Dafacto har på oppdrag fra For velferdsstaten og Fagforbundet i Oslo laget et notat der de oppsummerer de viktigte funnene og forslagene i fra den svenske utredningen «Ordning och reda i välfärden».
Notatet<a title=" Ordning och reda i välfärden. En svensk offentlig utredning om profitt i velferden. Et sammendrag for nordmenn» href=»http://www.velferdsstaten.no/file/f19b26f23e5326137ca4b13d79d46693/Ordning och reda i välfärden» data-id=»34971″ data-type=»file»> Ordning och reda i välfärden. En svensk offentlig utredning om profitt i velferden. Et sammendrag for nordmenn (Defacto Notat 1:2017) kan lasted ned her. Under følger sammendraget i notatet.
Sammendrag av sammendraget
I november 2016 ble det lagt fram et svensk, offentlig «betänkande» (Statens Offentliga Utredningar 2016:78) som beskriver framveksten av private utførere i de «myke» velferdstjenestene; helse, utdanning og omsorg. Utredningen har fokus på kommersialisering og profitt i de private velferdsselskapene
Dokumentet, som er på 850 sider, har tittelen «Ordning och reda i välfärden» og er skrevet av Ilmar Reepalu som dokumenterer:
- Det har vært en voldsom vekst i det offentliges bruk av private velferdsfirmaer.
- Den store veksten skyldes først og fremst økende bruk av kommersielle selskaper («företag med vinstsyfte»). Det er knapt noen økning i virksomheter som drives av foreninger og andre ideelle organisasjoner. Rapporten viser også helt entydig at det skjer en monopolisering, en stadig større andel av de private tjenestene leveres av noen få, store foretak.
- Eierne av kommersiell velferdsvirksomhet tar ut betydelige «övervinster», definert som profitt ut over det normale. Utredningen beregner at de private virksomhetene i velferdssektoren har en avkastning på drøyt 25 milliarder, av dette er hele 20 milliarder kroner «övervinst», altså mer enn man normalt får i avkastning for tilsvarende kapitalinnsats. På en investering på 100 kroner tjener et middels velferdsselskap 47 kroner hvert år. Gjennomsnittet i tjenestesektoren er vesentlig lavere, bare 10 kroner. Avkastningen er aller høyest i «sociala insatser»1, men også i utdannings- og omsorgstjenestene er avkastningen vesentlig høyere enn i øvrig tjenestesektor.
- Det finnes ikke dokumentasjon på at de private bidrar til økt mangfold i feltet. Da friskoler fikk slippe til på 1990-tallet sa den daværende regjeringen at «skoler med alternativ pedagogikk eller alternativt livssyn skulle øke i antall». Det har ikke skjedd. I stedet er det de store kommersielle skoleselskapene som driver flest skoler.
- Det finnes heller ikke dokumentasjon på økt kvalitet som følge av privatiseringen. Det mangler kunnskap på mange områder. Det finnes lite forskning om forskjellene mellom kommersielle og ideelle private virksomheter. Men eksisterende sammenlikninger av kvalitet på kommersiell og offentlig drift viser generelt små forskjeller på virksomhetsnivå. Konkurranse og flere private utførere har derimot negative effekter på kvaliteten på samfunnsnivå. Privatisering har f.eks. hatt segregerende effekter eller bidratt til segresjon, altså større ulikheter i tilbudene eller i tilgangen til tjenestene.
- Det er vanskelig å måle kvaliteten i velferdstilbudene. Derfor er det utilstrekkelig å stille kvalitets- og bemanningskrav til kommersielle utførere i velferden. Utredningen mener at de problemer som kan konstateres i det nåværende systemet ikke kan løse bare gjennom å stille bedre kvalitetskrav og utvikle systemer for oppfølging. Grunnlaget for denne konklusjonen er vanskelighetene med å måle og følge opp kvalitet, særlig hvordan privatisering påvirker elevers kunnskapsnivå, pasientenes helse eller omsorgstakernes trygghet i stort.
- Effektiviseringsgevinster kommer ikke allmenheten til gode, men blir profitt. På vanlige markeder kan prisreduksjoner på grunn av effektiviseringer komme kundene til gode. Slik er det ikke nødvendigvis på kvasimarkedene i velferdssektoren. Det gjelder i særlig grad i valgfrihetssystem som f.eks. brukes i skoleverket. Innsparinger som oppstår på grunn av effektiviseringer i et slikt system kommer ikke skattebetalerne til gode, men havner i stedet hos utføreren i form av profitt.
- Det er innenfor EU-reglene å holde kommersielle foretak utenfor visse typer valgfrihetsordninger. Valgfrihetssystemer betyr at alle virksomheter som oppfyller visse krav kan tilby tjenester til innbyggerne som så på selvstendig grunnlag kan velge hvilken utfører de vil bruke. Utføreren får deretter betalt av kommunen. Et typisk eksempel er valgfri hjemmehjelp (som man har i Oslo). Slike systemer utgjør verken tjenestekontrakter eller tjenestekonsesjoner og omfattes derfor ikke av EUs anskaffelsesdirektiv. Det er derfor mulig å reservere deltakelse i et valgfrihetssystem utlukkende for ideelle aktører.
- EU-reglene gir også andre muligheter til å prioritere ideelle organisasjoner innenfor velferden. Det kan gis direkte støtte til de ideelle virksomhetene. Utrederen anbefaler også at det arbeides videre med noe som kalles IOP (ideburet offentlig partnerskap),2 der man kopler de frivilliges idestyrte initiativer med offentlig finansiering.
Utredningen foreslår
- At det bør innføres en formell godkjenningsordning for private skoler, barnehager, sykehus, hjemmehjelpsfirmaer osv som vil motta offentlige overføringer til drift av velferdstjenester.
- At virksomheter som vil motta offentlige overføreringer må akseptere et krav om begrenset driftsresultat