- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

PBLs strategi er ren forretningsstrategi

Skrevet av Elin M. Skrede, rådgiver i For velferdsstaten.
Innlegget stod opprinnelig på trykk i bladet Utdanning nr 1|2022, og kan også leses her.

At eierne av de private barnehagene skal få dekket utgifter til de ansattes pensjon av det offentlige, er alle enige om. Men Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener de private barnehagene skal få dekket mer enn sine faktiske kostnader. Hvorfor det?

De private barnehagene har hittil fått dekket pensjonskostnader gjennom et flatt påslag på driftstilskuddet. Ordningen har vist seg å være lite treffsikker. Bare i 2017 brukte private barnehager en milliard kroner mindre på ansattes pensjon enn de fikk i tilskudd, ifølge en rapport fra Telemarksforsking. 1) Det er de kommersielle eierne som har tjent mest på ordningen, fordi de jevnt over har de laveste utgiftene til pensjon. Den avgåtte høyreregjeringen forsøkte å løse floken i fjor ved å foreslå et kutt i påslaget, fra 13 til 11 prosent. Men etter protester fra PBL og med hjelp av FrP, ble kuttforslaget reversert. 2)

I høst ble forslaget fremmet på nytt av den Ap- og Sp-ledede regjeringen, men da med et kutt til 10 prosent, med en overgangsordning for enkeltstående barnehager. PBL reagerte sterkt, og i november gjennomførte de en aksjon der de fikk mange av sine medlemsbarnehager til å stenge i protest mot kuttforslaget. Regjeringen lot seg ikke påvirke, og forslaget ble vedtatt i budsjettforhandlinger med SV 29. november. Endringene trådte i kraft 1. januar.

Den nye ordningen vil redusere overkompensasjonen, men spørsmålet er om et slikt flatt påslag i det hele tatt kan være treffsikkert nok. I det partssammensatte Storberget-utvalget foreslår flertallet å skrote hele sjablongordningen og gå over til dekning etter kostnad. 3) Altså at barnehagene skal få dekket sine faktiske utgifter til pensjon, men ikke mer. PBL, som selv satt i utvalget og utgjorde mindretallet alene, vil derimot videreføre sjablongordningen og beholde nåværende sats. 4)

PBL motsetter seg dermed både forslag om å kutte i sjablongordningen som til nå har gitt mange private barnehager overkompensasjon, og at barnehagene skal få dekket pensjon etter faktiske kostnader. Storberget-utvalgets forslag innebærer at barnehager ikke skal få mer i tilskudd til pensjon enn det de faktisk har av utgifter til dette.

En slik dekning etter kostnad vil også fjerne insentivene i sjablongordningen til å spare penger på ansattes pensjon, for eksempel ved at ansatte med lav ansiennitet og kompetanse blir foretrukket ved ansettelser. Det vil dessuten være positivt for de enkeltstående og ideelle barnehagene, som generelt har de høyeste pensjonsutgiftene og som med kostnadsdekning vil være sikret større forutsigbarhet.

PBL på sin side hevder derimot at kostnadsdekning vil være negativt. I sitt høringssvar til Storberget-rapporten skriver de at dersom barnehagene «bare» får dekket sine faktiske utgifter til pensjon, vil kommunen være den parten som tjener på at private barnehager fremforhandler gode avtaler. De advarer mot å endre ordningen, for da «vil private barnehager og deres organisasjoner ikke ha noen grunn til å bruke ressurser på å presse ned prisene på forsikringspremiene». 5)

Det er vanskelig å følge PBLs argumentasjon her. Samfunnet er tjent med at ansatte i private barnehager har gode pensjonsavtaler, som tilsvarer det ansatte i kommunale barnehager har. Storberget- utvalget legger opp til en ordning der det vil være mulig. PBLs motstand mot alle endringer og forslag kan vanskelig leses som annet enn en kamp for en finansieringsordning som fortsatt vil gjøre det mulig for eiere av private barnehager å få utbetalt mer penger til pensjon enn det de har av utgifter til dette.

Fortsatt overkompensasjon av pensjonsutgifter til private barnehager vil være et tap for samfunnet og ansatte, men en kilde til fortjeneste for kommersielle barnehageeiere. PBLs strategi i denne saken er dermed en ren forretningsstrategi for fortsatt å sikre sine kommersielle medlemmer gode fortjenestemuligheter på fellesskapets regning.

 

Fotnoter:

1) Lunder, T. E.: Finansiering av private barnehager. Vurderinger av foreslåtte endringer i tilskuddsmodellen. Revidert versjon, juni 2019, Telemarksforsking TF-notat nr. 15/2019, side 8-13.

2) Barnehage.no: Budsjettenighet: Reverserer pensjonskutt for private barnehager

3) Storberget-utvalget: Du er henta! Finansiering av private barnehager, Kunnskapsdepartementet. Se for eksempel kapittel 7.2.7 Anbefaling, side 141.

4) Pbl.no: Uendret pensjonspåslag forutsatt gode pensjonsordninger

5) Regjeringen.no: Høring av Storberget-utvalgets rapport «Du er henta»