- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

Lærerlockouten i Danmark: Urent spill også i Norge?

Av Helene Bank

Journalistene Jennifer Jensen og Hanne B. Jørgensen har laget en dokumentarfortelling om hva som egentlig skjedde – med tittelen ”Knockout – fortellingen om lærerlockouten”.   Der dokumenterer de at konflikten med lærerne hadde andre mål enn det KL og den danske regjeringen fortalte utad.

Oppsummert var det to skjulte formål:

1.       Medbestemmelse og forhandlingsrett
Som i Norge var det avtalefestede normer for for- og etterarbeid. Målet var å sikre et faglig handlingsrom, slik at lærerne kunne fylle sitt samfunnsoppdrag og unngå at økonomien ved den enkelte skole skulle avgjøre om lærerne fikk forberedt seg.  De danske lærerne var villige til å diskutere disse normene. Men for KL var det ikke først og fremst ferien og arbeidstiden som var det avgjørende. Det var styringsretten som var viktig, uten at det ble sagt i forhandlingsmøtene.

Det var med andre ord prinsippet om at lærerorganisasjonene sentralt skulle forhandle felles normer for forberedelse og etterarbeid, og at lærerne skulle ha medbestemmelse i organiseringen av sin arbeidsdag når det gjelder oppfølging av elever og foreldre, som var problemet. KLs målsetning var at rektor på den enkelte skole skulle ha full styringsrett, bestemme over den enkelte lærers tidsbruk til forberedelse, etterarbeid, oppfølging av elever og foreldre, og hvor mye tid læreren står i klassen. I dag kan ikke de danske lærerne lenger forhandle arbeidstid i kollektive avtaler. Det sørget KL og sentrum-venstre regjeringen i Danmark for.

2.       Lærerne og elever finansierer regjeringens reformer
Lærerkonflikten utviklet seg parallelt med at den danske regjeringen arbeidet med en såkalt Moderniseringsreform mot 2020, der ett mål var å kutte 12 mrd Dkr i offentlige budsjetter. Som et ledd i dette ønsket regjeringen å øke antall undervisningstimer i skolen. Resultatet ble altså konflikt, lockout, og fjerning av lærenes framforhandlede forberedelsestid, etterarbeid, leseplikt, og de eldre lærernes rett til mindre undervisningstid. Lærerne bidrar med andre ord ufrivillig med 297 millioner Dkr til den politiske reformen. Elevene betaler sin del av prisen ved at lærerne får mindre tid til forberedelse, etterarbeid og spesiell oppfølging.

Den danske modellen for fall?
Jeg frygter, at regeringen er ved at gøre ansatte i den offentlige sektor til andenrangs-lønmodtagere, der uden ordentlig beskyttelse bliver mødt med alle mulige krav uden at få tidssvarende løn- og arbejdsforhold,” sa leder for den største fagforeningen i offentlig sektor i Danmark (FOA), Dennis Kristensen under lockouten.

At KL ikke åpnet for reelle forhandlinger og dialog, ses av fagforeningene som et angrep på den danske – eller nordiske – modellen, som nettopp er basert på forhandlinger. Streik og lockout er lovlige midler når en først har prøvd å finne en løsning. Men dette fravek KL ved ikke å svare på lærernes tilbud og spørsmål.

Kommunikasjonen ble i stedet rettet mot offentligheten. Med halvsannheter i helsides annonser hevdet KL at danske lærere bare underviste 16 timer i uka, og at eldre lærere hadde en ekstra måneds ferie. Lærerne oppfattet dette som hån og mistillit. For i tillegg til undervisning kommer forberedelse, retting, foreldremøter, lesetid med lesesvake elever, gangvakt, lærermøter, kurs og etterutdanning. Kampen for å få eldre og erfarne lærere til å fortsette i jobb fram til pensjonsalder er en utfordring også i Danmark.

Verst for de danske lærerne var likevel å oppleve lockout uten reelle forhandlinger i forkant, og den massive mistillitskampanjen KL og regjeringen førte for å tvinge reformen og den nye arbeidstiden igjennom. Da de oppdaget at de i tillegg skulle være med på å betale regjeringens sparereform, ble frustrasjonen desto større.

Etter lockouten brukte lærerne tiden til kreative aktiviteter for å fortelle om en lærers hverdag. Youtube-snutter om  ”Gangvakt style” ble spesielt populære.

Utdanningsforbundets blad, Utdanningsnytt, har med artikkelen ”9 måneder siden lockouten: Danske lærere i avmakt” tatt temperaturen i den danske skolen etter konflikten. Den har vist seg å gjøre stor skade på den danske forhandlingsmodellen og lærerens tillit til at deres kompetanse er sett og satt pris på.

Danmarks Lærerforening, og deres leder Anders Bondo, opplevde økt støtte gjennom og etter konflikten, men mange lærere har mistet den gløden som har vært avgjørende for deres yrkesvalg og det de opplevde som samfunnsoppdraget til skolen. Søkningen til lærerutdanningen har gått ned.

Norsk blåkopi  – den nordiske forhandlingsmodellen for fall
I Norge opplever lærerne for tiden tilsvarende strategi fra KS. ”Vi registrerer at et Høyre-ledet KS svarer på regjeringens ambisjoner om et kvalitetsløft i skolen med forslag til arbeidstidsordninger som vil gjøre det langt enklere for kommunene å kutte i skolebudsjettene. Utdanningsforbundet kjemper for en arbeidstidsavtale som sikrer alle elever, uansett hvor i Norge de bor, lærere som er godt forberedt og har tid til å følge opp elevene sine”, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied etter bruddet i forhandlingene 24.1.2014.

Kravene fra KS handler ikke om å diskutere hvordan tiden kan brukes bedre til gagn for elevene og samfunnet, men om å utfordre lærernes medbestemmelse, og sikre skoleeiers/kommunenes styringsrett over hver time av lærenes arbeidsdag. I kommunikasjonen til offentligheten er det imidlertid feriene som angripes – med samme halvsannheter som i Danmark, der de underslår hvor lange dager og mange timer lærerne jobber resten av året.