I For velferdsstatens siste nyhetsbrev før kommunevalget kan du blant annet lese om hvordan NHO, Spekter og den politiske høyresiden bruker historieforfalskning for å støtte de kommersielle velferdsaktørene – en strategi som ble hyppig brukt på årets Arendalsuke.
Innholdsfortegnelse:
- Velferdsmiks er historietriks
- Regjeringens forretningsomsorg må stoppes
- Demokratisk velferd
- Siste nytt om kampanjen Velferd uten profitt
- Myter, tilsløringer og fakta om velferdsprofitt
- Velferdsprofitt dominerte årets Arendalsuke
- Nytt notat! Ny regulering av private barnehager
- Politisk pub 28 august: Oslopolitikken før og etter valget
1. Velferdsmiks er historietriks
Det er ingen tradisjon i Norge for å la markedskonkurranse og fortjenestemotiv råde i velferden. Likevel er det nettopp det NHO og Spekter vil ha oss til å tro med kampanjen «Velferdsmiks». For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen og Linn Herning skrev i kronikken Velferdsmiks er historietriks (Klassekampen 17.8.19) om hvorfor kampanjen, som hele Høyre-siden støtter opp om, tenderer til historieforfalskning. Den nordiske modellen bygger på en blandingsøkonomi der en skiller mellom forretning og forvaltning, privat og offentlig sektor. Spekter og NHO støtter kommersielles selskapers interessepolitikk og vil øke sine medlemmers adgang til velferdskronene, ved å omskrive historiske fakta.
I sitt tilsvar (Klassekampen 21.8.19) svarer administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne Cecilie Kaltenborn ikke på hovedpoengene i kronikken og viser til barnehageforliket fra starten av 2000-tallet som et eksempel til etterfølgelse. For velferdsstaten forklarer i tilsvaret Galskap om velferdskommers hvorfor forslaget om et omsorgsforlik etter modell av barnehageforliket nærmer seg politisk galskap.
2. Regjeringens forretningsomsorg må stoppes
I kronikken Regjeringens forretningsomsorg må stoppes (Sykepleien 8.7.19) skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen om hvordan målsettingene i regjeringsplattformen vil gi mer forretningsdrift i de offentlig finansierte velferdstjenestene og i eldreomsorgen. I regjeringserklæringen oppgir Solberg-regjeringen den svenske kommersialiserte eldreomsorgen som et forbilde. Dette gjør regjeringen vel vitende om at det i Sverige er dokumentert både i omsorgsforskningen og i en stor statlig velferdsutredning at konkurranse og markedsretting ikke har gitt den svenske befolkningen bedre velferdstjenester.
Det er store utfordringer i norsk eldreomsorg, blant annet knyttet til samhandling rundt den enkelte pasient. Disse problemene vil forsterkes, ikke løses med regjeringens forslag. I For velferdsstatens rapport Hva bør vi lære av Sverige? Svenske erfaringer med kommersiell velferds og markedsretting- med vekt på eldreomsorg belyses de faktiske konsekvensene av markedsløsninger og kommersielle aktører i velferden.
3. Demokratisk velferd
Valget står mellom et system som prioriterer profitt og hemmelighold eller demokratisk kontroll og demokratiske rettigheter. I kronikken Demokratisk velferd skriver For velferdsstatens Helene Bank om de grunnleggende forskjellene på offentlige tjenester og privatiserte kommersielle aktører som selger velferdstjenester. Forskjellen på forvaltning og forretning.
Det er fellesskapet som har ansvaret for sammenhengen mellom tjenestene. Kommunene er forpliktet av lover som sikrer åpenhet og demokrati. Kommersielle selskap følger aksjeloven, med rett til forretningshemmeligheter og plikt til å skaffe overskudd til eierne, selv når de leverer tjenester som er fullt og helt finansiert av fellesskapet.
NHOs bransjedirektør for de kommersielle helseaktørene Torbjørn Furulund, mener i tilsvar at «Kontrollen er sikret». Han forsvarer kommersiell velferd med at «den offentlige oppdragsgiveren kan kreve innsyn fra leverandøren i det som er nødvendig for å imøtekomme offentligheten» og at «Private leverandører i avtale med det offentlige må dokumentere bemanning, forsvarlig behandling av pasientopplysninger og journalsystemer, avvikshåndtering […]».
