Når Høyre vil privatisere mer velferd, bør vi snakke om erfaringene – og konsekvensene.
Høyre går til valg på mer privatisering av eldreomsorg, barnehage og barnevern. Vi må møte deres tomme slagord om mangfold og valgfrihet med de konkrete erfaringene med tidligere privatisering i Norge. Dagens eksempel er sykehjem på anbud, som har to helt klare konsekvenser. For det første at bestemors livsvilkår legges i kommersielle eieres hender. For det andre tas innsparingen ved å øke arbeidsbelastning på de ansatte, samt å kutte i lønn, pensjon, kompetanse og bemanning.
Høyre lover «at kvalitet skal trumfe alt». Problemet er at selv om man har anbud der aktørene kun konkurrerer på kvalitet, som Høyre nå lover, så er kvalitet i eldreomsorg notorisk vanskelig å kontraktsfeste, forhåndsbestemme og objektivt kontrollere. Det kan være store forskjeller mellom hva som loves av kvalitet i en kontrakt og hva som faktisk leveres. Dessuten vil «effektivisering av personalkostnader» alltid true kvalitet og rekruttering. Her kan man lese seg opp på internasjonal omsorgsforskning, eller lytte til det Høyres ordfører i Austevoll, Morten Storebø, sa da kommunen tok sykehjemmet tilbake til kommunal drift. «Særleg har me vore opptatt av at dei ikkje heilt har klart å levera på dei kvalitative måla, mellom anna sjukepleiardekning.» (NRK 31. januar 2019) og «Vi skal ikke ha rigide kontrakter som står i veien for det beste for innbyggerne.» (Kommunal Rapport 1. februar 2019)
Det er også langt mellom reklame og realitet i høyresidens løfter om mangfold og valgfrihet. For velferdsstatens notat 1/2012 er en gjennomgang av alle sykehjemsanbud som var gjennomført i Norge til da. Mangfoldet i 2012 besto av fire konsern (Aleris Omsorg AS, Attendo Norge AS, Norlandia Omsorg AS og Unicare Omsorg AS), etter at Adecco trakk seg ut av omsorg som følge av Adecco-skandalen i 2011. Av 47 gjennomførte anbudsrunder mellom 1997 og 2012, ble 38 vunnet av kommersielle aktører. I 33 av de kommersielle kontraktene gjennomgikk i tillegg eierskapet store endringer i løpet av kontraktsperioden. Endringene kom av oppkjøp, fusjoner, eierskifte eller en navnemessig makeover som følge av skandaler knyttet til selskapsnavnet. Valgfriheten besto altså i å velge mellom fire ulike kommersielle konsern som med svært høy sannsynlighet ville gjennomgå store endringer i nærmeste framtid.
Mellom 2012 og 2015 ble det gjennomført 20 anbudsrunder: En i Os og Bærum, to i Askøy og Moss og 14(!) i Oslo. Alle, bortsett fra ett litt merkelig tilfelle, fikk kommersielle vinnere. Unntaket var Luranetunet i Os, der Frp hadde anbudsutsatt halvparten av sykehjemmet. I 2013 var kommunen vant med å vise til stordriftsfordeler. Dette er det eneste eksempelet på over 20 der en kommune har vunnet et sykehjemsanbud. Bortsett fra et enslig unntak i 2003, har heller ingen ideell aktør vunnet en åpen anbudsrunde for sykehjem. Åpne anbud er i dag ensbetydende med kommersialisering.
Det viktigste og mest interessante som er skjedd de senere årene, er omfanget av rekommunalisering og den nye praksisen med begrensede anbud for ideelle aktører. Det er nemlig kun sånn man kan hindre kommersialisering. I 2018 gjennomførte Stavanger et anbud etter det som visstnok nå skal være Høyres modell fremover, nemlig såkalt kvalitetsanbud. Også her ble resultatet en kommersiell driver. Og opplegget er neppe det beste utstillingsvinduet. Attendo drev sykehjemmet i to år frem til konsernet bestemte seg for at sykehjemsdrift i Norge ikke lengre var lukrativt nok. Attendo er børsnotert på Nasdaq Stockholm og hadde ifølge årsrapporten for 2022 en netto omsetning på 14,5 svenske milliarder. På attendo.com/investerare kan man lese om aksjens utvikling og selskapets forretningsstrategi. Da de trakk seg ut av Norge i 2020 var begrunnelsen at «det saknas förutsättningar för privata företag att utveckla långsiktigt bärkraftig verksamhet inom äldreomsorgen i Norge» (svenske ECT 19.6.20).
Det er disse forutsetningene høyresiden vil gjøre noe med dersom de vinner i lokalvalget til høsten. Bestemor skal tilbake på anbud. Før årets lokalvalg er det kun høyrebastionene Asker og Bærum som driver med sykehjem på anbud.
Da Attendo ikke tjente nok penger, måtte kommunen ta over. Heldigvis fikk Stavanger bedre tid på seg enn da driverne av Vinderen sykehjem i Oslo plutselig slo seg konkurs etter ett års drift i 2002. Etter å ha flyttet alle pengene over i andre selskaper, stakk eierne av fra alt ansvar og kommunen måtte overta drifta på under en uke. Den risikoen som kommunene løper når de overlater livsviktige velferdstjenester til kommersielle aktører med null ansvar, snakker høyresiden fint lite om.
…
Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 23.5.2023