Innholdsfortegnelse
- Hvordan lage en tillitsreform
- Høring om brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
- Tåkelegging om kommersielle barnehager
- Seminar om det markedsliberalistiske barnevernet
- Barnehagemilliarder på avveie
- [Video] Politisk pub: Korona og makt i arbeidslivet
- NPM-seminar USN
|
|
| 1. Hvordan lage en tillitsreform
Skal de rødgrønne lykkes med en tillitsreform, må offentlig finansierte velferdstjenester drives i egenregi og i langsiktige samarbeid med ideelle. Valgfrihet og tillit krever ikke-kommersiell drift. Så lenge kommersielle selskaper får drive offentlige finansierte velferdstjenester, er det behov for et styringssystem basert på kontroll og mistillit. Dette skrev spesialrådgiver i For velferdsstaten, Cathrine S. Amundsen, i Klassekampen 15.10.20, i kronikken «Hvordan lage en tillitsreform?».
|
|
2. Høring om brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Solberg-regjeringen varslet i Granavolden-plattformen at de ville at kommuner i større grad legger til rette for fritt brukervalg innen hjemmetjenesten, og innføre en brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige. Nå har regjeringen sendt på høring forslag om godkjenningsmodell for fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Forslaget tar ikke hensyn til den omfattende dokumentasjonen i Sverige på at hjemmetjenestemarked ikke gir bedre tjenester eller mer valgfrihet for eldre. Mange tilbydere gjør samarbeid vanskelig. Ordningen gir byråkrati, som gir økte kostnader og mindre faglig handlingsrom. Det blir vanskeligere å ivareta de mest sårbare. Kvalitetskontroll og beredskapsplanlegging er vanskelig, og kommunen har lovansvaret. Det kan skje markedstilpasning som gir overetablering i store markeder og trekker helsepersonell fra distriktskommuner og fattige bydeler.
For velferdsstaten beskriver konsekvensene av regjeringens forslag og hvorfor kommunene bør avvise det her. I innlegget «Eldreomsorg, ikke marked», svarer spesialrådgiver i For velferdsstaten Cathrine S. Amundsen NHO, om hvorfor Norge ikke bør gjøre som Sverige.
|
|
| 3. Tåkelegging om kommersielle barnehager
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) ønsker ikke nye reguleringer for å hindre at kommersielle eiere tjener seg rike på offentlig finansiert barnehagedrift. En rekke lokallagsledere har nesten likelydende innlegg i flere aviser, blant annet i Stavanger Aftenblad (6.10.20).
PBL får tilsvar fra For velferdsstatens Elin Skrede, her. Hun poengterer at PBL-lokalt følger PBL-ledelsens strategi, der argumentene fremsettes som om det ikke er forskjeller innenfor privat barnehagedrift. Dermed tåkelegger de debatten. Samtidig bommer de på det mest sentrale: Det er de store kommersielle barnehagekjedene som dominerer og styrer PBLs politikk. Det er også de som tjener på PBL-medlemmenes innlegg.
Barna og de ideelle barnehagene, som er de store taperne i dagens system, skyves foran som eksempel. Derfor er det synd å se at også ideelle drivere er blant de undertegnede som bidrar til tåkeleggingen.
|
|
| 4. Seminar om det markedsliberalistiske barnevernet
Hva vil vi med barnevernet, og hvordan fungerer det i dag? Skal barnevernet sette barna eller økonomien først? Bør markedshensyn eller samfunnshensyn være styrende? På seminar (5.10.20) presenterte For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen funn og hovedkonklusjon i rapporten «Barnevernet i markedsliberalismens tidsalder: Da markedsbarnevernet fortrengte samfunnsbarnevernet». Innlegget til Cathrine S. Amundsen kan leses og høres her. Hele møtet kan lyttes til her.
Innledninger og kommentarer ble holdt av forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO) Mimmi Kvisvik, førsteamanuensis ved OsloMet, Jorunn Vindegg, leder i Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB), Thomas Johansen og medlem av arbeidsutvalget i Ideelt barnevernsforum, Asbjørn Sagstad.