Helene Bank imøtegår påstand om tilstrekkelig kontroll , ved å vise til eksemplet Orange Helse i 2015. SVs bystyremedlem krevde innsyn i Orange Helses kontrakt med Oslo kommune. Svaret var et dokument på 208 sider, der all vesentlig informasjon var sladdet. Opplysninger både befolkningen og folkevalgte burde ha innsyn i ble regnet som forretningshemmeligheter. Dette viser at offentlighetens og medias innsynsrett er begrenset. De folkevalgte må styre gjennom kommuneadministrasjonens «kontraktoppfølgingsmøter», ifølge svar fra daværende byråd for helse og omsorg, Aud Kvalbein (V). Slik er det fortsatt.
Derfor må våre fellesskapsordninger drives og utvikles av det offentlige, og i samarbeid med ideelle som følger samme regler.
4. Siste nytt om kampanjen Velferd uten profitt
Kampanjen Velferd uten profitt startet offisielt med kronikken Nå skal vi sette en stopper for Velferdsprofitørene! i Dagbladet 26. april. Kronikken er skrevet av aksjonsgruppen bak kampanjen, hvor alle har erfaringer med, eller spesiell kunnskap om, konsekvensene av å slippe kommersielle aktører inn i velferdstjenestene.
I valgkampen har flere av medlemmene av aksjonsgruppa deltatt i den offentlige debatten om profitt i velferden. Lina Aas-Eng slo hull på Venstres myte om at kampen mot velferdsprofitørene går ut over «kvinnelige gründere» i Dagsnytt18. I debatten argumenterte Aas-Eng for at kommersialisering av velferden først og fremst går ut over arbeidsvilkårene til de ansatte i omsorgsyrker – som i stor grad er kvinnedominerte yrker.
Kronikken Enkelttilfeller eller enkle beskyldninger? skrevet av Royne K. Berget og Eirik Riis Mossefinn sto på trykk i VG 4. juli. Her forklarer de hvordan superprofitten i de kommersielle barnehage-kjedene er et resultat av den norske barnehagepolitikken, og at det som ofte blir kalt enkelttilfeller er så mange at de rett og slett ikke er enkelte, men systemfeil.
Kampanjens sekretariat var også til stede på Arendalsuka, hvor det ble arrangert et arrangement i regi av kampanjen – om velferdsprofitørene og konsekvensene av kommersialiseringen av blant annet skole, eldreomsorg og barnevern. Følg med på siste nytt om kampanjen på Facebook, Instagram, Twitter, og på hjemmesiden www.velferd-uten-profitt.no.
5. Myter, tilsløringer og fakta om velferdsprofitt
Gjennom sommeren og valgkampen har velferdsprofitt utviklet seg til å bli et av de mest diskuterte temaene. I år har høyresiden rustet seg for debatten med et utvalg argumenter, påstander og avledningsmanøvrer som kan virke overbevisende, men som ved nøyere undersøkelse viser seg å være tilsløring eller misbruk av fakta. Eirik Riis Mossefinn fra aksjonsgruppa Velferd uten profitt har skrevet om fire av de hyppigst brukte argumentene fra høyresiden, og kommer forklarer hvorfor de bygger på et selektivt tallmateriae.
De fire argumentene som undersøkes i artikkelen er:
«Nesten alle i private barnehager har tariffavtale»
«Brukerundersøkelser viser at brukerne er minst like godt fornøyd med de private aktørene som de offentlige»
«Det tas ut lite utbytte fra velferdssektoren»
«60 prosent av de private barnehagene er enkeltstående»
Disse fire utsagnene går igjen i debattene, og blir ofte ikke utsatt for kritiske spørsmål eller effektive motargumenter. Vi trenger faktabaserte motsvar til reproduksjonen av myter og tilsløringene i debattene om kommersialisering av velferden. Les hele saken her. Se også tidligere tekst om Velferdsprofitt og innsparingsmyter.
6. Velferdsprofitt dominerte årets Arendalsuke
For velferdsstaten og kampanjen Velferd uten profitt var på plass på Arendalsuka 2019 for å følge og bidra i et av kommunevalgkampens viktigste temaer: privatisering og markedsretting av velferden. Uken bød på en endeløs liste av møter i regi av velferdsprofitørene og deres tilhengere, med overskrifter som: «Hva skal vi med private barnehager?» (Norlandia) og «Hva er sant og ikke sant om private barnevernsaktører?» (Humana). Det varige inntrykket fra disse møtene er at eierne av de kommersielle velferdsselskapene kjemper hardt for å sikre fortsatte muligheter for å tjene gode penger på norsk skattefinansiert velferd.
