- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

Velferdsprofitør?

Skrevet av Elin M. Skrede, rådgiver i For velferdsstaten.
Innlegget stod på trykk på Trønderdebatt 09.03.22. 

Paal Christian Bjønnes, daglig leder i den ideelle barnehagekjeden Trondhjems Asylselskap, uttaler til Nidaros 6. mars at politikerne karakteriserer den private barnehagesektoren som velferdsprofitører. Da er det behov for en oppklaring.

Det fremkommer ikke hvilke politikere Bjønnes refererer til, men begrepet velferdsprofitør retter kritikk mot eiere av kommersielle selskap som henter ut privat profitt fra driften av skattefinansierte velferdstjenester. Begrepet oppsto for å problematisere faktiske utfordringer knyttet til kommersialisering av velferdssektorene, men det omfatter altså ikke ideelle selskap, som det Paal Christian Bjønnes er daglig leder i.

Uavhengig av den økonomiske situasjonen i Trondhjems Asylselskap og andre ideelle og enkeltstående barnehager, ser vi parallelt at det tjenes mye penger i den kommersielle delen av sektoren og at en del kommersielle eiere prioriterer fortjeneste foran et best mulig tilbud til barna. Dette har vært et problem lenge.

Regelverket for private barnehager er utdatert og må endres. Ikke bare for å sikre at midlene går til formålet, slik de gjør i ideelle barnehager som Trondhjems Asylselskap, men også for å stoppe utviklingen med stadig større kjeder og stadig færre ideelle og enkeltstående barnehager.

Det er enighet om at den økonomiske situasjonen er til dels veldig forskjellig i ulike typer private barnehager. For å sikre forutsigbarhet og forsvarlige driftsforhold i fremtiden for alle typer barnehager, er ikke løsningen en videreføring av det såkalte likebehandlingsprinsippet som ble innført ved barnehageforliket i 2003. Når det er så stor forskjell mellom ulike typer private barnehager som det vi ser i dag, gir det lite mening å behandle dem likt. Ulike driftsforutsetninger fordrer ulike tilskudd.

Vi må begynne å gjøre forskjell på private barnehager, fordi det er forskjell på private barnehager. De eneste som vil tjene på en videreføring av dagens finansieringssystem med såkalt likebehandling, er de store kommersielle kjedene.

Skal Trondhjems Asylselskap og andre ideelle barnehager ha en fremtid i sektoren, bør de ta en grundig titt på hvem de velger som motstandere og allierte. Kanskje vil de da innse at i dagens situasjon er kritikere av kommersiell velferd en bedre alliansepartner for ideelle aktører enn de kommersielle konsernene og deres støttespillere, og at ingen har omtalt ideelle aktører som velferdsprofitører.