Av Julie-Isabell Løvdal, rådgiver i For Velferdsstaten
«Sunn og god konkurranse viser seg å virke», uttalte samferdselsminister Knut Arild Hareide under stortingsdebatten 31. mai. Han snakket om jernbanereformen. Samtidig får regjeringen kritikk fra flere hold, deriblant Aftenposten og Dagbladet, for manglende evaluering og skyhøye kostnader ved reformen. Imens har vi verken har sett flere tog, fler eller mer fornøyde passasjerer, mer penger inn i statskassa eller billigere togbilletter. Hva er det som har virket?
Det vi har fått er flere jernbaneselskaper, mer byråkrati og mindre oversikt. Vy har ikke lengre monopol på de offentlig kjøpte persontogstrekningene i Norge. Persontogstrekningene er anbudsutsatt og fordelt på flere mindre monopoler.
Regjeringen valgte å pushe gjennom behandlingen av EUs jernbanepakke IV i slutten av mai. Pakken er omstridt. Stortinget vedtok den med kun 3 stemmers overvekt. Pakken forsegler Jernbanereformen, som er regjeringens prestisjeprosjekt, og pålegger Norge en obligatorisk konkurranse. Konsekvensen er at store deler av den jernbanepolitikken sittende regjering har innført gjennom en overpriset og gevinstløs reform, ikke kan endres av et nytt politisk flertall.
Om partiene på venstresiden vinner stortingsvalget 2021 lover de en utsettelse på ti år for anbudsutsetting av togtrafikken rundt Osloområdet. Sånn kan nasjonale myndigheter utnytte et handlingsrom i Jernbanepakke IV. Det er vel og bra at opposisjonen viser sin misnøye med jernbanepakka, og utnytter de mulighetene som finnes for å trenere markedsutviklingen innen persontogtrafikken. Problemet er at det ikke bare er innen konkurranse skoen trykker, men også sikkerheten. I jernbanepakken gis EU myndighet til å bestemme hvilke togselskaper som skal få lisens til å drive person- eller godstogtrafikk i Norge. Norge risikerer dermed at selskaper norske jernbanemyndigheter har kastet ut tidligere, blir ønsket velkommen igjen på norske spor.
Det finnes selskaper som har beholdt eller fått fornyet sine lisenser i Sverige, men mistet de i Norge fordi de ikke har oppfylt norske sikkerhetskrav. Med harmonisering av sikkerhetskravene kan de i framtida peke nese til de norske jernbanemyndighetene hele veien fra riksgrensen med sine mange tusen tonns godstog. Dette er selskap som driver på kant med regelverket norske myndigheter har ment at er nødvendig for å ivareta sikkerheten. I rapporten fra Statens jernbanetilsyn angående TX Logistik fra 2015 konkluderer de: «Det ble avdekket alvorlige brudd på jernbanelovgivningen. TXL kunne ikke godtgjøre at førerne har tilstrekkelig opplæring i TXLs sikkerhetsstyringssystem som gjelder kjøring i Norge». Selskapet mistet lisensen sin i hele Skandinavia. I 2017 fikk de den tilbake i Sverige, men ikke i Norge.
Med Jernbanepakke IV implementert i norsk rett, kan ikke Norge uten videre avvise et selskap som jernbanetilsynet mener ikke er skikket til å ha ansvar for togfremføring her til lands – uten EUs velsignelse. Stortinget har overlatt til EU å bestemme hvem som skal kunne kjøre tog i Norge, hvor de skal kjøre og med hvilke tog. EU avgjør hvilke infrastrukturelle systemer vi skal ha og reglene rundt dem. EU skal avgjøre om TX Logistik har kontroll på sakene sine, men det er på norske skinner de kan kjøre togene. Det er viktig å huske på at dette omhandler ikke bare om dagens eksisterende selskaper, men også fremtidige aktører.
Samferdselsministeren påpeker at «statens jernbanetilsyn skal føre kontroll og tilsyn», men det er ikke det samme som å bestemme lovene og reglene som kontrolleres. Det er EU som bestemmer hvordan reglene skal se ut, ikke nasjonale myndigheter. Her ligger essensen i myndighetsoverdragelsen. Hvis kontrollen eller tilsynet skulle medføre at et selskap må stanses, er det norske tilsynets stansingsrett bare midlertidig. Det er EU som har det siste ordet og kan oppheve pålegget En ny stans vil oppfattes som illojalt fra EU. Det er også Høyesteretts konklusjon.
Regjeringen har allerede sløst bort en milliard på politisk jernbaneprestisje uten resultater på jernbanereformen, mens den reelle prisen for jernbanepakke IV kan bli av en helt annen karakter. Jernbanen er aldri sikrere enn sitt eget sikkerhetsregime. Nivået på det regimet er ikke Norge lengre herre over.