Innholdsfortegnelse
- Barnevern som butikk
- PBL tyr til dårlig skjulte trusler for å hindre endringer i pensjonstilskuddet
- Venstresidens humanistiske tradisjoner
- COVID: Bekjempelse av pandemien trenger nye grep
- Kommersiell velferd og distriktene
|
|
1. Barnevern som butikk
Barns livsvilkår skal ikke reduseres til varer på et marked. Barnevernet er gitt myndighet til å foreta inngripende tiltak til beste for barn i familier i krise. De driver offentlig myndighetsutøvelse på vegne av felleskapet. Likevel har myndighetene over år lagt til rette for at det har utviklet seg et marked for kjøp og salg av tjenester til nettopp barnevernet. Denne utviklingen skal nå snus.Dette skriver Mette Nord, leder Fagforbundet, Mimmi Kvisvik, leder Fellesorganisasjonen, Asbjørn Sagstad, Ideelt Barnevernsforum, Silje Marie Bergh Sveum, leder Landsforeningen for barnevernsbarn og Linn Herning, daglig leder For velferdsstaten, i et innlegg som stod på trykk i Dagsavisen 03.02.22.I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil sørge for bemanning og finansiering av barnevernsreformen som trådte i kraft ved årsskiftet. Regjeringen vil også gradvis fase ut store kommersielle aktører innen barnevernet. I statsbudsjettet 2023 må regjeringen vise at den mener alvor, skriver innleggsforfatterne. Vi bretter nå opp ermene for å bidra i denne viktige snuoperasjonen for barnevernet, og forventer at regjeringen stiller opp som lovet. En viktig anledning til å realisere Hurdalsplattformens lovnader er en solid omstillingspott til barnevernet i statsbudsjettet for 2023.
|
|
|
2. PBL tyr til dårlig skjulte trusler for å hindre endringer i pensjonstilskuddet
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er kontrollert av de store kommersielle aktørene i barnehagesektoren. PBLs holdning til finansiering av pensjon for private barnehager, er et eksempel som viser dette tydelig. PBL motsetter seg alle forslag til endring av finansieringsordningen, selv om det lenge har vært klart at dagens påslagsordning er lite treffsikker. Mens mange mindre barnehager har hatt større utgifter enn det flate påslaget dekker, har de store kommersielle kjedene blitt vesentlig overkompensert.
PBL mener likevel at både kutt i påslaget og å innføre en ny ordning med kostnadsdekning vil være negativt. PBL bruker som argument at en fortsatt overkompensasjon er nødvendig for at de selv skal ha et insentiv til å bruke ressurser på «å presse ned prisene på forsikringspremiene». For velferdsstatens Elin Skrede skriver om dette i et innlegg i Utdanningsnytt. Skrede mener det er vanskelig å følge PBLs argumentasjon og at dette egentlig handler om å fortsatt sikre sine kommersielle medlemmer gode fortjenestemuligheter på fellesskapets regning.
I et tilsvar skriver PBL at deres motvilje handler om likeverdig behandling og helheten i finansieringen av private barnehager. Til det svarer Skrede at dette er vikarierende motiver, gitt at hovedargumentet PBL selv fremsetter mot å innføre endringer, er sin egen (manglende) vilje til å fremforhandle «gode og billige avtaler» dersom private barnehager «bare» får dekket sine faktiske kostnader til pensjon. PBL bør benytte sin forhandlingsstyrke på en positiv måte, framfor til å forsøke å bedrive utpressing av myndigheter og beslutningstakere, mener Skrede.
|
|
|
3. Venstresidens humanistiske tradisjoner
I en kommentar med tittel Menneskeverdet oppfordret Linn Herning før jul til en dyp romjulsrefleksjon over hvilke verdier og tradisjoner politikk springer ut av. Hun henviser til Nina Bjørks tekster om den menneskelige kroppen som utgangspunkt for politisk refleksjon og kritikk av kapitalismen. Herning avslutter:
«Det ligger dypt humanistiske tradisjoner på venstresiden, men i dag er de i liten grad uttalt. Systemer som demokratiet, der alles stemme skal telle lik, velferdsstaten der man får etter behov, eller arbeidsmiljøloven som gir arbeidstakere rettigheter, kommer fra helt andre rotsystemer enn kapitalismen. Kall det sosialisme, sosialdemokrati, økohumanisme eller hva du vil. Vi trenger sårt å legge til grunn et politisk uttalt verdisystem. Så får vi heller leve med at det i hverdagen vil være små skritt og kompromisser, lang avstand mellom liv og lære, og store uenigheter om fart og virkemidler. Heller det, enn politikk uten retning.»