I valgkampen har de fått drahjelp fra NHO, som på Arendalsuka arrangerte både et møte om kampanjen «Proffentlig» og «Velferdsmiks», sammen med Spekter. Disse kampanjene er bygget på en feilaktig historiefortelling om at de kommersielle aktørene har hatt en viktig rolle i oppbyggingen av den norske velferdsstaten.
I kontrast til velferdsprofitørenes aktive lobbyvirksomhet overfor politikere og velgere, bød Arendalsuka også på viktige og verdifulle møter arrangert av fagbevegelsen og brukere av velferdstjenestene. Et av disse møtene var «Hvem har egentlig ansvaret for barnevernsbarna?», arrangert av Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB). På møtet ble barnevernsbarnas fire ønsker til kommunepolitikerne presentert. Et av disse ønskene er at «Det skal være ulovlig å ta ut profitt på barneverntjenester» fra barneverntjenester (se LFBs landsmøtevedtak her). Dette ønsket bør bli tatt på høyeste alvor av både kommune- og stortingspolitikerne. Barnevernet er til for de sårbare barna, ikke for eierne til kommersielle barnevernsselskaper. For velferdsstaten og kampanjen Velferd uten profitt støtter LFB i denne kampen.
7. Nytt notat! Ny regulering av private barnehager
I For velferdsstatens notat 1/2019 Ny regulering av private barnehager? analyserer For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen og Helene Bank regjeringens høringsnotat for endringer av barnehageloven, samt gir forslag for veien til en barnehagesektor der alle fellesskapets midler går til kvalitet for barna.
Høringsnotatet dokumenterer at de store kommersielle barnehagekjedene vokser og at barnehagesektoren er lukrativ for kommersielle eieres profitt og spekulasjon. Regjeringens analyse av dette er at «sektoren lider av markedssvikt». Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven er flikking på et system som trenger full reparasjon og vil på noen punkt øke problemene i sektoren.
Om alle regjeringens forslag fremmes og vedtas vil det fortsatt være store fortjenester i sektoren. Lite gjøres i de ulike forslagene til løsninger for å begrense anledningen til å ta ut overskudd fra barnehagene. Forslagene vil også samlet sett være en svekkelse av det lokale selvstyret og lokalsamfunnenes mulighet til å styre og å utvikle barnehagesektoren.
I dette notatet gjennomgår vi de viktigste forslagene, og kommer med forslag til ny barnehagelov der man regulerer privat barnehagedrift slik at alle pengene kommer barna til gode og styrker det lokale handlingsrommet til å bestemme kommunens barnehagestruktur.
8. Politisk pub 28 august: Oslopolitikken før og etter valget
Valgkampens viktigste møte i Oslo! – Fokus på velferd, fordeling og arbeidsliv. Onsdag 28.8. kl 18-20.30
Oslo har et rødgrønt byråd i fire år, etter 18 år med blåblått styre. Byrådet har styrt med støtte fra Rødt. Hva er oppnådd i kampen for et rettferdig arbeidsliv, profittfri velferd og et mer solidarisk og miljøtilpasset samfunn? Bakgrunn for samtalene og debatten er rapporten, Veien mot Profittfri velferd og LO i Oslos spørsmål til partiene.
Hvor langt er vi kommet på å ta profitt ut av velferd? Hvorfor øker Oslos innkjøp av vikartjenester? Hva skjer med faste ansettelser og hele stillinger? Har ansatte fått større innflytelse på eget arbeid? Tas tjenester tilbake og organiseres kommunen bedre, også innen tekniske tjenester? Bilfri by er bra – ivaretas funksjonshemmede og yrkessjåfører på en god måte? Hvordan skal vi sikre oss mot sosial dumping både i byggebransjen og i restaurantbransjen? Hvor går veien videre?
Arbeiderpartiet, SV, Rødt, MDG og Senterpartiet møter tillitsvalgte og blir stilt til ansvar for hva som er oppnådd og hvilke forventninger vi har til de neste fire åra. Politikerne blir utfordret av tillitsvalgte fra offentlig og privat sektor – og ikke minst fra deltakerne på puben. Ingunn Gjerstad, leder i LO i Oslo og Helene Bank fra For velferdsstaten vil lede møtet.