Det er mange effektive måter å kutte i utgiftene på om man godtar at belastningen flyttes til individet.
Sverige har allerede gjort det noen mener at Norge også bør gjøre: kutte i offentlige overføringer til syke og arbeidsuføre. Fra 1980 til 2023 reduserte den svenske staten utgiftene til syke og mennesker med funksjonsnedsettelser fra seks til to prosent av BNP. I Norge har oppmerksomheten vært rettet mot at svenskene har karensdag og kun får 80 prosent lønn ved sykdom. Mindre kjent er det at de også har et betydelig lavere tak for utbetaling. I 2025 var taket i Norge 780.960 for sykepenger og 515.433 for uføretrygd (NOK), mens det i Sverige var 456.250 for sykepenger og 285.327 for uføretrygd (SEK).
Hver gang det økonomiske sikkerhetsnettet ved sykdom belyses skikkelig, kommer det fram at det også er store forskjeller mellom ulike arbeidstakere ved sykdom. Mange i Norge har tariffavtaler og forsikringer som sikrer rettigheter langt utover det nasjonale lovverket. I vårens streiker for å tariffeste forskuttering av sykelønn, var LOs krav at lavtlønte arbeidstakere bør få det samme sikkerhetsnettet som de fleste høytlønte yrker allerede har sine avtaler. Tariffavtalene er viktige for å kjempe fram nye rettigheter. Det var all grunn til å støtte streikene. Samtidig er også verdt å minne om at også arbeidsgiverne både i offentlig og privat sektor kan ta omkamper på tariffavtalene, særlig dersom lovverket endres.
Det er også avgjørende å være oppmerksom på hvordan store rettighetstap kan skje helt uten endringer av de økonomiske kompensasjonene, men gjennom innstramminger av selve ordningene. Fra 2004 til 2024 gikk andelen av den svenske befolkningen som mottok uføretrygd ned fra 9,6 til 3,5 prosent. Nedgangen tilskrives lovendringer i 2008 med innføring av den såkalte «rehabiliteringskjedjan» der den sykes arbeidsevne vurderes opp mot ethvert arbeid etter 90, 180 og 365 dager. Dersom man teoretisk sett kan jobbe i en teoretisk eksisterende jobb, mister man retten til uføretrygd. Begrunnelsene for innføringen likner argumentene for den norske arbeidsavklaringspenge/AAP-ordningen, men svenskene har altså gått betydelig hardere til verks. Med et lite unntak for Solberg-regjeringens innføring av karensår i AAP, altså et helt år uten inntektssikring for langtidssyke i Norge.
Det er mange effektive måter å kutte i utgiftene på om man godtar at belastningen flyttes fra fellesskapet til individet. Det er likevel ingenting som tyder på at disse kuttene får flere i jobb. Sysselsettingsgraden i Norge og Sverige i 2025 var på henholdsvis 69,6 og 69,0 prosent – altså litt høyere i Norge. Samme år var arbeidsledigheten omtrent dobbelt så høy i Sverige. Der søkte 8,8 prosent jobb uten å få det, mot 4,5 prosent i Norge. Påstanden om at jo mer «det lønner seg å jobbe» desto flere vil komme i jobb, viser seg altså å være helt feil. Sverige straffer sine syke betydelig hardere økonomisk, men har litt færre i jobb og betydelig flere arbeidsledige.
Skal man vinne fram i en politisk sak, må man først vinne fram med hvilket problem som skal løses. Dette kalles problemformuleringsprivilegiet. Siden innføringen av lov om sykelønn i 1978 er problemformuleringen rundt omfordelingen fra friske til syke snudd på hodet. Høyres Jo Benkow sa da at: «Den nye sykelønnsordning bygger på sosialpolitiske målsettinger som det lenge har vært tverrpolitisk enighet om, nemlig å gi alle som lever av sitt arbeid full dekning for inntektsbortfall når sykdom melder seg. Det er et ideologisk uomtvistelig mål som vi nå er i ferd med å realisere.»
For dagens Arbeiderparti-regjering, med helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i spissen, er problemet med sykefraværet at det koster for mye penger og at vi trenger flere i jobb. Her er det nærmest umulig å skille Arbeiderpartiets argumenter fra høyresidens. For selv om Ap har lovet å ikke endre kompensasjonsnivået (noe Høyre også har gjort), er Ap-regjeringen ivrig etter å strupe tilgangen til ordningene. Det hjelper ikke med 100 prosent lønn ved sykdom dersom sykdommen din underkjennes av NAV eller arbeidsgiver, ikke passer inn i regjeringens nye standarder for lengde og gradering, eller stanger i forslagene om strengere medvirknings-, aktivitets- og tilretteleggingsplikt. I sistnevnte forslag vil regjeringen stramme inn plikten til å utføre annet arbeid, gi arbeidsgiver mer makt, svekke arbeidstakernes rettsvern og sanksjonere brudd med å frata folk sykepenger.
Dagens sykelønnsdebatter handler for lite om hvordan samfunnet skal bistå de syke og for mye om statens påståtte behov. Men staten, det er oss. Hvis vi ønsker å sikre felles trygghet ved sykdom, må vi ta et grunnleggende oppgjør med de rådende mytene om at vi ikke har råd og at årsaken til at folk ikke jobber når de er syke er at de får økonomisk støtte. En god start er å sette seg inn i de svenske erfaringene fra 2000-tallet, hente fram igjen argumentene fra velferdsstatens utbyggingsfase og minne hverandre om at vi har vunnet dette før og skal gjøre det igjen.
Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 15.6.2026