- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

Kronikk: Velferd eller profitt?

Av Fanny Voldnes, analytiker av reformer i offentlig sektor.
Publisert i Klassekampen 07.04.2015

I Norge er velferdstjenestene skattefinansierte. Tradisjonelt har det offentlige også utført tjenestene. Selv om privat næringsliv og det offentlige alltid har samarbeidet om oppgaver, er det nytt at flere velferdstjenester i økende grad blir utført av private. Når regjeringen Solberg nå vil endre Norge gjennom flere reformer, og mener ”…i utgangspunktet at offentlige tjenester skiller seg lite fra andre tjenester”, er det grunn til å rope varsko.

Resultatet av at offentlige velferdsoppgaver blir gjort til varer i et marked er godt kjent. Mange avisoppslag har vist hvordan private aktører de siste årene har tjent seg rike på offentlige penger, som da Dagens Næringsliv 1.11.2014 viste at de fire eierne av Norlandia-konsernet har blitt milliardærer på drift av barnehager, sykehotell og sykehjem. Fra skattelistene kan vi lese at de fire Norlandia- eiene har økt sin formue fra 112 til 326 millioner bare i perioden fra 2011 til 2013.

Mens skattelistene viser ligningsverdien av formuen til en person og er fratrukket gjeld, er de reelle verdiene som DN viser til, adskillig høyere. Neste steg er at eiere selger selskapet (aksjene) når det er ”modent” og innhenter store gevinster. Det var sannsynligvis dette som skjedde da barnehagekonsernet Espira ble solgt til et egenkapitalfond i Finland våren 2014. Norske skattebetalere finansierer nå barnehager i Norge som er eid av et egenkapitalfond, helt uten innsyn i hva pengene blir brukt til.

Det er grunn til å tro at også formuen til Norlandia eierne kommer fra skattefinansierte tjenester. Akkurat hvor mye vet vi ikke, siden slik informasjon ikke er offentlig tilgjengelig. Men vi vet noe om hvordan formuesoppbyggingen skjer.

Vi vet at formuesoppbyggingen for eierne av Norlandia skjedde samtidig med at tidligere hudlege Ole Fyrand fikk så dårlig behandling ved Madserudhjemmet at familien hentet han hjem. Begrunnelsen fra ledelsen var dårlig økonomi. Madserudhjemmet drives av selskapet Norlandia Care Norge AS på oppdrag for Oslo Kommune, jfr. NRK oppslag 22.2.2013. Regnskapene viser at Norlandia Care Norge AS har hatt millionoverskudd i drifta alle årene.

Vi vet også at ansatte i Norlandia Care Norge har dårligere lønnsbetingelser og dårligere pensjon enn ansatte i kommunen, som drev sykehjemmet tidligere.

Disse sammenhengene viser hvordan kutt i kostnader knyttet til kvalitet på tjenesten og ansattes lønn bidrar til å ”frigjøre” offentlige midler til eierne. Det neste er at pengene må tilflyte eierne. Det skjer ved at penger flyttes gjennom selskaper i kompliserte selskapsstrukturer, ofte også internasjonalt, opp til eierne. Ubytte, konsernbidrag og lån og lånerenter innad i konsernet er synlige flyttinger. I tillegg flyttes penger som er usynlig for offentligheten, gjennom internprising av kjøpte tjenester, fusjoner, avvikling og salg av selskaper. Hvilket selskap de endelige inntektene og kostnadene ender opp i, styres av regnskaps- og selskapsretten og skatteregler. Her har en stor konsulentbransje av forretningsadvokater og revisorer vokst fram for å ivareta eiernes interesser.

Myndigheten er godt kjent med dette, og at Norsk Regnskapsstiftelse er de som utformer dagens regnskapsregler, selv om dette åpenbart burde vært en offentlig oppgave. Myndighetene er dessuten avvisende til såkalt Utvidet land-for-land rapportering. En slik rapportering vil synliggjøre hvor store inntekter og kostnader internasjonale konsern har i hvert enkelt land og vil gi innbyggere innsyn og skattemyndighetene en enklere jobb. Nylig varslet Finansdepartementet at de også vil begrense innsynsmuligheten i aksjonærregisteret. Slikt innsyn er helt nødvendig for å finne de egentlige eierne av et selskap.

Norge er i en særstilling økonomisk med sitt oljefond. Med regjeringens mange reformer og mantra om konkurranseutsetting, vil det legges til rette for norske og internasjonale kommersielle aktører for å erobre nye markeder.

En slik utvikling vil endre det norske samfunnet. Privatisering av offentlige tjenester er ifølge Thomas Piketty en av årsakene til at forskjellene mellom fattig og rik øker. For Norges del hjelper det lite å smykke seg med en stor offentlig sektor når den på denne måten forvandler offentlig rikdom til privat fortjeneste.

Så lenge myndighetene ikke sikrer et regelverk med full åpenhet og kontrollmulighet om hva offentlige penger blir brukt til, må et minstekrav være at det offentlige utfører alle velferdsoppgavene. Hvilken hensikt har det å diskutere om private bør bidra før vi får fullt innsyn i eierforhold og kontroll med hva pengene blir brukt til?