Utdanningsdirektoratet opprettholder tilbakebetalingskravet på nær millionen mot Eirik Husby, styrelederen i PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Saken er ødeleggende for tilliten til at kommersielle barnehageeiere bruker offentlige midler i tråd med barnehageloven, og svekker troverdigheten til PBL.
Eirik Husby brøt barnehageloven da han i 2014 tok ut en million kroner i utbytte fra en av sine kommersielle barnehager, Økernly barnehage, samtidig som barnehagen hadde vesentlig lavere personalkostnader enn andre tilsvarende kommunale barnehager. Saken har nå gått gjennom to klagebehandlinger. Ingen av dem har gått i Husbys favør, snarere tvert imot. PBL, den største interesseorganisasjonen for private barnehager, vurderer nå å ta saken videre til retten, og bruke enda mer av fellesskapets ressurser på sin styreleders tilsynssak.
Husby forklarer de lave personalkostnadene blant annet med barnehagens mange nyutdannede og unge ansatte med lav ansiennitet og lave pensjonskostnader, mens tilsynsmyndigheten har konkludert at de lave personalkostnadene bunner i få ansatte på jobb med barna.
– Vi har organisert driften slik vi mener det er mest hensiktsmessig og slik vi mener vi får best mulig barnehager for de midlene vi har til rådighet, sier Husby til PBL.no, og hevder han ikke har hatt andre intensjoner med driften enn å skape «en god barnehage for barn, foreldre og ansatte».
Styrelederen forklarer ikke hvordan han tenker en million i utbytte til ham selv og makker Egil Nicolaysen, bidrar til å skape en god barnehage. Han forklarer heller ikke hvordan lav bemanningstetthet skal bidra til dette. En gjennomgang av Udir sin statistikk viser at Økernly barnehage i alle år har hatt langt lavere bemanningstetthet enn både kommunalt og privat gjennomsnitt. Først da et minstekrav ble innført i 2018 gikk bemanningstettheten opp i barnehagen, og bemanningen ligger per siste registrering akkurat på dette minstekravet. Mønsteret er gjennomgående for Husbys barnehager.
All den tid Husby forsvarer Økernlys lave personalkostnader med «effektiv drift», virker det ikke som om denne effektive driften har hatt utslag på annet enn hans egen formue. Husby og makkeren tok i årene 2013-2015 ut over 17 millioner kroner i utbytte og lønn fra sine barnehager, og regnskapstallene viser at det senest i 2018 ble tatt ut 800.000 i rent utbytte fra Økernly.
Dette er ikke penger Husby har tjent selv, men er offentlige midler og foreldrepenger som han er forpliktet til å forvalte til det beste for barna, og penger som er ment å komme dem til gode. Det er intensjonen i barnehageloven, en intensjon også organisasjonen Husby er styreleder i, støtter. Iallfall på papiret.
Er det troverdig at Husby driver barnehage til det beste for barn og ansatte, samtidig som han tar ut mange millioner til seg selv? Dersom du driver kommersielt i denne sektoren bør du i det minste ha ryggrad nok til å si at du driver barnehage først og fremst for å tjene penger.
Husby kan velge å prioritere flere ansatte til å ta vare på barna, men det gjør han ikke. Han ser ikke ut til å bruke mer penger på bemanning enn det han absolutt må. Ingen av Husbys barnehager innfridde bemanningsnormen før de måtte, ifølge Udir sin statistikk. Det til tross for at kvalitet i barnehagen er nært knyttet til høy bemanningstetthet, og til tross for at organisasjonen Husby er styreleder i har økt kvalitet nedfelt i sin formålsparagraf.
PBL og administrerende direktør Anne Lindboe har siden saken ble kjent gått langt i å forsvare og bortforklare styrelederens lovbrudd. Det er opplysende i forhold til hvilke sterke pengeinteresser organisasjonen representerer og beskytter.
– Offentlige tilskudd skal brukes til det beste for barna, uttaler Lindboe til PBLs eget nettsted barnehage.no, men mener samtidig at Husby ikke har gjort noe galt. Her har Lindboe et forklaringsproblem. Husbys lovbrudd er nettopp å ha benyttet offentlige midler til privat berikelse, istedenfor det formålet de er ment for. Kommersiell drift av barnehager, som PBL støtter, er vanskelig å forene med et mål om at pengene skal komme barna til gode, noe Husbys egen barnehagedrift illustrerer på en glimrende måte.
Husby uttaler at han ble valgt av «et så godt som enstemmig landsmøte i 2019, og da var saken allerede kjent». Det kan være han sier dette for å legitimere sin egen posisjon, men det er underlig at han ikke ser det problematiske i nettopp dette: Det store flertallet av medlemmene som var tilstede, mente altså ikke at styreleders kjente brudd på barnehageloven var til hinder for fornyelse av tillitsvervet. Brudd på en lov alle i PBLs landsmøtesal er forpliktet til å følge.
Både lovbruddet og gjenvalget i etterkant av styreleder Husby må være nedslående for de i sektoren som driver til det beste for barna og som ser hvordan folks tillit til private barnehager tar skade av useriøse barnehageeiere som prioriterer profitt fremfor barnas beste.
Elin Myrekrok Skrede, rådgiver i For velferdsstaten