Legger New public management i graven

Richard Hood, forskeren som i 1991 lanserte betegnelsen «New public management» (NPM), har nå evaluert effekten av de engelske markedsreformene. I en ny bok konstaterer han at hvis målet var billige og bedre løsninger, da har reformene mislyktes.

Helene Bank, For velferdsstaten

Samtidig med at Margareth Thatcher privatiserte offentlig sektor og dramatisk svekket organisering i arbeidslivet i Storbritannia på 1980-tallet, satte hennes regjering også i verk omfattende reformer i den resterende delen av offentlig sektor. Det uttalte målet var å effektivisere og kutte kostnader.

Reformene kom i ulik rekkefølge og form i ulike sektorer. Likevel var det store likhetstrekk: Markedsretting, styringsreformer inspirert av privat sektor og standardisert masseproduksjon. Forskeren Christoffer Hood ga i 1991 disse reformene en felles betegnelse: New public management (NPM).

Nå har Hood og kollegaen Ruth Dixon evaluert reformene. Resultatet foreligger i boka A Government that Works Better and Costs Less? Der går de detaljert inn i tredve års erfaringer med NPM i England. Deres konklusjon er entydig: NPM har feilet i det uttalte målet om å skape mer effektivitet. Prisene for tjenestene har økt, selv om det er færre folk til å utføre de praktiske oppgavene. Professor Jacob Torfing ved Roskilde universitet i Danmark har karakterisert boka gjennom tittelen "Bombe under 30 års styringstænkning: Hood og Dixon legger New public management i graven". Forfatterne har også skrevet en kort engelsk oppsummering av sin bok.

Reformene foregikk ikke bare i England. Over hele verden har offentlig forvaltning blitt reformert i markedets bilde. Utskilling av offentlige virksomheter, delprivatiseringer, bestiller-utfører-modeller, fiktive brukervalg-ordninger og andre lekemarkeder har blitt etablert. Det har ført til en økning i administrasjon og administrativt ansatte. Hood og Dixon tar også privatisering og konkurranseutsetting med som en del av begrepet NPM. Økte utbetalinger til private aktører er en del av kostnadsdriverne. Måle- og dokumentasjonskravene er blitt så omfattende at de ansatte i førstelinja er fratatt sitt faglige skjønn, selv om skjønn er avgjørende for velferdsordninger og offentlig virksomhet. På tross av alle lovnader, det har vært svært vanskelig for forskerne å finne pålitelige data om lavere driftsutgifter og økt tjenestekvalitet. Tvert imot.

Likevel – og på tross av alle advarsler fra fagfolk, fagforeninger, brukere og forskere - fortsetter denne typen reformer med uforminsket styrke. Det er dypt bekymringsfullt at politikerne ikke ser ut til å søke kunnskap som kan fortelle om de er på rett kurs. For kunnskapen finnes!

I Sverige har utrederne Gunilla Ryd och Kerstin Eldh nylig (2016) også bidratt til å øke kunnskapen om virkningene av NPM gjennom rapporten Vi räknar minuter, vi räknar pinnar ... Till nytta för vem? De bekrefter Hood og Dixons funn. Samtidig har de lagt mer vekt på alternativer og konkrete erfaringer med å utvikle offentlig sektor på måter som bryter med NPM-ideologien. Rapporten er gitt ut av Nätverket för Gemensam Välfärd, Malmö.

For velferdsstaten har, sammen med fagforeninger i det offentlige, fagfolk og forskere, lenge engasjert seg i denne kampen med foredrag, publikasjoner og en nettbasert ressursside.

 

 

 

 

 

 

 

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit