Regjeringen har sendt barnehageloven på høring med frist 26.07.19. I For velferdsstatens notat 1/19 Ny regulering av private barnehager? gir vi våre analyser av regjeringens lovforslag og høringsdokument, samt våre forsalg for veien til en profittfri barnehagesektor.
Last ned notatet: For velferdsstatens notat 1/19: Ny regulering av private barnehager?
Sammendrag
Regjeringen har sendt forslag til endringer av barnehageloven på høring med frist 26.07.19. Høringsnotatet dokumenterer at de store kommersielle barnehagekjedene vokser og at barnehagesektoren er lukrativ for kommersielle eieres profitt. Regjeringens analyse av dette er at sektoren lider av markedssvikt.
For velferdsstaten mener at barnehage ikke er egnet for markedet og at målet må være en barnehagesektor der alle pengene kommer barna til gode, der ingenting går til privat eierprofitt eller finansspekulasjon. Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven er flikking på et system som trenger full reparasjon og vil på noen punkt øke problemene i sektoren.
Om alle regjeringens forslag fremmes og vedtas vil det fortsatt være store fortjenester i sektoren. Lite gjøres for å bregrense anledning til å ta ut overskudd fra barnehagene. Forslagene vil også samlet sett være en svekkelse av det lokale selvstyret og lokalsamfunnenes mulighet til å styre og utvikle barnehagesektoren.
Det mest dramatske forslaget er at regjeringen vurderer å gjeninnføre fri etableringsrett for nye private barnehager, dvs. kommunal finansieringsplikt for nye private barnehager. Dette er helt feil medisin i en situasjon der de fleste kommuner har full barnehagdekning og der flere kommuner allerede har overetablering. Ved fri etableringsrett overføres kontrollen over barnehagetilbudet fra demokratiske vedtak i kommunen til de kommersielle barnehagenes profittstrategier.
Regjeringens forslag vil også endre den kommunale og demokratiske kontrollen med de eksisterende private barnehagene ved at tilsyn av økonomiske tilskudd flyttes fra kommunen til departementet, vedtak om nye forskrifter flyttes fra Kongen i Statsråd til regjeringens administrative beslutninger, og at behandling av søknader om dispensasjoner for bemanning, utdanningskrav og språkkompetanse flyttes fra kommunene til fylkesmannen. Kommunene står da kun igjen med finansieringsplikten og tilsyn med kvalitet. Kommunene skal også vurdere etablering av nye barnehager, men det er departementet som til slutt avgjør om kommunen har vektige grunner for avslag til nye private barnehager.
I dette notatet gjennomgår vi de viktigste forslagene fra regjeringen, og kommer med våre forslag til ny barnehagelov der man regulerer privat barnehagerdrift slik at alle pengene kommer barna til gode og styrker det lokale handlingsrommet til å bestemme kommunens barnehagestruktur.
—————————-
Notatets innhold:
1. Innledning
2. Den private delen av barnehagesektoren
Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealisering
Variasjoner i økonomiske resultater
Tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager
3. Tildeling av tilskudd til nye barnehager
4. Kommunal prioritering av ideelle barnehager
5. Beregning av driftstilskudd til private barnehager
6. Beregning av tilskudd til pensjoner i private barnehager
7. Forbud mot annen virksomhet i samme rettssubjekt
8. Bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling
9. Forbud mot å ta opp lån utenom finansforetak
10. Ansvaret for økonomisk tilsyn
11. Hjemmel til å få nødvendige opplysninger for tilsyn
12. Reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling
13. Ansvaret for dispensasjon fra bemanningskravene
14. Krav om stedlig leder og vikarbruk
15. Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer
16. Forholdet til EØS- regelverket
17. Økonomiske og administrative konsekvenser
18. Merknader til lovforslaget – en konklusjon
————————————-
18. Merknader til lovforslaget – en konklusjon
I høringsnotatet gis en virkelighetsbeskrivelse basert på faktaene regjeringen har innhentet om sektoren blant annet fra Telemarksforskning og revisorfirmaet BDO. Regjeringens forslag til tiltak er imidlertid ikke gode nok og i noen tilfeller vil de forverre mulighetene for en mer rettferdig og demokratisk barnehagesektor.
