Dette mener aktørene om regjeringens nye friskolelov

For velferdsstaten har gjennomgått høringssvarene på regeringens nye friskolelov. De fleste mener at det ikke er behov for en endring av dagens privatskolelov. Det åpenbare unntaket er de kommersielle skolekjedene. Akademiet har til og med fått skrivehjelp av skatteplanleggingsadvokater.

Av Helene Bank

Høringssvarene til regjeringens forslag om ny privatskolelov viser at det er stor enighet i skole-Norge, med unntak for de kommersielle aktørene. I sine forarbeider til loven understreker også regjeringen den offentlige skolen som det sentrale i norsk skoleverk, samt at skolen ikke skal kunne ta utbytte eller drive annen kommersiell virksomhet. For øvrig er imidlertid høringsbrevet fra regjeringen et festskrift for private aktørers muligheter til å utvikle norsk skole (Bank, 2014). At Utdanningsdirektoratet ser seg nødt til å skrive 45 sider med presiseringer og advarsler, kan tyde på at regjeringen har gjort et dårlig forarbeid.

Mange av de sentrale høringsinstansene har tatt regjeringen på ordet. De understreker at hvis skoleutvikling er målet, er det mye handlingsrom i offentlige skole under dagens regelverk. Alle, bortsett fra de kommersielle aktørene, støtter at norsk skole skal være ikke-kommersiell. Advarsler mot svenske tilstander går igjen, med et frislipp av private skoler som kan føre til økt segregering og kommersialisering, og at det offentlige mister mulighet for å planlegge og ta ansvar.

De store og toneangivende fagorganisasjonene som står midt i skolehverdagen (LO, UNIO, Utdanningsforbundet, SL, Tekna, Akademikerne), samt fagmiljøer som Pedagogisk institutt ved NTNU, er klarest i sin anbefaling til regjeringen: Det er ikke behov for å endre dagens privatskolelov. De formålene som regjeringen setter opp om mangfold, skoleutvikling, bedre yrkes- og naturfagopplæring er enten dårlig begrunnet eller vil beviselig ikke fungere etter hensikten. Det virker som om regjeringen vil sikre skoleutvikling og fleksibilitet gjennom de private, mens den offentlige skolen holdes i et stadig striktere måle-, teste- og kontrollregime, er kritikk som går igjen.

- Realfaggymnas løser ikke realfagsutfordringene i norsk skole og samfunn, skriver Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna). Det er den allmenne lærerkompetansen som er sentral. Tekna stiller seg også skeptisk til antakelsen om at flere private skoler gir mer valgfrihet og mangfold. De viser til økt segregering i land med mange private skoler, mens Finland har satset på den offentlige skole og lykkes godt med det.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter uttrykker også bekymring for et varslet frislipp av private skoler, og ber om at «profilskoler» i så fall må være svært tydelige alternativ. De advarer regjeringen om at elever og foresatte i liten grad klarer å ta informerte valg, og at når det slippes inn mange private skoler, slipper en også til privat sektors spilleregler i utdanningssystemet. Det er tilsvarende bekymring som får LO til å advare, at med et frislipp av private i utdanningssystemet, kan vi plutselig finne oss bundet av internasjonale frihandelsavtaler som EØS, WTO og TTIP (siste er en kontroversiell EU-USA-avtale som er under forhandling).

Mange høringsinstanser, deriblant de fleste fylkeskommuner, ønsker ikke å utvide godkjenningsgrunnlaget for private skoler. Flere understreker at det er betydelig fleksibilitet i dagens lovverk til å skape en mer dynamisk og eksperimenterende offentlig skole. I Sør-Trøndelag viser de til at privatskoleandelen allerede er oppe i 10 %, og ikke bør øke. De frykter segregering og sentralisering. Fylkesmannen i Buskerud advarer regjeringen mot uoversiktlige tilstander med tanke på tilsyn, sikkerhet og pengeflyt. De viser til eksempelet med Akademiet Drammen AS og Heltberg gymnas AS som er to ulike skoler, men som har samme eiere og som deler lærerressurser og lokaler.

Elevorganisasjonen (EO) og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) understreker begge at de ønsker skoleutvikling i den offentlige skolen og at dette ikke må nedprioriteres til fordel for private skoler. FUG understreker at regjeringens innovasjon «profilskole» ikke må være et skjul for andre motiv hos skoleeier. Elevorganisasjonen og flere andre aktører, som YS, viser til sårbarheten i yrkesutdanningen. De legger stor vekt på dagens fora for samarbeid innen yrkesutdanning, som de frykter vil bli svekket. EO ønsker også at fylkeskommunen skal ha vetorett mot å etablere nye private skoler, da det er fylkeskommunen som har det overordnete ansvaret for å sikre elevenes rettigheter til videregående opplæring.

