Skrevet av Julie-Isabell Løvdal, rådgiver, For velferdsstaten
Innlegget sto på trykk i Klassekampen 23.09.2021
Solberg-regjeringen har rasert jernbanen. Skal de rødgrønne rydde opp, må de til bunns i systemet.
De røde og grønne partiene har lovet å rydde opp i jernbanen. Forventningene er store. Solberg-regjeringen har klart å forvandle en millionoverskuddsbedrift til et kaos ingen er i stand til å redegjøre for.
Jernbanepolitikken er todelt. Det ene er jernbanereformen, en reform verken statskassen, passasjerene eller sektoren selv er tjent med. Det andre er tilslutningen til EUs fjerde jernbanepakke.
Jernbanereformen tar for seg forvaltningen og infrastrukturen, i tillegg til anbud på trafikkeringen. Sistnevnte handler om at de som kjører togene ikke lenger er NSB, men GoAhead, SJ eller Vy, alt ettersom hvilken rute det er snakk om. Det passasjerene merker, er at man ikke lenger kan kjøpe en sammenhengende billett fra Nelaug til Røros.
Besparelsene Solberg-regjeringen hevder staten må gjøre, tar utgangspunkt i bare én faktor i en større ligning, hvor utgifter og inntekter ikke er satt i sammenheng. GoAhead leverte et lavere anbud enn det NSB estimerte driften av Sørlandsbanen for.
At konsernet NSB leverte et milliardoverskudd året før nevnes ikke, overskuddet forsvant da konsernet ble tappet for verdier og splittet opp. Hvis man skal dra ut ett fragment og si at skattebetalerne sparte flere millioner kroner, må også de tapte overskuddsinntektene formidles samtidig. Forvaltningen har blitt et kaos, og har skapt systemer som fungerer dårligere for alle parter.
Skal den nye regjeringen rydde opp som lovet, er det mye å ta tak i. De må:
- stoppe den planlagte privatiseringen av drift og vedlikehold. Solberg-regjeringen konkurranseutsatte utbygging og vedlikehold av norsk infrastruktur. Det til tross for at erfaringene tilsa at det ville føre til store budsjettovertramp og useriøse aktører. Hos statens egne aktører finnes kompetanse og personell for å utføre oppdragene selv.
- stoppe de resterende anbudene i persontrafikken. Monopolet til NSB som skulle avvikles er bare stykket opp i fire mindre monopoler. Konkurransen foregikk på kontorpulten til Jernbanedirektoratet da anbudene ble tildelt. De resterende trafikkpakkene ligger på Østlandet. De deler både trasé, passasjerer og stasjoner. Å dele opp dette i flere selskaper som ikke kan utveksle materiell, personell eller billetter er oppskriften på det kaoset Storbritannia har begynt å renasjonalisere.
- legge bort bøtesystemet for forsinkelser. Solberg-regjeringen har innført et bøtesystem som skal gi selskapene intensiver for å holde togene i rute. Men bare en liten del av forsinkelsene er forårsaket av togselskapene. Brorparten skyldes infrastrukturen. I stedet for å videreføre et uhensiktsmessig system bør fokuset være å kartlegge og forbedre de utfordringene infrastrukturen har.
- Stordriftsfordelene må utnyttes. Reformen skulle utvikle togtilbudet. Den skulle gi besparelser, innovasjon og økt kvalitet. Dette hadde vært mulig uten anbudsutsetting. Staten eier Vy. Utviklingsmulighetene er der. Ingen andre land har tappet sine statlige jernbaneselskap for verdier slik som NSB. Togparken til gamle NSB er et godt eksempel på hvordan stordriftsfordelene på jernbanen har fungert. Et togsett kunne flyttes fra en linje til en annen for å forhindre innstillinger og forsinkelser. Det ble gjort ukentlig.
- Billetten må gjelde hele strekningen. Jernbanereformen skulle gjøre det enklere og billigere å kjøre tog, men prisen på billettene har steget. Tidligere kunne man reise fra Stavanger til Bodø på én billett, nå må man kjøpe en hos hvert selskap.
Den andre delen av den avtroppende regjeringens jernbanepolitikk er at norsk jernbane skal underlegges EUs direktiver.
Jernbanepakke IV ble stemt inn av Stortinget med minst mulig flertall. EØS-komiteens første møte etter dette er i morgen, 24. september – altså etter valget, men før det nye Stortinget innsettes.
Solberg-regjeringen har meldt saken inn til dette komitémøtet, mot det nye stortingsflertallets vilje.
I tillegg til lovpålagt konkurranse på all persontransport, overkjører jernbanepakken nasjonale myndigheter på lovutvikling og godkjennelse av materiell og selskaper. Har EU akseptert ett togselskap, kan ikke norske myndigheter frata selskapet lisensene for å kjøre tog i Norge. Det er en forutsetning for en ny, rødgrønn jernbanepolitikk at Norge ikke underlegges EUs direktiver på dette området.
Det rødgrønne flertallet har gått til valg på å redde stumpene av de siste åtte års rasering av norsk jernbane. Det fjerde anbudet ligger allerede ute og må stanses. Og om norsk tilslutning til jernbanepakken går gjennom i morgen, må det gjøres helt klart av det nye Stortinget at dette ikke er forankret hos flertallet. De må benytte handlingsrommet til å nekte igangsetting av politikken.
Jernbanens formål er å være et effektivt og pålitelig transportmiddel for mennesker og gods. Dagens jernbane er blitt et byråkrati som transporterer profitt og myndighet ut av landet. De rødgrønne må gjenreise den norske jernbanen slik at den kan levere på sitt samfunnsoppdrag.