Dette henger trolig sammen med at regjeringen ser problemene i barnehagesektoren som «markedssvikt», og ikke som et mer grunnleggende problem der markedsmekanismer og kommersielle profittstrategier er dårlig egnet som styringsmekanismer for offentlig finansierte barnehager der sektorens samfunnsrolle er det sentrale målet.
For velferdsstaten mener at barnehage ikke er egnet for markedet og at målet må være en barnehagesektor der alle pengene kommer barna til gode, der ingenting går til privat eierprofitt eller finansspekulasjon. Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven er flikking på et system som trenger full reparasjon.
Videre er det viktig å sikre det kommunale handlingsrommet til å bestemme barnehagestruktur og kvalitet. Velferdskommunene, der stor del av velferdstilbudet bestemmes i kommunene, er en viktig del av det norske lokaldemokratiet. Regjeringens forslag fører til sentralisering og uthuling av lokaldemokratiet og at beslutninger tas langt fra barn og foreldre som er avhengig av tilbudet.
En politikk for barnehager uten profitt vil åpenbart møte stor motstand, men ny politikk på dette området er både rettferdig, legitim og på høy tid. Det er fellesskapet som har betalt, og fortsatt betaler, for barnehagene. De kommersielle eierne har allerede fått hente ut profitt i årevis.
Erfaringer fra profittforbudet i skolesektoren er tydelige: Dersom man tillater kommersielle eiere, er ikke et lovfestet profittforbud alene nok til å hindre profittuttak. Derfor må målet med en ny barnehagelovgivning og ny finansieringsordning være en barnehagesektor uten kommersielle eiere.
Selv om avkommersialisering av en sektor med omfattende kommersielt eierskap kan ta tid, er det viktig å sette i gang med tiltak. For å oppnå dette, må man ta hele den politiske verktøykassa tas i bruk – både i stat og kommune.
Derfor bør ny barnehagelov og en ny regulering av private barneahger inneholde:
- Mål om profittfrie barnehager må slås fast i barnehagelovens formålsparagraf. Selv om dette ikke er tilstrekkelig, vil et slikt vedtak sette rammer og mål for tiltak innen sektoren. Dette kan gjøres etter mal av regelverk for friskoler/privatskoler. Alle nye barnehager som bygges underlegges lovverk om profittforbud etter mal fra friskolelovens profittforbud. [1] Forbudet mot å overføre verdier til barnehagenes eiere bør også gjelde ved salg.
- Forskrift om finansiering av private barnehager endres bort fra systemet om stykkprisfinansiering. Såkalt «likebehandling» av svært ulike barnehager gir uheldige konsekvenser. Et første skritt må være å endre dekning av pensjonskostander fra stykkpris til kostnadsdekning etter regning. Det bør også vurderes å legge om til finansiering av lønn og andre driftskostnader etter dokumenterte kostnader og med tilskuddskontroll. Det bør gjelde tilskudd og foreldrebetaling opp til kommunal kostnad, både for pensjons-, lønns- og andre driftskostnader.
- Lovverket må inneholde klare krav til eierform og selskapsorganisering som innebærer både eget rettssubjekt og ideell driftsform, for eksempel etter dansk modell for selveiende institusjoner eller ved utredning av en norsk modell for ideelt eierskap av institusjoner som leverer skattefinansierte velferdstjenester.
- For å hindre massiv overføring av midler, eiendommer og kontrakter fra de kommersielle barnehagene eller salg til andre formål, bør det innføres en forskrift som gir meldeplikt og forkjøpsrett til kommune/stat ved alle salg, fisjoner og fusjoner. Forkjøpsretten er et ekstra tiltak, som skal sikre kommunene mulighet til å gjenvinne kontroll over sektoren, og at barn, foreldre og ansatte ikke rammes av eventuelle mottiltak fra kommersielle eiere.
- Reaksjoner ved brudd på lov og avtaler må skjerpes, inkludert inndragelse av driftstillatelser og offentlig støtte og kommunal overtakelse (hjemfall).
- Kommunene må gis større myndighet til å styre barnehagene de finansierer, og vedta barnehagestruktur, inkludert lokalisering, kapasitet og opptak.
- Kommunene må få anledning til å velge samarbeid med ideelle barnehager i etablering av nye barnehager.
[1] 6-3. Krav til bruken av offentlege tilskot og skolepengar
Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan
a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på annan måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.
Departementet kan gi nærare forskrift om forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd.
Foto: Brian Cliff Olguin