Seminaret belyste behovet for et samfunnsbarnevern som setter barna og familiene, og møtene deres med førstelinjene, først. Førstelinjene må få utøve faget sitt, og praksisnær fagutvikling må erstatte en standardisert fagutvikling. En tillitsreform må skje innenfor den norske arbeidslivsmodellen og et styrket trepartssamarbeid. Skal en tillitsreform i barnevernet lykkes, må maktforholdene endres og forretningsbarnevernet utfases.
|
| 5. Barnehagemilliarder på avveie
En rekke saker den siste tiden avdekker hvor mye penger som sluses ut av norske barnehager. Eierne av den kommersielle barnehagekjeden FUS (tidligere Trygge barnehager), har tapt nesten en milliard kroner på feilslåtte oljeinvesteringer. Nå er barnehagekjeden klar til å bruke enda mer av barnas og fellesskapets penger på nye investeringer, melder Dagens Næringsliv.
Sundby-paret som eier Læringsverkstedet-barnehagene, har solgt kjedens barnehagebygg for 4.25 milliarder kroner (E24, 3.7.20), og har startet skolevirksomhet i Sverige. Dette er finansiert av penger ment å komme barna i Læringsverkstedets barnehager til gode. Nå får de kritikk etter oppkjøpet av Norrviken barneskole i Sverige, der de kun hadde ansatt lærere som ikke kunne svensk. Barna, som var i grunnskolealder, fortvilet da de kom tilbake etter sommerferien og plutselig ikke kunne forstå hva lærerne sa. Ved å ikke ha kontroll på norske barnehageaktørers bruk av norske fellesskapsmidler, skaper våre politikere problemer også for svenske skolebarn.
Men i Oslo kommune skjer det positive ting på barnehagefronten. Der er byrådet i ferd med å rekommunalisere en rekke barnehager som ble satt ut på anbud av det tidligere Høyrebyrådet. – Fordelen med at kommunen driver barnehagene er også at vi kan stille krav til bemanning og kompetanse. I dag har ikke kommunen lov til å stille kvalitetskrav til private barnehager, uttaler Raymond Johansen til Klassekampen (10.10.20).
|
|
|
6. [Video] Politisk pub: Korona og makt i arbeidslivet
Allerede før koronakrisa viste arbeidsgiversida lite respekt for partssamarbeidet. I høstens tarifforhandlinger har flere av arbeidsgiverorganisasjonene brutt tidligere inngåtte avtaler om opptrapping for de lavest lønte, noe som utløste buss- og vekterstreik. Arbeidsgiverne virker også helt uvillig til å forhandle om tiltak som kan gi bedre arbeidsmiljø.
Arbeidsledigheten er fortsatt høy, og det krever mye av fagbevegelsen. Politiske pub er arrangert av LO i Oslo, DeFacto kunnskapssenter for fagorganiserte og For velferdsstaten. På Politisk pub 21.10.2020, presenterte representanter fra fagbevegelsen sine erfaringer. De som deltok var Marit Sauge, leder i bussarbeiderklubben, Oslo Sporveisarbeideres forening, Simon Knutzen, klubbleder for Handel Oslo, Securitas, Charlott E. A. Pedersen, leder bransjeråd HK Bransjeråd privat handel og Service og Helena Bozicevic, klubbleder Scandic Helsfyr hotell og styremedlem Fellesforbundet avd. 10. Presentasjonene og debatten utdypet de utfordringene fagbevegelsen står i i dagens norske arbeidsliv, og under koronakrisa.
Video av hele møtet finner du her.
|
|
|
7. NPM-seminar USN
En temadag om konsekvenser av økonomiske styringsprinsipper og New Public Management (NPM) i våre offentlige tjenester (kl 12-16).
Konferansen deles opp i fire deler, med forskere, brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner og politikere. Tema spenner fra:
- Historier om innføringen og konsekvenser av markedsstyring i offentlig sektor, som motsats til det helse og omsorg, læring, danning og verdige liv handler om.
- Standardisert velferd, individualisert ansvar – hvordan virker markedsstyringen for de innbyggere som velferdsordningene er til for?
- Når det som er viktig ikke kan måles, blir det som kan måles viktig.
- Hva med valget 2021 – er det håp for offentlig sektor?
For velferdsstaten er medarrangør. På grunn av nye smitteverntiltak vil det ikke være fysisk plass for tilhørere. For mer informasjon om program og påmelding, se her.
|
|
|
|
|
For velferdsstatens personvernspolicy for nyhetsbrev og annen informasjon kan leses på våre hjemmesider. |
|
|
