Verden er på vei mot en økologisk katastrofe. Klimakrisen er høyst reell, og et resultat av deregulerte markeder, overproduksjon og manglende regional kontroll over naturressursene. Klimakrisen er også en fordelingskrise – de som vinner på det stadig økende forbruket er kapitaleierne, og det er de mest bemidlede som slipper billigst unna en økologisk katastrofe.
Veien ut av klimakrisen er derfor i høyeste grad et spørsmål om fordeling og folkestyre. En klimapolitikk som ikke også utjevner de økonomiske og sosiale forskjellene både nasjonalt og internasjonalt, vil ikke kunne være bærekraftig. Dette fordrer lokal selvbestemmelsene over naturressurser, en omfordelende skatte- og avgiftspolitikk, og sterkere regulering av markedet.
