system der offentlige tjenester er bygget opp gjennom tillitt og faglighet hos de som yter tjenestene, og med formål om å sikre likeverdige tilbud. Det er mindre konkurranseutsetting, mindre bestiller/utfører, mindre detaljert målstyring, samt mindre av kontroll- og rapporteringsregimer som reduserer unødvendig byråkrati.
5. SKOLEPOLITIKKEN: IKKE NOE FRISLIPP?
For velferdsstaten har vært i debatt med nyslått politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet om kommersielle skoler og hvilke konsekvenser regjeringas foreslåtte endringer av privatskoleloven vil få. På våre nettsider kan du lese kronikken Høyreskolens nye aktører, svaret Forbudet fungerer fra Magnus Thue, politisk rådgiver for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og siste replikk fra For velferdsstaten Et frislipp for private – uten noen effekter?
6. NY DOKUMENTAR OM DEN KOMMERSIELLE SKOLEFESTEN I SVERIGE
Svensk TV sendte 24. oktober dokumentaren Skolfesten som handler om de kommersielle John Bauer-skolenes framvekst, konkurs og fortsettelse under nye navn. Særlig oppmerksomhet vies til Anders Hultin, mannen som først var med og laget den svenske friskoleloven, som deretter jobbet som administrerende direktør i John Bauer-konsernet og som tok med seg de mest profitable skolene over i et nytt konsern etter at han hadde slått John Bauer-konsernet konkurs i juni 2013. Se dokumentaren Skolfesten, og les artiklene Mannen som ladde upp en flaska på Facebook og John Bauer festar videre fra Aftonbladet.
7. UTTALELSE FRA ROGALANDSKONFERANSEN 2013
Rogalandskonferansen 2013 ble avholdt i Sandnes 18.-20. oktober og vedtok en sterk uttalelse om den politiske situasjonen. Hovedtemaene var: Frihet og den påtroppende regjeringa, en velferdsstat for alle, og EU/EØS – angrep på faglige rettigheter og sosial dumping satt i system. Les hele uttalelsen her.
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Postboks 7003, St. Olavsplass
0130 Oslo
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no
Asbjørn Wahl, daglig leder
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Linn Herning, rådgiver og nestleder
E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no
Mobil: 93082714
Atle Forfang Rostad, rådgiver
E-post: atle.rostad(at)velferdsstaten.no
Mobil: 90194336