Kronikk | Har regjeringen abdisert?
Regjeringen overser nå at privatisering til profittsøkende aktører i barnevernet truer kontrollen med kvalitet og kostnader, samtidig som det øker risikoen for kriminalitet, skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen i Klassekampen.
Sentraliserte innkjøp og forsterkede politiattester, som regjeringen foreslår, blir bare justeringer på et markedsretta system som ikke fungerer, mener hun. Sentraliserte innkjøp og færre aktører kan kanskje bidra til å svekke muligheten for organisert kriminalitet, men vil sannsynligvis også styrke de dominerende kommersielle storkonsernene.
Kommentar | Har forvaltningen mistet kontrollen over barnevernet?
I det statlige barnevernet virker det som om forvaltningen ikke bare har mistet kontrollen, men at de heller ikke har ambisjoner om å gjenvinne den, skriver For velferdsstatens Linn Herning.
De takker og bukker til invitasjoner fra NHO Geneo, de kommersielle velferdsaktørenes interesseorganisasjon, som skamløst serverer tiltak for kontroll av seg selv. Det trengs et oppgjør med forvaltningens naivitet ovenfor, dialog med og tillitt til de kommersielle aktørene, skriver Herning
Kronikk | Når er det nok svikt i barnevernet?
Nyheten om at 16 barnevernsaktører på Østlandet er tilknyttet kriminelle aktører er sjokkerende, men det er en varslet katastrofe. Allerede i 2016 advarte A-krimsentrene om at kriminelle som var kastet ut av byggebransjen dukket opp i barnevernet, skriver Cathrine S. Amundsen, nestleder i For velferdsstaten.
Sentrene mente det var såpass mange tilfeller at de kalte det en trend. Alle regjeringer har altså i minst 10 år visst at kontrollen med de private aktørene i barnevernet er et problem. Det mangler ikke dokumentasjon på at at myndighetene ikke klarer å kontrollere privatiserte barnevernstjenester, det som mangler er vilje til å gjøre noe med det.
Kronikk | Privatisering i hjemmesykepleien: dyrt og ufritt
Styringspartiene i Kristiansand vil innføre brukervalg i hjemmesykepleien, til en ekstrakostnad på minst 12 millioner kroner.
Det de eldre og syke kan velge, er om det er kommunen eller det ene selskapet kommunen gir kontrakt, som skal utføre den eksakt samme tjenesten. Det er altså ingen valgfrihet på tjenestens innhold, med mindre brukerne selv betaler for tilleggstjenester. Dette «frie» valget av utfører vil også opphøre for de som ikke vil eller er i stand til å velge. De såkalte ikke-velgerne, skal nemlig direktetildeles den private aktøren fram til den har oppnådd 10 prosent av alle som trenger hjemmesykepleie, skriver Cathrine S. Amundsen.