Milliarder av skattekroner som skal gå til barn, syke og eldre, ender i dag opp hos eierne av kommersielle velferdsselskaper. Disse eierne kaller vi velferdsprofitører, fordi de tar ut profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester. Våre felles velferdstjenester bør drives av offentlige og ideelle aktører, ikke av aktører med kommersielle motiv for sin virksomhet.
Kommersiell barnehagevirksomhet har blitt tre ganger mer lønnsomt enn gjennomsnittlig avkastning på Oslo Børs. I 2017 gikk sju av ti private barnehager med et samlet overskudd på 1,2 milliarder. Over en milliard ble overført i konsernbidrag eller tatt ut i direkte utbytte.
Staten kjøper rundt 70 prosent av sine barnevernstjenester fra kommersielle konsern. Dette markedet domineres av fem konsern som i 2016 hadde en samlet omsetning på totalt 3,2 milliarder. Eierne har hatt en avkastning på investert kapital på 22–23 %. Ifølge SSB finnes det ingen andre næringer som er så lønnsomme. Disse konsernene skviser ut både offentlige og ideelle aktører.
Aleris Omsorg ble i 2018 kjøpt opp av svenske Ambea for 2,6 milliarder kroner. Etter oppkjøpet byttet Aleris navn til Stendi, som i dag kontrollerer 25 prosent av all privat omsorg i Norge. Ambea er eid av oppkjøpsfondene KKR og Triton Partners. KKR er eid av Henry Kravis og George Roberts, som befinner seg på Forbes’ liste over USAs rikeste personer.
Velferdstjenester er ikke som andre tjenester. De er grunnleggende og komplekse tjenester for brukere som ofte befinner seg i en sårbar posisjon. Hovedprinsippet i velferdsstaten er at disse tjenestene skal være tilgjengelig for alle innbyggere. Derfor har vi i Norge valgt å finansiere og drive disse tjenestene i fellesskap. Velferdsprofitørenes mål om profitt står i direkte konflikt til formålet med velferdstjenestene – å ta vare på alle innbyggere, når vi trenger det som mest.
Kommersialisering av velferdstjenestene gir ikke mer valgfrihet. Mangfoldet forsvinner når markedet domineres av store kommersielle konsern, som blir mektigere samtidig som innbyggernes makt blir mindre. Om sykehjemmet drives av kommunen eller en ideell aktør, er det enklere for frivillige, pårørende og lokalmiljøet å påvirke. Drives det av Stendi sitter eierne i et annet land og mange sider ved driften er forretningshemmeligheter. Skatteplanlegging og eierskap i skatteparadis fører til at fellesskapet går glipp av store inntekter.
Det vil endre Norge som velferdsnasjon om lokalsamfunnene drives av kommersielle konsern og de folkevalgte reduseres til innkjøpere av velferdstjenester.
Forretningsstrategien til velferdsprofitørene er å holde lønninger, pensjoner og bemanning nede for å tjene mest mulig penger. De store kommersielle barnehagekjedene har størst overskudd og lavest bemanning. I kommersielle barnevernsinstitusjoner er andelen med barnevernsfaglig og/eller sosialfaglig utdanning lavere enn i statlige og ideelle institusjoner. I kommersielle sykehjem og omsorgstjenester gjøres det betydelige bemanningskutt for å spare penger.
Velferdstjenestene er kvinnedominerte yrker, mens eierne ofte er menn. Velferdsprofitørene tjener penger på å gi de ansatte lavere lønninger. Det er dårlig likestillingspolitikk.
Kommersialiseringen av velferden er et demokratisk problem. Folkestyret i Norge er bygd på kort vei mellom beslutningstakere og innbyggere. Lokalt eierskap og kontroll over lokale ressurser har bidratt til maktfordeling. De kommersielle velferdskonsernene forrykker balansen mellom markedsmakt og folkevalgt makt. De etablerer seg ofte sentralt, hvor kundegrunnlaget er størst. Kommersialisering gir sentralisering, og skaper ikke en eneste ny arbeidsplass. Privat kapital burde heller bli investert i nye næringer.
Alle velferdsprofitører er sluppet inn av politikere. Derfor er det gjennom politikken vi må stanse velferdsprofitørene. De kommersielle konsernene bruker store ressurser på å påvirke våre folkevalgte. Lobbyvirksomhet, reklame og opinionskamp brukes aktivt for å hindre politiske beslutninger som kan begrense private profittmuligheter i velferdssektoren.
Våre skattepenger skal gå til felles velferd, ikke privat profitt. For å få det til har vi gått sammen om kampanjen «Velferd uten profitt». Dette er en partipolitisk uavhengig kampanje der alle som vil kan delta. Formålet med kampanjen er å sette en stopper for kommersialisering av velferden.
Aksjonsgruppa bak kampanjen har, på ulikt vis, sett og kjent på konsekvensene av kommersiell drift av velferdstjenester. Vi har sett at ideelt drevne barnevernsinstitusjoner skvises ut av kommersielle storkonsern. Vi har sett hvordan kommersielle barnehagekonsern tar over markedet, for deretter å pålegge barnehagene å kjøpe og bruke egenproduserte pedagogiske programmer.
Konsekvensen er at de ansatte i stor grad blir fratatt metodefrihet og fagautonomi i arbeidet sitt. Vi har opplevd hvordan fellesskapets midler har blitt brukt til å berike eierne, istedenfor å berike hverdagen til barna i barnehagen.
Vi har opplevd at en autoritær lederstil i det kommersielle sykehjemmet har gått ut over arbeidsmiljøet og vilkårene til de ansatte, og hvordan kostnadskutt kan gå utover pasienttilbudet. Vi har opplevd at eierne av høyskolen har lurt til seg for mye penger fra studentene og det offentlige, for så å prøve å ta ut 100 millioner fra skolekassa. Nå skal vi sette en stopper for velferdsprofitørene!
Flertallet av velgerne ønsker velferd uten profitt. Dette ønsket burde følges opp av flertallet av politikerne. Årets kommunevalg er første anledning. Oppslutningen bak kampanjen «Velferd uten profitt» er allerede stort, men det kan bli enda større. Sammen kan vi stanse velferdsprofitørene!
…
Aksjonsgruppa bak kampanjen «Velferd uten profitt» er Annika Sander, Linn Herning, Eirik Riis Mossefinn, Lina Aas-Eng, Asbjørn Sagstad, Heidi Simensen, Royne K. Berget, Elin Myrekrok Skrede, Renie Engeseth og Linda Hægdahl.
Innlegget stod på trykk i Dagbladet 26.4.2019