I notatserien om sale-leaseback i barnehagesektoren benyttes noen utvalgte nøkkeltall for å beskrive forskjeller blant de private barnehagene, spesielt knyttet til barnehager fra de fire store kommersielle kjedene med sale-leaseback-avtaler. Under følger en redegjørelse for hva som ligger bak de ulike nøkkeltallene, hvor informasjonen er hentet fra, hvilke utregninger som er gjort, samt eventuelle vurderinger knyttet til tallene.
Dersom ikke annet er spesifisert er alle regnskapstall hentet fra resultatregnskapet for private barnehager, mottatt på anmodning fra Utdanningsdirektoratet. Alle private barnehager skal hvert år innrapportere tall til Utdanningsdirektoratet. Vi benytter de mest oppdaterte tallene, som oppdateres årlig. Noen ganger endres postene i regnskapsskjemaet fra år til år. Ved endringer i kategoriene vi benytter i notatene, er det spesifisert etter år. Utregningene er gjort av For velferdsstaten. Både tallgrunnlag og utregninger kan videresendes ved forespørsel. Alle postene som refereres til under, er fra Utdanningsdirektoratets rapporteringsløsning. Vi ser kun på ordinære private barnehager.
Driftsinntekt
2022: Driftsinntekt er tilsvarende post 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900).
2023: Driftsinntekt er tilsvarende post 9000 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3905).
Husleie
Husleienivået har vi regnet i prosent av driftsinntekt. Husleiebeløpet er hentet fra post 6300 Leie barnehagelokaler.
Byggrelaterte kostnader – husleie, avskrivninger og finanskostnader
Private barnehager som eier eget bygg framfor å leie, har nødvendigvis andre kostnader knyttet til bygg enn husleie. For å ta høyde for dette har vi i denne kategorien valgt å inkludere avskrivninger og finanskostnader.
2022: Post 6000 Avskrivning og post 8160 Andre finanskostnader, i tillegg til post 6300 Leie barnehagelokaler.
2023: Post 6000 Avskrivning og 9070 Sum finanskostnader, i tillegg til post 6300 Leie barnehagelokaler.
Barnehager som eier eget bygg vil nødvendigvis ha kostnader også knyttet til vedlikehold og reparasjoner, Disse kostnadsgruppene har vi valgt å ikke inkludere, og det er det flere grunner til. For det første vil kostnader til vedlikehold og reparasjoner nødvendigvis kunne svinge ganske mye fra år til år. For et utvalgt år på enhetsnivå vil derfor for eksempel en ideell barnehage som eier sitt eget bygg kunne fremstå med unormalt høye byggrelaterte kostnader, i forhold til reell situasjon over tid og også i forhold til det mønsteret vi ser på sektornivå, der ideelle barnehager som eier eget bygg jevnt over har langt lavere byggrelaterte kostnader enn kommersielle kjedebarnehager som leier av enten et utenlandsk selskap eller et nærstående selskap.
Dessuten er mange av barnehagene med sale-leaseback-avtaler i tillegg bundet til såkalte triple-net-avtaler (hvor mange er ukjent, men det gjelder iallfall barnehager fra Læringsverkstedet og Norlandia), som innebærer at de i tillegg til husleie, må stå for blant annet utgifter til nettopp vedlikehold og reparasjoner.
Av disse årsakene har vi valgt å fokusere på kostnadsgruppene husleie, avskrivninger og finanskostnader.
Personalkostnader
Personalkostnader har vi regnet i prosent av driftsinntekt, og grunnlaget er beløp rapportert til post 9003 Sum lønnskostnader.
2022:
Personalkostnader har vi regnet i prosent av driftsinntekt, og denne kostnadsgruppen er summen av følgende poster:
- 5000 Sum lønn, feriepenger mv.
- 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse
- 5400 Arbeidsgiveravgift
- 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad
- 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eier
- 5900 Annen personalkostnad
- 5945 Pensjonsforsikring for ansatte
- 5950 Egen pensjonsordning
- 6710 Sum innleid personell
- 5800 Offentlige refusjoner vedrørerende arbeidskraft (minus)
2023:
I rapporteringen for 2023 ble det gjort endringer i postene for lønns- og personalkostnader. Nåværende post 9003 Sum lønnskostnader vurderes å erstatte manuell utregnet kategori «Sum personalkostader» fra tidligere. Nåværende post 9003 består av postene 5001-5990:
- 5001 Lønn til styrer
- 5002 Lønn til administrativt/merkantilt personale (antar at det inngikk i 5030 og/eller 5031)
- 5003 Lønn til pedagogisk leder
- 5004 Lønn til andre ansatte (tidligere 5030)
- 5330 Godtgjørelse til styre- og bedriftsforsamling
- 5400 Arbeidsgiveravgift
- 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad (ikke pensjonsforsikring)
- 5500 Annen kostnadsgodtgjørelse
- 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eier i deltakerliknende selskap
- 5700 Lærlingtilskudd (minus)
- 5720 Annet lønnstilskudd (minus)
- 5800 Offentlig refusjon vedrørende arbeidskraft (minus)
- 5900 Gave til ansatte
- 5920 Yrkesskadeforsikring
- 5930 Annen ikke arbeidsgiveravgiftspliktig forsikring
- 5945 Brutto pensjonsforsikring for ansatte
- 5947 Ansattes egenandel pensjonsordning (minus)
- 5950 Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
- 5990 Andre personalkostnader
Når det kommer til personalkostnader som andel av driftsinntekt opererer vi med et knekkpunkt på 80 prosent. Vi har valgt å ta utgangspunkt i gjennomsnittet for kommunale barnehager, som siden 2017 har variert fra 81 til 79 prosent. Dette ifølge en oversikt fra Telemarksforsking[1], som hvert år gjør en analyse av kostnadene i norske barnehager på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Overskudd
Vi har regnet overskudd i prosent av driftsinntekt, og grunnlaget er beløp rapportert til post 9940 Årsresultat.
Bemanning
Tall for bemannings- og barnehagelærertetthet er hentet fra Utdanningsdirektoratets statistikkportal.[2]
Knekkpunktet for bemanningstetthet er 6.0, som er minstekravet i normen for bemanningstetthet, og måles som antall barn per ansatt. For bemanningstetthet ser vi først og fremst på barnehager som ligger på minstekravet på 6.0, dernest på barnehager som har en bemanning på 5.8 eller bedre, og hvilke barnehager som befinner seg i hvilke av disse kategoriene.
Barnehagelærertetthet måles i antall barn per barnehagelærer. I notatene sammenliknes de private barnehagene i utgangspunktet med det kommunale gjennomsnittet. Generelt er det mangel på barnehagelærere. Av den grunn kan det argumenteres at dette nøkkeltallet har begrenset verdi i denne sammenhengen, fordi dårlige tall kan reflektere andre faktorer enn økonomiske prioriteringer. Likevel er mønsteret for kjedene tydelig også her, og vi velger derfor å ta det med.
Kontraintuitivt nok er både bemannings- og barnehagelærertettheten lavere jo høyere tallet er. Det er fordi man måler antall barn per ansatt/barnehagelærer. Det er også viktig å vite hvor mye som ligger i desimalene: Selv om et par desimaler i forskjell på bemanning kan virke lite på papiret, kan dette i praksis utgjøre en vesentlig forskjell i reell bemanning ute i barnehagene.
_____________________
[1] Kostnader i barnehagene 2022, T.E. Lunder, E.C. Bjøru, Telemarksforsking, Rapport 806, 3.3.2024, Vedleggstabell 1: Oppsummering av sentrale tall, side 106.
[2] https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/