Teksten oppfordrer til å tenke grunnleggende om politikkens rolle i samfunnet. Hele kommentaren, som stod på trykk i Klassekampen 21.12.2021, kan leses her på våre hjemmesider.
|
|
4. COVID: Bekjempelse av pandemien trenger nye grep
Det er store globale forskjeller i hvilken mulighet land har til å håndtere pandemien. Kjøpesterke land vaksinerer sine innbyggere med tredje og fjerde dose vaksine og har tilgang til utstyr, behandlingsmedisiner og tester. Mange fattige land har ikke det, og har fortsatt lav vaksinasjonsgrad. Pandemien har derfor aktualisert politikken rundt immaterielle rettigheter og TRIPS-regelverket for patenter i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Den enorme ulikheten i den internasjonale distribusjonen av vaksiner er ikke bare et spørsmål om deling og bistand. Det er også et spørsmål om å la utviklingslandene selv produsere vaksiner og nødvendig utstyr slik at de ikke må vente bakerst i køen. Utviklingen av vaksiner og medisiner som nå bekjemper Covid-19 er i hovedsak gjort og finansiert av offentlige institusjoner og personell. Likevel er farmasøytisk industri gitt monopoler som hindrer tilstrekkelig produksjon og tilgang i alle land.
India og Sør-Afrika tok initiativ (2. oktober 20) til en såkalt waiver (unntak) fra immaterielle rettigheter på COVID-19 produkter. Norge er sentral i dette arbeidet gjennom sitt lederskap i TRIPS-rådet i WTO, men motsatte seg under Solberg-regjeringen forslaget fra India og Sør-Afrika. Tradisjonelt har Norge derimot støttet de fattigste landa i slike situasjoner, f.eks. i HIV/AIDS-bølgen på begynnelsen av 2000-tallet. Det er en forventning i det norske sivilsamfunnet om at den nye regjeringen følger opp denne tradisjonelle norske linjen og dermed bryter med Solberg – regjeringens politikk på dette området. Styremedlemmene i Handelskampanjen For velferdsstatens Helene Bank og Fagforbundets Rolv Rynning Hanssen har fremmet en uttalelse, sammen med en appell fra Handelskampanjens generalsekretær Anniken Storbakk.
Handelskampanjen som representerer 16 medlemsorganisasjoner har også sendt et brev til Utenriksminister Anniken Huitfeldt hvor de spør: Har norske forhandlere i WTO fått en klar instruks om å støtte et forslag om en TRIPS waiver for vaksiner? På Stortinget skal Utenrikskomiteen behandle et representantforslag om tilgang på vaksiner, medisiner, medisinsk utstyr og medisinsk teknologi i kampen mot covid- pandemien. Forslaget er fremmet av SV og ber blant annet regjeringen støtte India og Sør-Afrikas forslag i WTO. For å øke produksjon og tilgang på vaksiner, testutstyr, medisiner og medisinsk utstyr – uten vilkår eller krav om motytelser. Forslaget ber også regjeringen støtte en revisjon av det globale rammeverket for immaterielle rettigheter for framtidige pandemier.
|
5. Kommersiell velferd og distriktene
Høsten 2021 spredde NHO i en rekke lokalaviser innlegget «Kommersielle helseaktørers viktige rolle i distriktene». «Det er distriktskommuner som vil rammes hardest av en eventuell utfasing av private helse- og omsorgsbedrifter», er NHOs budskap. Bakgrunnen er en rapport NHO Service og Handel har bestilt av analysebyrået Menon Economics.
For velferdsstaten skrev i Nationen at Menon Economics sin rapport ikke rettferdiggjør NHOs påstander (omtalt i nyhetsbrev 9/2021). I sitt svarinnlegg bekreftet Menon Economics at de har brukt en kreativ metode for å komme fram til konklusjonen. For velferdsstaten svarte på dette i innlegget Demokratisk velferd, der Cathrine S. Amundsen blant annet skriver:Menon Economics har levert en rapport, som svarer på den bestillingen NHO har betalt for. Det kan ingen klandre dem for. Derfor var også mitt innlegg rettet til oppdragsgiveren, NHO. NHOs bestilling er nemlig egnet til å gi et skjevt bilde av velferden vår. Ved å kun se på fordelingen innenfor det private markedet, men helt overse volumet/omfanget eller kommunenes egen drift av velferdstjenester, har NHO fått et grunnlag for krigstyper i landets aviser.
En bredere analyse enn den NHO har bestilt, vil vise at ingen, heller ikke distriktene, er truet av regjeringens målsetting i Hurdalsplattformen om å kraftig redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden. Eller regjeringens mål om at et strengt regelverk skal sørge for at drift av offentlig finansierte velferdstjenester ikke er attraktivt for kommersielle konserner, og sikre bedre demokratisk styring og kontroll. Snarere tvert imot.
|
|
|
| For velferdsstatens personvernspolicy for nyhetsbrev og annen informasjon kan leses på våre hjemmesider. |
|
|
|
|
|
|
