Av Elin Skrede, rådgiver i For velferdsstaten
På trykk i Varingen, 15.9.2021
Takk til Trine Sevaldrud for svar 10. september på mitt innlegg i Varingen. Sevaldrud mener jeg ikke har oversikt over tallene og ikke vet hva som ligger bak den høye husleia til Rotnes FUS kulturbarnehage i 2019. Da er det synd hun selv ikke bidrar med økt innsikt.
Barnehage er en offentlig finansiert og rettighetsbasert velferdstjeneste, og driften til private barnehager kan ikke sammenliknes med det ordinære private næringslivet. Selv om nivået på tilskuddet kan være lavere enn ønsket, er det lite risiko forbundet med driften, og barnehagene er sikret stabile inntekter gjennom offentlige midler og foreldrebetaling. Midlene som gis til barnehagene bør i størst mulig grad benyttes løpende til driften, og det er ingen grunn til å ha store summer på bok.
Likevel viser Barnehagesjekken, basert på de siste tilgjengelige tallene, at Rotnes FUS kulturbarnehage har en egenkapital på over 10 millioner kroner, noe som utgjør over 70% av driftsinntekten. Det er skyhøyt, det er ikke nødvendig, og det er spesielt uheldig hvis nivået på kommunens tilskudd fra før av er lavt.
De kommersielle kjedene påstår ofte at stordriftsfordeler gjør det økonomisk gunstig for barnehager å være en del av en slik sammenslutning. En rapport fra Telemarksforsking fra 2019 viser dessverre det motsatte: Det er dyrt å være kjedebarnehage, og det er aller dyrest for de kjedebarnehagene som leier hus av det konsernet som eier dem. Slik Rotnes FUS barnehage gjør.
Ifølge tilsyn gjennomført av Oslo kommune, som også er behandlet av statsforvalteren, har myndighetene tidligere slått fast at husleier på over 2025.000 kroner per barn er for høyt for private barnehager i landets hovedstad. Husleien per barn for FUS Rotnes kulturbarnehage lå i 2019 på over 26.000 kroner. Og i tillegg må barnehagen tilsynelatende også betale for vedlikehold, som Sevaldrud oppgir som en av grunnene for barnehagens gigantiske buffer.
Rotnes FUS kulturbarnehage har tidligere år hatt høye overskudd, men da barnehagedriften ble skilt ut i eget selskap og barnehagen begynte å betale husleie til konsernet i 2019, sank overskuddet som en stein. Barnehagens eiendomsselskap derimot (et selskap som ikke er underlagt barnehagelovens bestemmelser for bruk av offentlige midler og foreldrebetaling), gikk med solid overskudd samme år. Mange hundre tusen ble overført til morselskapet i konsernbidrag bare dette året, ifølge regnskapet.
Det er synd hvis ikke Sevaldrud forstår hvordan slik drift er med på å svekke tilliten mellom kommuner og private barnehager, og hvordan det vanskeliggjør hennes jobb som daglig leder i en privat barnehage. Selv om jeg kan forstå hennes frustrasjon over lavt tilskudd og også problematikken med det toårige etterslepet, står dessverre påstanden min seg om at interne prioriteringer i FUS/Trygge barnehager utgjør en like stor trussel for barna og for tilbudet i barnehagen.