- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

Nyhetsbrev 8/2021

Innholdsfortegnelse

  1. Ny regjering: ny politikk?
  2. Skal vi utfordre barnehageprofitten, må vi stille forberedt
  3. Privatiseringslokomotivet
  4. NHOs distriktoffensiv
  5. Privilegiets benk
  6. Uttalelse fra Rogalandskonferansen
1. Ny regjering: ny politikk?

14. oktober fikk Norge ny regjering, utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Den nye regjeringen regjerer på Hurdalsplattformen. Mindretallsregjeringen må sikre flertall i Stortinget. Store deler av fagbevegelsen mener regjeringen må søke flertall med SV for å bekjempe ulikhet og trygge velferdsstaten og arbeidslivet. Blant kravene fra LO var en politikk for opprydning i norsk arbeidsliv, reversering av usosiale kutt, et arbeidsliv med hele faste stillinger, og nei til privatisering og til økte klasseskiller.

Da Hurdalsplattformen ble lagt frem mente LO at regjeringserklæringen åpner for at kravene kan bli innfridd og at Norge nå har fått en regjering for vanlige arbeidsfolk. Hurdalsplattformen er likevel bare en start. Hurdalsplattformen åpner opp en mulighet til å forandre Norge, som ikke har vært mulig i Solberg-regjeringenes periode. Skal det bli mer enn en mulighet krever det hard politisk jobbing på hele den brede rødgrønne siden. Les mer her.

 

Se kildebildet
 

2. Skal vi utfordre barnehageprofitten, må vi stille forberedt

1. oktober var det høringsfrist på rapporten til Storberget-utvalget, om finansieringen av private barnehager. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) utgjorde alene mindretallet i utvalget og driver en massiv kampanje mot flertallsforslaget. Flertallet bestod av Fagforbundet, Utdanningsforbundet, KS og Virke.

PBL har siden utvalget ble lagt fram, virket mer opptatt av å spre desinformasjon om flertallets forslag enn å fremme sitt eget mindretallsforslag, skriver For velferdsstatens Elin Skrede i Utdanningsnytt (2.10). I innlegget påpeker hun også at PBL utnytter tilliten til både egne medlemsbarnehager, ansatte og foreldre. Det har ført til at mange har skrevet høringssvar mot flertallsforslaget basert på feilaktig informasjon fra PBL.

I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at de vil følge opp forslagene i Storberget-rapporten og stramme inn regelverket for de private barnehagene. Regjeringen vil stoppe veksten til de store kommersielle kjedene. For velferdsstatens Elin Skrede har i notat om PBL, beskrevet hvordan forrige rødgrønne regjering forsøkte å begrense profittmulighetene i barnehagesektoren. Den gangen ble regjeringen tvunget til retrett. PBLs koordinerte aksjoner med stenging av barnehager, var sterkt medvirkende til dette. Skal regjeringen lykkes med sine mål denne gangen, må de stille bedre forberedt. PBLs omfattende kampanje mot flertallet i Storberget-utvalget, gir en liten pekepinn på hva de kan vente seg dersom de utfordrer pengeinteressene i barnehagesektoren.

 

 

3. Privatiseringslokomotivet

Privatiseringslokomotivet, Solbergregjeringen, har gått av. Den nye regjeringen tar over en jernbanesektor der politikken har vært å privatisere så mye som mulig de siste åtte årene. Noe av det siste Solbergregjeringen rakk å gjøre var å behandle jernbanepakke IV i EØS-komiteen. Dette ble gjort i det tidsvakuumet som oppstår mellom et Stortingsvalg og tidspunktet hvor det nye Stortinget settes. Julie-Isabell Løvdal, rådgiver i For velferdsstaten hadde en kronikk på trykk i Klassekampen (23.09) om den avgåtte regjeringens siste forsøk på å gjøre sin omstridte jernbanepolitikk irreversibel. En politikk det nye stortingsflertallet er imot.

 

 

4. NHOs distriktsoffensiv

I valgkampen drev NHO kampanje for privatisering i kommunene. Kommunenes innkjøp av private tjenester i helse og omsorg har økt fra 12 til 20 milliarder kroner de siste fem årene. NHO ønsker at dette skal øke, men aner skjær i sjøen med den nye regjeringens målsetting om avkommersialisering av offentlig sektor. I oktober publiserte NHO Service og Handel rapporten «Ideelle og kommersielle aktører i helse- og omsorgssektoren», bestilt av konsulentselskapet Menon Economics.

«Distriktskommuner vil rammes hardt hvis de ikke får kjøpe hjelp fra private», er NHOs konklusjon. I rapporten står det imidlertid at: «andelen kommuner som ikke benytter private leverandører er klart høyere blant de minst sentrale kommunene, enn blant de mer sentrale kommunene.» NHOs påstand er begrunnet i at Menon Economics også skriver at blant de minst sentrale kommunene som kjøper tjenester fra private, så er andelen som kun kjøper fra kommersielle aktører, høyere enn blant mer sentrale kommuner. Statistikk kan som kjent leses på mange måter. En måte å se NHOs lesning på, er at de griper til et halmstrå. NHO frir til AP/Sp regjeringen som har en tydelig distriktsprofil.

Blant tjenestene kommunene kjøper av kommersielle selskap er særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Barnevernet er også en stor kunde av kommersielle tjenester. Markedet er skapt ved at staten har redusert egen kapasitet. I kombinasjon med statens tilbaketrekking fra egne ansvarsområder, har ulike reformer lagt stadig større oppgaver til kommunene, framfor fylker og stat. Nasjonale politikere har lagt til rette for økt kommunalt ansvar, samtidig som de har sørget for stram kommuneøkonomi og kommunene har store demografiske utfordringer. Staten har dermed skapt et lukrativt skattefinansiert marked for oppkjøpsfond og store kommersielle konsern.

Vi har lagt bak oss åtte år med høyrestyre og stram kommuneøkonomi, der bruken av kommersielle aktører har økt jevnt og trutt, mens ideelle aktører har sakket akterut på flere velferdsområder. Det er politisk styring, organisering og kommuneøkonomi, som avgjør hvordan velferdstjenestene blir drevet. Det nye stortingsflertallet må ikke la seg fange av NHOs kreative påfunn, men sørge for gode velferdstjenester i offentlig og ideell regi til folk over hele landet.

 

 

5. Privilegiets benk

Tullete enkeltsak eller systemkritikk? Det kommer an på øyet som ser, skrev daglig leder i For velferdsstaten, Linn Herning, i Klassekampen (12.10). Teksten handler om da Herning havnet på feil side i debatten om den såkalte rasistiske benken som foregikk høsten 2020. Benken det ble debatt rundt, var satt opp i Botanisk Hage til ære for Carl von Linné; svensk lege, zoolog og botaniker.

Linné er mest kjent for å være den moderne taksonomiens far og for å gi oss det formelle systematiske grunnlaget som all biologisk vitenskap bygger på. Men Linné anses også som rasebiologiens og den moderne rasismens far. Han brukte systemtenkningen han utviklet i botanikken til å gruppere mennesker inn i raser.

Kritikken mot Linnébenken handlet om at rasisme kontinuerlig preger samfunnet og skrives ut av historien. Lite illustrerer dette så tydelig som at et universitet lager en hyllest til Linné uten å omtale hans rolle som faglig referansepunkt for legitimering av slavehandel, kolonialisering og forsøk på å gjøre rasisme til vitenskap, skriver Herning. Les hele teksten her.

 

 

5. Uttalelse fra Rogalandskonferansen

Rogalandskonferansen, som arrangeres av LO i Stavanger og omegn, LO Kommune Rogaland og LO Stat, ble avholdt i Sandnes 22.-24. oktober med rundt 100 deltakere. Årets temaer var klima og industri, skole, jernbane og boligpolitikk. Lørdag formiddag var satt av til analyse og diskusjon om markedsliberalismen og dens alternativer, der For velferdsstatens Linn Herning deltok som debattleder. Rogalandskonferansen 2021 vedtok også uttalelsen Vi må finne alternativer til markedsliberalismen.