- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

Kommentar: Markedet kan styres

Om man ser markedet som natur, er det ikke lenger rom for politikk.

«Det er slik naturen er. Når du holder igjen på det produktet folk bruker, så har det betydning for prisene.»

Slik svarte Jonas Gahr Støre om kraftsystemet og konsekvensene av å kreve høyere magasinfylling i dagens kraftsituasjon (Klassekampen 9. august). Når statsministeren uttaler seg som om dagens kraftmarked er en naturtilstand, begrenser han rommet for politikk. Det er alvorlig.

Det Støre beskriver, er styringsmekanismen i et marked, nemlig pris. At pris er styringsprinsippet i dagens energiforvaltning, kom klart fram i intervju med Statkrafts direktør for energidisponering, Arild Tanem (VG 6. august). På spørsmålet om hvorfor Statkraft har tappet Blåsjø, landets største kraftmagasin, svarte direktøren: «Det startet for et år siden. Da begynte markedet å stige (…) Vi så ikke utsikt til høyere strømpriser frem i tid. Derfor solgte vi vannet da.»

Å overlate landets energiforvaltning til markedets prismekanisme er et politisk veivalg, ikke et naturgitt fenomen som nedbørsmengder. Det er lite naturlig, ei heller fritt, over dagens energimarked. Tvert imot er det en politisk konstruksjon som er gjennomregulert for å hindre andre hensyn enn pris. Det europeiske energimarkedet, der Norge inngår, er under kontinuerlig reregulering gjennom nye EU-regler. Det aller meste med markedet avgjøres av menneskelige vurderinger.

Når vurderinger utelukkende avgjøres av pris, blir det relativt kortsiktige vurderinger av inntjening. For eksempel lønner lagerkapasitet seg sjelden for den enkelte markedsaktør. Derfor leverer prismekanismen hverken beredskap eller stabilitet. Dette gjelder for kraft, korn, munnbind og alt annet som omsettes som varer på et marked. Ønsker man å oppnå noe annet enn hva prismekanismen leverer, må markedet reguleres deretter.

Alternativt kan man underlegge varer og tjenester direkte demokratisk styring fremfor markedsstyring. Den svenske sosialdemokratiske lederen Olof Palme var tydelig på dette: «Den enkle og grunnleggende årsaken til at arbeiderbevegelsen har bygd opp en sterk offentlig sektor, er at det finnes behov som er så viktige at de ikke kan overlates til markedskreftene.» Spørsmålet er om energi er et så grunnleggende samfunnsbehov at styringen ikke bør overlates til markedskreftene. Slik kan vi kan ta andre hensyn enn pris.

Palme-sitatet kaster samtidig lys over et stort paradoks i det norske kraftsystemet, nemlig at det ikke utgjør den minste forskjell for prissettingen at norsk kraftproduksjon og kraftnett i all hovedsak er offentlig eid.

Dette er en av nyliberalismens største seiere: Ved å underlegge offentlig eierskap markedskreftene ufarliggjøres offentlig eierskap som politisk verktøy. Når det uansett er pris som er styrende, er det ikke lenger forskjell på privat og offentlig kapital.

De siste tiårene har politikerne overlatt kraftselskapene til seg selv. Selskapene har fått innvilget sitt ønske om frihet fra politisk styring og har fått operere som kommersielle selskap med profittmaksimering som mål. En sentral del av virksomheten har dermed blitt å arbeide for rammebetingelser som ikke begrenser profittjakten. Disse selskapenes rolle i utformingen av norsk energipolitikk og dagens europeiske energimarked er dramatisk underkommunisert. Selv om EU i dag er viktig for reguleringen, er energimarkedet en norsk eksportvare utformet av de samme selskapene som i dag advarer mot alt annet enn midlertidige småjusteringer av dette markedet.

Dette ble nydelig eksemplifisert av konserndirektør i Hydro Energi, som i Aftenposten 12. august advarer mot politisk styring av kraftmarkedet.

Det er et åpent spørsmål hvor stort rommet for politisk eiermakt faktisk er i dag. All den tid flere europeiske land nå gjør dramatiske inngrep i energimarkedet og i instrukser til offentlig eide selskap, er det vanskeligere å hevde at dette er umulig under EU/EØS. Ei heller EUs markedsmodeller er naturtilstand.

Manglende forståelse av markeder og tilhørende institusjoner som selskaper, børser, reguleringer og overvåkningsorganer som politiske konstruksjoner, gjelder mange flere enn Støre. Problemet er at når markeder fremstilles som naturlige, snevres rommet for politikk automatisk inn. Skal vi utforme ny energipolitikk som tar andre hensyn en pris og profittmaksimering, må vi først fri oss markedets og markedsaktørenes makt over sinnene – også på norsk venstreside.

Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 16.08.2022