Barnevern som butikk

Skrevet av Mette Nord, leder Fagforbundet, Mimmi Kvisvik, leder Fellesorganisasjonen, Asbjørn Sagstad, Ideelt Barnevernsforum, Silje Marie Bergh Sveum, leder Landsforeningen for barnevernsbarn, Linn Herning, daglig leder For velferdsstaten. Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 03.02.22

Barns livsvilkår skal ikke reduseres til varer på et marked. Barnevernet er gitt myndighet til å foreta inngripende tiltak til beste for barn i familier i krise. De driver offentlig myndighetsutøvelse på vegne av felleskapet. Likevel har myndighetene over år lagt til rette for at det har utviklet seg et marked for kjøp og salg av tjenester til nettopp barnevernet. Denne utviklingen skal nå snus.

Vi vil være med på å utvikle et barnevern der barnas behov for helhetlige tjenester settes i sentrum. Vi trenger et forebyggende og helhetstenkende barnevern. Da må vi ut av dagens markedsmodeller og over til et barnevern drevet av det offentlige i samarbeid med ideelle aktører uten fortjenestemotiv og konkurransehensyn.

Det store innslaget av kommersielle bedrifter utfordrer hensynet til barn og familiers rettsikkerhet, kravene til offentlig myndighetsutøvelse, offentlig kontroll med bruk av ressurser, tjenestenes kvalitet, arbeidsvilkår for ansatte og mulighet for gode samarbeid på tvers. Dagens markedsmodell påvirker hele barnevernet, også den delen det offentlige driver selv og det ideelle barnevernet som må tilpasse seg konkurransen.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil sørge for bemanning og finansiering av barnevernsreformen som trådte i kraft ved årsskiftet. Regjeringen vil også gradvis fase ut store kommersielle aktører innen barnevernet. I statsbudsjettet 2023 må regjeringen vise at den mener alvor.

Kommunalt og statlig barnevern må gis en reell mulighet til å oppnå målsettingene. Overgangsperioden der markedssystemet fases ut, og et nytt system med fokus på forebygging, mer brukermedvirkning og tillitsbasert styring, bedre arbeidsvilkår og mindre byråkrati rigges opp, vil kreve økonomiske investeringer. En omstilling vil koste på kort sikt, men kan gi store gevinster for barn, familier og samfunnet på lengre sikt.

Et uttalt mål med barnevernsreformen er forebygging. Den store testen på om Norge har et godt barnevern er hvordan det går med barnebefolkningen i et generasjonsperspektiv. Skal barnevernsreformen bli en oppvekstreform må langsiktighet, tverrfaglighet og lokalsamfunnet rundt familiene være i front i den politiske tenkningen. Barnevern i et samfunnsperspektiv må styrke fellesskapet rundt familiene og se at et godt barnevern er en samfunnsinvestering. Satsning på forebygging krever en annen økonomisk tenkning enn markedssystemets fokus på pris og konkurranse. Kortsiktig bedriftsøkonomi må erstattes av langsiktig samfunnsøkonomi.

Det kommersielle barnevernet innebærer store overføringer fra det offentlige og et kostnadskrevende markedsbyråkrati. I dag går milliarder ut til kjøp hos kommersielle selskap. Enkelte tjenester har blitt svært kostbare. De økte kostnadene må ses i sammenheng med at det offentlige for enkelte tjenester, har redusert egen kapasitet så mye at de er avhengige av kjøpene og de kommersielle aktørene styrer dermed prisene. Lykkes målsettingene om bedre forebygging, kan kostnader reduseres. Samlet sett betyr dette at barnevernet på sikt ikke nødvendigvis vil være dyrere, men kan bli i bedre stand til å ivareta barna.

Når barnevernet svikter går det igjen i rapportene at det er den sammensatte innsatsen som svikter. Når hjelpetiltakene ikke treffer så er det ofte en fellesnevner at de ikke har vært tilstrekkelige til også å favne familiens helhetlige sosiale situasjon. Samarbeidet med skole, barnehage, helsetjenesten og NAV blir avgjørende. Bedre samhandling er avgjørende. Det krever en modell uten forretningshemmeligheter og konkurransehensyn.

Markedsløsninger fører også til standardisering av tjenestene. En av årsakene til dette er at det offentlige søker å prise og kontrollere tjenestene. Det på tross av at det ikke finnes allment aksepterte kriterier for definering og måling av kvalitet i barnevernet. Barn som gis hjelp i institusjonsbarnevernet såkalt målgruppedifferensieres i kategorier. Problemet er at vi mennesker sjelden passer inn i store kategorier og at vi forandrer oss over tid. I barnevernet er det vanskelig, kanskje umulig, å på forhånd spesifisere hva behovene er og vil bli.
Kompleksiteten i barn og familiers behov gjør det krevende å utforme gode kontrakter med godt offentlig innsyn. Barneombudet, barn og ungdom med barnevernserfaring og ansatte, er blant de som har påpekt over år at målgruppedifferensieringen ikke fungerer.

Barn og unge i barnevernet trenger kontinuitet og stabilitet, og trygge voksne med god fagkompetanse. Anbudskonkurransene i institusjonsbarnevernet er stort sett organisert med 4 +1 +1 år. I tillegg foretas mange enkeltkjøp. Denne organiseringen er en utfordring for stabilitet for barn og ansatte og etablering av gode samarbeidsrutiner opp imot andre instanser. Innsatsen må rettes inn mot avkommersialisering, styrking av det offentlige tilbudet og utvikling av modeller for langsiktige samarbeid med ideelle aktører. Barnevernet må bli en viktigere del av samspillet i lokalsamfunnene rundt forebygging, sammen med barnehage, skole, helsetjenestene, Nav, organisasjonsliv og frivillighet.

Barnevernet og helsetjenesten må utvikle et sømløst samarbeid og retten til helsehjelp må sikres. Fagutviklingen må skje tettere på tjenesteutøvelsen, og hjelpetiltakene bli bredere. Samhandling må ikke hindres av økonomisk organisering som er til hinder for samarbeid.
Barnevern skal være et samfunnsansvar og ikke et marked.

Vi bretter nå opp ermene for å bidra i denne viktige snuoperasjonen for barnevernet, og forventer at regjeringen stiller opp som lovet. En viktig anledning til å realisere Hurdalsplattformens lovnader er en solid omstillingspott til barnevernet i statsbudsjettet for 2023.

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.