Usanne påstander om avkommersialisering av vår felles velferd bør ikke få feste seg.
Når næringsinteresser og en samlet høyreside ber på sine knær om at en offentlig utredning om fellesskapets velferdstjenester skal kastes ulest i søpla, bør alle som vil forsvare en solidarisk velferdsmodell lytte – og gjøre det motsatte.
Avkommersialiseringsutvalget, der jeg var medlem, har levert på oppdraget å utrede hvordan ideelle aktører innen offentlig finansierte velferdstjenester kan skilles fra kommersielle aktører, og hvordan de kommersielle kan fases ut eller reguleres strengere. Vi har også drøftet konsekvenser, fordeler og ulemper med ulike tiltak og modeller. Med to grundige utredninger (NOU 2024:1 og NOU 2024:17), der det var full enighet om den første, er verktøykassa for politikere som vil dette nå rimelig velutstyrt.
Vårt arbeid bygger på kunnskap om pengestrømmer, lønnsomhet og effekter av kommersielle og ideelle leverandører i velferdstjenestene fra NOU 2020:13. Solberg-regjeringen begrenset der mandatet slik at utvalget kun fikk vurdere hvordan bruken av private kan gjøres mer effektivt. Påstandene fra høyresiden om at Avkommersialiseringsutvalget fikk et helt spesielt ideologisk eller politisk mandat, faller mot dette bakteppet. Men i debatt om privatisering og kommersialisering av velferd, bør man huske at propagandistens leveregel er at en løgn som gjentas ofte nok fort kan bli en sannhet.
For at myter ikke skal få feste seg, må vi delta i polemikken. Samtidig må vi ikke la oss stoppe der. Her er derfor en forkortet versjon av flertallets (9 av 11 medlemmer) vurderinger og hovedbudskap:
1. Utfasing av kommersielle er mulig. Det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å utfase kommersielle velferdstilbydere, hvis det er politisk vilje til det.
2. Tjenesteleverandør har betydning. Velferdstjenestenes samfunnsfunksjon og særtrekk gjør at markedstenkning og konkurranse som regel ikke er egnet. En grunnleggende utfordring med kommersielle aktører er at de kan utnytte til eget formål vanskeligheten med å måle og verifisere kvaliteten i tilbudene.
3. En realistisk og forpliktende strategi for å prioritere ideelle. Gjentatte politiske intensjoner om å øke andelen ideelle aktører ser ut til å ha hatt liten effekt. Utvalget har derfor konkrete forslag for å styrke ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester.
4. Behov for nyansert kvalitetsforståelse. En faglig basert og nyansert tilnærming til kvalitet er avgjørende for å sikre at velferdstjenestene leverer på bredden av sitt samfunnsmandat. Utvalget vil advare mot at velferdstjenestenes kvalitet reduseres til enkle kvalitetsindikatorer og brukerundersøkelser.
5. Brukervalg er ikke alltid et gode. Det er viktig å skille mellom brukervalg og brukermedvirkning. Den enkeltes opplevde nytte ved brukervalg, som vil variere betydelig, må veies mot hensynet til at fellesskapets velferdstjenester skal bidra til utjevning.
6. Økt reguleringsbehov utfordrer profesjonell fleksibilitet. Bruk av kommersielle aktører har også påvirket rammene for offentlig drift ved at den økte styrings- og kontrollbyrden har smittet over på tjenestene utført i offentlig egenregi. Videreutvikling av samarbeidsmodeller der tjenestenes samfunnsfunksjon, brukerne og fagligheten settes i sentrum, basert på tillit og åpenhet, vil være et alternativ til stadig strengere regulering og standardisering.
7. Fare for en mer todelt velferd. Fellesskapets velferdstjenester bygger på at alle sosiale grupper skal ha rett til like gode velferdstjenester etter behov, og at tilbudene ikke baseres på etterspørsel avhengig av økonomisk evne. Det er fare for en utvikling der kommersielle aktører blir viktige premissleverandører for utforming av offentlig finansierte velferdstjenester med et økt kunde- og markedsperspektiv. Den største risikoen ved bruk av kommersielle aktører i velferdstjenestene er etter utvalgets vurdering at dette på sikt vil lede til en mer todelt velferd og økt ulikhet.
Utvalgets mindretall, bestående av NHO og PBL, skrev særmerknad mot alt fra mandat til konklusjoner. Representantene deltok i hele arbeidet, men det nærmer seg vel tjenesteforsømmelse om de skulle gått god for en utredning om hvordan fase ut egne medlemsbedrifter. Dette er rendyrka interessekamp for dem. Mer interessant er det så se hvem som nå stiller opp i kampen for å styrke fellesskapets velferdstjenester. En usolidarisk velferdsmodell som øker forskjellene er dessverre mulig, også i Norge.
…
Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 24.9.2024