Alle høringsinstansene (med unntak for de kommersielle aktørene) er enige om at alle midlene skal komme elevene til gode, og at det ikke skal være lov for eiere å ta ut verdier av skolen. De støtter intensjonen i regjeringens forsøk på presiseringer for å hindre dette. Mange viser til at en vil unngå svenske skoletilstander.

For velferdsstaten vil presisere at regjeringen gjennom hele sitt dokument bruker begrepet «utbytte» om forbudet mot å ta verdier ut av skolene. Om det er en tilsiktet endring av loven, der man går fra å forby alle former for privat profitt til kun å forby uttak av utbytte, framgår ikke. I teksten beskrives tiltakene som om det er all profitt som skal hindres, men som For velferdsstaten har omtalt tidligere, kan ordvalgene i denne sammenheng ha stor betydning. Hvorvidt regjeringen ønsker en videreføring av dagens altomfattende profittforbud eller en betydelig svekkelse av loven gjennom kun å forby «utbytte», vil bli avklart når regjeringens endelige forslag til lovtekst legges fram. Det ser ut til at de fleste høringssvarene responderer på en videreføring av dagens altomfattende forbud mot profitt. Likevel mener flere at det er stor fare for omgåelse og at det er viktig med tett tilsyn.

De kommersielle aktørene innen skole og oppvekst, og deres organisasjoner, utviser et syn på skole og utdanning som bekrefter hvorfor det trengs et strengt lovverk. Bransjeorganisasjonen Norske Fag- og Friskolers Landsforening (NFFL) er enig med regjeringens forslag i det meste, bortsett fra at de mener at det må være mer fleksibilitet for de private skolene å drive internhandel med nærstående selskap. Bergen Private Gymnas AS og Akademiet Bergen AS, som er en del av skolekonsernet Akademiet, som urettmessig har tatt verdier ut av skoler med offentlig støtte, har fått advokatfirmaet Steenstrup Stordrange til å skrive sin høringsuttalelse. Steenstrup Stordrange er et av de fremste advokatfirmaene innen skatteplanlegging i private selskaper. Steenstrup Stordrange mener at dagens regelverk gir en uoversiktlig rettstilstand og at både dagens privatskolelov og regjeringens nye forslag gir rom for tolkning når det gjelder hvilke begrensninger som gjelder for handel med nærstående selskaper. Akademiet/Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange påstår også at hvis skoleselskapene kan drive andre selskaper kommersielt, så vil forretningsdriften komme elevene til gode gjennom lavere pris. Når et kommersielt skoleselskap, som allerede er tatt i å trikse seg unna dagens strenge kontroll med offentlige skoletilskudd, hyrer inn landets fremste skatteplanleggerne til å skrive høringsuttalelse, kan vi være rimelig sikker på at disse skolene fortsatt vil utfordre og utnytte ethvert smutthull i lovverket.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har også engasjert seg i den nye «Friskoleloven». Bransjeorganisasjonen mener at hvis skolen skal blomstre, slik barnehagene gjør det, må en lage en konkurransenøytral friskolelov på samme måte som innen barnehagene. PBL mener at det ikke skal legges begrensninger for annen kommersiell virksomhet knyttet til de private skolene eller deres eiere. Forbud mot utbytte er meningsløs, da skolesektoren i så fall fortsatt vil være eneste sektor med slike regler. Likere regler innen hele utdanningssektoren vil være et formål, mener PBL.

For velferdsstaten mener det er gode grunner til å avvise de foreslåtte, omfattende endringer av dagens privatskolelov. Den eneste endringen som trengs, og som flere av høringsuttalelsene også påpeker, er at «religion» erstattes med «livssyn» som grunnlag for etablering av alternative skoler. Dersom regjeringa, på tross av massiv motstand, får flertall for sine forslag om i realiteten å åpne for kommersielle aktører innen skolesektoren, bør opposisjonen si klart fra om at loven vil bli endret ved et eventuelt nytt flertall i 2017. En slik melding allerede nå vil faktisk ha forebyggende virkning, på den måten at kommersielle aktører vil være mer tilbakeholdende på grunn av økt framtidig risiko.

 

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit