Kommentar: Interessekamp
Den 29. august leverte Avkommersialiseringsutvalget sin hovedutredning NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester. For velferdsstatens Linn Herning har vært medlem av utvalget. Hun kommenterer utredningen og fremhever flertallets hovedkonklusjoner i en kommentar i Klassekampen:
«Når næringsinteresser og en samlet høyreside ber på sine knær om at en offentlig utredning om fellesskapets velferdstjenester skal kastes ulest i søpla, bør alle som vil forsvare en solidarisk velferdsmodell lytte – og gjøre det motsatte.»
Rapport: Avkommersialiseringsutvalgets utredninger
Avkommersialiseringsutvalget, også kalt Støstad- og nullprofitt-utvalget, har en egen hjemmeside. Der finner du utvalgets mandat og sammensetning, samt utvalgets to utredninger: Delrapporten NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører (31. januar 2024), og hovedrapporten NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester (29. august 2024).
NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører
NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester
Debatt: Avkommersialiseringsutvalgets flertall
Avkommersialiseringsutvalget leverte en samlet rapport, med unntak av et mindretall på to av 11. Utvalgets mindretall, NHO og PBL, skrev særmerknad mot alt fra mandat til konklusjoner. De kommersielle aktørene har selvfølgelig ikke ønsket dette utvalgsarbeidet velkommen og ikke overraskende utløste utvalgets hovedutredning en strøm av debattinnlegg som forsøkte å undergrave og feilinformere om flertallets konklusjoner. For velferdsstaten har her samlet de gode svarinnleggene som er kommet fra ulike medlemmer av utvalgets flertall.
Innlegg: Ja, la oss bygge på fakta: Ny barnehagelov må sette barna først
Uenighet om hvem som skal sitte igjen med gevinsten fra den offentlige finansieringen av barnehagene, handler om hvem du står til tjeneste for. Nestleder i For velferdsstaten, Cathrine S. Amundsen, svarer Læringsverkstedet på Altinget.
Notatserie om salg og tilbakeleie: Drammen
Som tidligere omtalt har For velferdsstaten nå startet et arbeid med å se konkret på de fire store kjedenes salg av barnehageeiendommer i ulike kommuner, og hvordan salg og tilbakeleie slår ut på barnehagenivå. Sist ut er Drammen kommune. I Drammen ser vi det samme mønsteret som i andre kommuner: husleienivået i kjedebarnehager med salg og tilbakeleie-avtaler er vesentlig høyere enn i private barnehager uten slike avtaler. Generelt har også kjedene og tilbakeleie-barnehagene personalkostnader og bemanning lavere enn snittet.