Av Helene Bank, For velferdsstaten
To saker som kommer til å bli sentrale i den forestående kommunevalgkampen, er spørsmålet om å avkommersialisere velferdsordningene, samt spørsmålet om å styrke ansattes rettigheter mot den fleksibilisering som den blåblå regjeringen har åpnet for gjennom svekking av Arbeidsmiljøloven. Dette er også tema som peker fram mot stortingsvalget 2017.
Det er et faktum at mye at konkurranseutsettingen i Norge skjer i kommuner og fylkeskommuner. I 2013 kunne en utredning fra forskningsstiftelsen Fafo melde at «mer enn 8 av 10 norske kommuner oppgir at de bruker konkurranseutsetting på ett eller flere av alle sine tjenesteområder. 108 kommuner har utlyst anbud innenfor pleie- og omsorgstjenester i perioden 2008-2012.» (FAFO 2013:24).
Tett hullene mot lekkasjer
Vi ser i mange kommuner at konkurranseutsetting også går hånd i hånd med sosial dumping og annen kraftig innsparing på personalkostnadene. Det er stadig flere eksempler på at renhold, eldreomsorg og pedagogtetthet lider under denne kommersialiseringen.
Slik blir kommunale bevilgninger til velferd kanalisert ut i profitt, som tas ut enten i en annen kommune, i et annet land, eller av oppkjøpsfond og finansfond – ofte registrert i skatteparadis. Dette betyr selvfølgelig at penger, som ellers kunne sirkulert en ekstra gang i kommunen gjennom lønninger, pensjoner og skatt, lekker ut som profitt helt andre steder.
Lokalpolitikere vil i månedene som kommer bli avkrevet løfter om å holde offentlige tjenester i egen regi, og like viktig, ta konkurranseutsatte aktiviteter tilbake til kommunal virksomhet. Derfor er det viktig for både nye og gamle lokalpolitikere å vite at:
- Det gjøres over hele verden – også i Norge.
- Det er mulig og strider ikke mot EØS-avtalen.
- Alt trenger ikke å skje på en gang.
Dette kan enkelt operasjonaliseres. Det er ikke vanskelig, og det er ikke farlig.
1. Når kontrakter går ut
Få oversikt over når anbudskontraktene går ut. Det skjer gjerne til ulik tid. Da er det helt uproblematisk for kommunen å overta og fortsette i egen regi. Kontrakter på anbud er inngått på ulik tid, og løper ut på ulik tid. Innkjøpsansvarlig for kommunen har den oversikten. Da er det viktig å planlegge i god tid for politisk og økonomisk overdragelse, og for i prosess med de ansattes organisasjoner.
2. Tilsyn og eventuelle kontraktsbrudd
Innen de konkurranseutsatte tjenestene kan det være ordnete forhold i de bedriftene som driver for kommunen. Men det er mange eksempler på at det ikke er tilfellet. Ifølge Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (2008), er kommunen ansvarlig for å «… stille krav til leverandør og underleverandører som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale.»
Videre har kommunen ofte selv stilt visse kvalitetskrav ved anbud. Det kan være bemanning og kompetanse på sykehjem, kontraktskrav på renhold, og kravene til de tre nylig konkurranseutsatte barnehager, for å nevne noe. Fagforeningene vet ofte hvor problemene ligger.
Tett kontroll og tilsyn vil kunne få de kommersielle til å se på oppdraget som mindre interessant videre. Kanskje er bruddene på regelverket så alvorlige at de må føre til umiddelbar avvikling av kontrakten.
Ansvar når kommunen tar over
Det er viktig at lov- og avtaleverk følges når virksomhet tas tilbake i offentlig egenregi. Arbeidsmiljølovens krav om «Virksomhetsoverdragelse» må følges. Det betyr at ansatte må få anledning til å følge med på overtakelsen, og at det må gjennomføres drøftinger som sikrer at det skjer på en trygg måte. Fagforeningene er gode allierte, for å sikre at den nye virksomheten innlemmes i kommunens prosesser og samarbeidskultur. På denne måten slipper man at gammel kommersiell kultur i ledelsen fortsetter.
Det er ikke vanskelig, og det er ikke farlig
Å ta tjenestene tilbake krever både politisk vilje og politisk mot. Det er ikke vanskelig, men det krever en plan. I publikasjonen «Ta tjenestene tilbake» og «Mål eller mening», har For velferdsstaten laget en oppskrift basert på erfaringer, eksempler og rettsutviklingen i EU/EØS. Arbeiderpartiets leder, tidligere EØS-minister, Jonas Gahr Støre, bekreftet på Fellesorganisasjonens kongress 18 .mars 2015, at vi har handlingsrom under EØS-avtalen til å skjerme velferdsordningene mot kommersielle aktører. Så da er det bare å sette i gang.